It's Monday! What are you reading?

mandag 30. januar 2012

Jeg glemte visst å lage liste forrige mandag, men siden jeg ikke har fått lest noe særlig har det egentlig ikke noe å si. Det er stort sett andre ting som har stått i hodet på meg den siste tiden, mer om dette nederst :)


Bøker jeg leste forrige uke:
Adrian Tchaikovsky: The Scarab Path (ikke ferdig)

Bøker jeg anmeldte:
Ingen

Bøker jeg leser nå:
Adrian Tchaikovsky: The Scarab Path. Det er et eller annet merkelig med denne boken. Den er veldig, veldig bra, men det går veldig, veldig sakte. Jeg tror det er det at noe jeg har gått og håpet og ventet på i mesteparten av serien, fra midten av bok én faktisk, akkurat nå er i ferd med å skje. Jeg er nok litt redd for at akkurat den følelsen skal bli ødelagt når jeg leser videre, eller at resten av boken ikke lever opp til det. (Men jeg har da tjuvlest på omtaler, så jeg tviler på det er tilfelle.) Og i tillegg har jeg jo andre ting å tenke på.

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:
Adrian Tchaikovsky: The Scarab Path

Så over til det jeg nevnte på begynnelsen av innlegget. Jeg mener jeg har nevnt tidligere at jeg fant ut at instituttet mitt har utlyst tre stipendiatstillinger, og at jeg hadde tenkt å søke. Søknadsfristen er i morgen, og nå holder jeg på med siste finpussen av søknadspapirene. Det er mye - fremdriftsplan, prosjektplan, litteraturliste (nå på en og en halv side) og sammendrag av masteroppgaven, for ikke å nevne selve det uendelige søknadsskjemaet på Jobb Norge.

Nå begynner endelig ting å ta form, heldigvis. Jeg har fått tilbakemeldinger fra veileder på alle oversiktene og sammendragene, og det er langt fra så mye å rette på som jeg fryktet. Litt er det selvsagt, men ikke overveldende mye. Jeg sliter riktignok litt med å faktisk gjøre noe nå, siden jeg fikk et plutselig anfall av nerver (det gikk plutselig opp for meg at jeg faktisk søker stipendiatstilling, det er litt stort og skummelt), så jeg går litt rundt meg selv for øyeblikket.

Når jeg er ferdig skal jeg ta meg en høyst unødvendig tur på butikken, kjøpe meg noe digg og gjøre noe gøy resten av kvelden for å feire.

Ikke så mye lesing, men...

torsdag 26. januar 2012

...ganske så mye annet.

Det har blitt litt tamt med oppdateringer her på bloggen, og strengt tatt burde det ha forblitt tamt i noen timer til siden jeg er på jobb, men må man, så må man. (Selv om "må" er et relativt begrep i dette tilfellet)

I julen fant jeg ut at det er utlyst tre stipendiatstillinger på mitt institutt på UiB, og da bestemte jeg meg for å søke. Men ting gikk trått, mest fordi en prosjektomtale ikke akkurat er noe jeg har skrevet før (og de skal ha prosjektomtale, fremdriftsplan, litteraturliste, akademisk CV og enda noe mer jeg ikke husker), men også fordi jeg er så grådig god til å utsette ting, selv ting jeg virkelig vil. Men i dag. I dag sto jeg opp klokka sju, spiste frokost (et mirakel i seg selv, jeg er ikke noe frokostmenneske), gjorde litt tøy og bøy, og satte meg ned for å skrive ferdig. Nå er utkastet overlevert veilederen min, så håper jeg at det ikke er altfor mye å rette, og at jeg rekker fristen.


For å feire at jeg er ferdig med noe skal jeg unne meg noe godt i dag, og kanskje bestille meg et par bøker på Amazon (om jeg ikke får et anfall av vill fornuft og bestemmer meg for å lese ut de jeg har først). Så skal jeg sitte resten av dagen og høre på musikk og skrive bok.

Boken, ja. Jeg holder fortsatt på med den fra NaNoWriMo i fjor, og jeg kan ikke si at jeg er så veldig mye nærmere slutten enn jeg var for et par uker siden. Uforutsette ting har en tendens til å skje, ikke bare en ting her og en ting der, men overraskelser i bøtter og spann, noe jeg IKKE er vant til når jeg skriver. Kanskje jeg endelig har funnet noe jeg liker å skrive. Write or Die har utrettet mirakler, tror jeg.

Nei, nå har jeg brukt litt vel lang tid, så nå må jeg jobbe.

Kat Richardson samleomtale: Greywalker-serien

torsdag 12. januar 2012

I flere uker har jeg gått og tenkt på hvilken bok jeg skal skrive om her på bloggen først. Først tenkte jeg på Patrick Rothfuss sin The Wise Man’s Fear, men jeg fikk det liksom ikke til. Så vurderte jeg Dresden files, siden jeg ikke har skrevet om noen av bøkene etter bok 4 – men nå begynner det jo å bli en stund siden jeg leste dem, og vil gjerne ha lest dem på nytt før jeg gjør det. Kan liksom ikke basere en omtale på det lille jeg husker.

Men hva med The Parasol Protectorate, da? De er jo gøy, og jeg har jo nettopp lest bok nummer én på nytt. Meeeen… Jeg får liksom ikke helt inspirasjonen til det (selv om det å vente på inspirasjon ikke akkurat er noen fruktbar affære). I en lignende sjanger har man jo bøkene til George Mann – men de leste jeg så fort at jeg ikke husker helt hva jeg likte og ikke likte. 

OK, det skulle visst være fryktelig vanskelig i dag, men hva med The Warlock’s Shadow? Niks, husker ikke den helt heller. Faren med å ha for mye å gjøre i en periode, man rekker liksom ikke å fordøye det man leser.

Som dere skjønner er det ikke helt lett å komme gjennom bunken med leste, men ikke omtalte bøker. Til slutt sto det mellom Brandon Sandersons Elantris, og Kat Richardsons Greywalker-serie. Til slutt ble det sistnevnte.

Halleluja. Jeg har bestemt meg.

Nok om det, og over til selve omtalen. Jeg kommer ikke til å skrive spesifikt om hver eneste bok, men mer om serien under ett.

Greywalker (Greywalker, #1)Harper Blaine er privatdetektiv. En helt vanlig en, som utfører diverse oppdrag for diverse kunder. En dag holder hun på med en sak der en mildt sagt ufordragelig mann har svindlet sin ekskone og datter, og etter en konfrontasjon med denne mannen i en heis ender hun opp død. I to minutter.

Når hun senere våkner på sykehuset er ikke alt som før. Hun ser skygger. Skikkelser som ikke er der. Steder som ikke er der, eller som eksisterte for lenge siden. Redd for at hun har blitt gal finner hun til slutt ut at hun har blitt en Greywalker. En Greywalker kan ferdes både i den «virkelige» verden og i the Grey, den parallelle verdenen gjenferdene etter de døde befinner seg i. Hun vil helst ikke ha noe med the Grey å gjøre, men hva gjør man når man ikke har nok kontroll til å holde seg unna? Og hva gjør man når de døde oppsøker deg?
Når en ung mann forsvinner blir Harper tvunget til å innse at det ikke bare finnes gjenferd, men også de som lever i begge verdener samtidig – vampyrene. 

Utover serien må Harper lære seg å takle de nye, uvante kreftene sine, og hun må lære seg å bruke dem for å oppklare saker, ikke bare for å fungere selv. Men det er ikke lett. For hvordan forklarer man til politiet at en mann ble drept av et poltergeist, eller at den blodløse foten funnet på jernbanesporet ble drept av et monster fra de lokale indianernes mytologi? Hvordan får man et forhold til å fungere når man har et slikt yrke? 

--

Bøker om «overnaturlige» detektiver og mysterier er i vinden for tiden. Jeg, som elsker både krim og fantasy, er veldig glad for det. Når det er sagt har jeg vært litt småskeptisk til de som tar det veldig bokstavelig – om ikke annet fordi det føles litt som et imitasjonsforsøk av Dresden Files av Jim Butcher.

Men Greywalker-bøkene føles ikke som noen etterligning, selv om de har mange av de elementene jeg elsker ved Dresden Files. Richardson er ikke redd for å gi hovedpersonen juling, og jeg liker det at hver bok ikke begynner på ny frisk. For hver bok blir Harper stadig bedre til å takle the Grey, men hun blir også mer preget av jobben sin, og det blir også forholdet hennes til menneskene rundt seg. Rent fysisk holder hun i Underground på å trene seg opp igjen etter skadene hun fikk i Poltergeist, mens hun og Will prøver desperat å få forholdet til å fungere, noe som bare går en liten stund. Senere begynner Ben og Mara, tidligere noen av hennes beste venner, å skjønne at det ikke alltid er trygt å være nær Harper, fordi farlige situasjoner oppstår, og de reagerer på dette på en forståelig måte.

For de som måtte reagere på at det finnes vampyrer kalt Alice og Edward i Greywalker-serien vil jeg påpeke at de ikke har noen fellestrekk med Twilight-seriens vampyrer, og at første bok de figurerte i kom ut omtrent samtidig med den første Twilight-boken. Selv om vampyrene i Greywalker ikke er helt som Dracula er de mye nærmere den tradisjonelle litterære vampyren enn en del andre bøker nå for tiden, og de er ikke gode. Men de er heller ikke fullkomment onde, ikke nødvendigvis, og av og til må Harper samarbeide med dem. Jeg liker godt at dette dilemmaet er behandlet som det dilemmaet det ville vært, og at Harper ikke tar lett på det.

Skal jeg si noe negativt må det være at de «romantiske» delene av spesielt den første boken virker litt klønete skrevet. Samtalene virker litt tvungne, litt unaturlige, og jeg får meg ikke helt til å tro på det. På den andre siden er de andre delene veldig godt skrevet. 

Jeg liker også at bøkene trekker frem en del fra indianernes mytologi og folklore, som noen av monstrene man møter, men også menneskene og trossystemet. Jeg liker at man merker at de foregår i Nord-Amerika, at de er forankret ikke bare i den hvite delen av samfunnet men de delene som har vært der før. 

Man merker ellers en tydelig utvikling i bøkene, ikke bare handlingsmessig men kvalitets- og spenningsmessig. Det blir mindre og mindre av de litt halvkunstige dialogene, og bøkene blir stadig mer spennende. Den siste boken, Downpour, klarte jeg overhodet ikke å legge fra meg, og til tider var den direkte creepy – men ikke på en direkte, kvalmende måte, bare at man føler det ligger et eller annet farlig og syder under overflaten.
Jeg skulle gjerne ha trukket frem flere negative ting. Men de tingene jeg typisk kritiserer, som karakterene, plottet og så videre, kommer seg utover i boken. Til tider er noen av personene litt stereotypiske, men de aller fleste føles utrolig virkelige. Richardson har ikke vært redd for at det å gjøre dem litt quirky eller eksentriske skal få dem til å virke mindre virkelige – virkelige mennesker er ofte merkelige. Synes jeg, da. Og det blir sjelden for mye. Plottet har Richardson kontroll på, selv om jeg personlig syntes Poltergeist ikke var så engasjerende som den burde være. Og selv om det er en type bok som ofte er plottsentrert bryr man seg om karakterene.

Dette er en av seriene jeg er aller mest glad for at jeg plukket opp i fjor, og forfatteren er høyt oppe på listen min over forfattere jeg skal følge nøye med på. Anbefales!

For øvrig vil jeg også si at jeg har fått meg en Flickr-konto - veldig hyggelig om noen tar seg en tur innom. De aller fleste bildene der finnes imidlertid også på fotobloggen min.

It's Monday! What Are You Reading?

mandag 9. januar 2012

Det er mandag, og for første gang i det nye året (siden jeg visst tok meg en slags bloggferie likevel) er det på tide med mandagsinnlegget. Siden jeg ikke har blogget på så lenge har jeg valgt å inkludere bøkene jeg leste/anmeldte siden sist innlegg av denne typen. Det var så langt tilbake som 12. desember!


Bøker jeg leste forrige uke i julen:
Chris Wooding: Iron Jackal
Kat Richardson: Underground
Kat Richardson: Vanished
Kat Richardson: Labyrinth
Kat Richardson: Downpour
Patrick Rothfuss: The Wise Man's Fear

Bøker jeg anmeldte:
Jeg hadde tenkt å få unnagjort litt omtaler i julen, men slik ble det visst ikke, gitt.

Bøker jeg leser nå:
Jeg har sånn delvis begynt på Joe Abercrombies Last Argument of Kings, men det er litt halvhjertet. Jeg forholder meg litt avventende til den, fordi den i følge anmeldelsene nok har en slutt jeg kommer til å hate.

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:
Joe Abercrombie: Last Argument of Kings (tror jeg)
Adrian Tchaikovsky: The Scarab Path
Brent Weeks: The Way of Shadows

Tilbake til hverdagen

søndag 8. januar 2012

I forgårs kom jeg tilbake til Bergen etter over to ukers ferie hjemme hos foreldrene mine. Det har vært en herlig juleferie, med hele familien der (men ikke samtidig, dessverre), en toåring og to hunder. Full fart, med andre ord. Det er litt rart å være hjemme i Bergen igjen, her jeg bor i ensom majestet, men det var veldig deilig også.

I dag har jeg delvis slappet av og prøvd å bli frisk, og delvis ryddet litt i leiligheten. Jeg er litt tungpustet for tiden siden jeg har hoste, men å sitte og sortere papir kan jeg gjøre. Jeg har gått gjennom skrivepermene mine med hard hånd og kastet alle utdaterte notater (verdensbyggingen eller hva det heter på norsk har gjennomgått massive forandringer det siste året), og plutselig har jeg to svære handleposer fulle av papirboss, og hele fire permer til overs i tillegg til en drøss med mapper og plastlommer. Jeg som hadde alt slikt fylt til bristepunktet frem til nå...

I morgen blir det rydding av kjøkkenet. Smarte meg glemte å vaske opp det jeg brukte til å lage middag de siste dagene før ferien, siden jeg hadde så lange dager, så det er litt... småekkelt nå som det er mer enn to uker etterpå. Jeg er så huslig at det nesten er skummelt.

Det følger visse fordeler med å ha en snill far som kjører meg tilbake til Bergen (selv om det var for at jeg skulle få med meg skohyllen jeg fikk til jul... som vi glemte igjen hjemme. Ops!). Jeg har nemlig flere lave bokhyller stående hjemme, som jeg hadde da jeg bodde i Kristiansand. Ikke uventet er de jeg har her fra før fylt til bristepunktet (da min bror hjalp meg å flytte for et par år siden utbrøt han at jeg var den eneste han visste om som hadde flere bøker enn ham selv, og jeg har kjøpt mange siden da), men nå tror jeg kanskje jeg får plass til alle. Den har blitt dedikert til alle de bøkene som ikke kan kalles speculative fiction (fantasy, science fiction, horror og lignende), men som ikke er så høye at de ikke får plass. Apropos plass har jeg til og med klart å skvise den inn i min ikke altfor store stue. Veldig fornøyd med det!

Lesemessig begynte julen veldig bra, med fem bøker på ikke så mange flere dager, men etter at det kom en ekstra hund og en toåring i hus ble det liksom ikke så mye lesetid. Men: Jeg har endelig lest ferdig Wise Man's Fear av Patrick Rothfuss, etter å ha hatt den øverst på leselisten i omtrent et halvt år. Siden jeg faktisk tok meg litt tid med den har jeg faktisk noe å si også. Både bra og dårlig, men absolutt mest bra. Jeg skal se om jeg får somlet meg til å skrive en ordentlig omtale snart!

Hvordan har julen deres vært?
Blog contents © Bokorm med skrivekløe 2010. Blogger Theme by Nymphont.