En Smakebit på Søndag: Time of Contempt av Andrzej Sapkowski

Da var det søndag igjen, og det betyr En Smakebit på Søndag hos Flukten fra Virkeligheten. Denne uken skal jeg dele en smakebit fra en bok jeg ikke har begynt på ennå, men som jeg så i bokhandelen rett før jul og som uten at jeg visste ordet av det, eller hadde hørt om boken før, ble med til kassen.

Time of Contempt er bok to (tre hvis du regner med The Last Wish, som er en novellesamling) i serien om The Witcher, som noen kanskje kjenner fra dataspillserien som er basert på disse bøkene. Det er ikke så lenge siden de ble oversatt til engelsk for første gang, men har vært populære i forfatterens hjemland Polen ganske lenge. Forfatteren har en måte å skrive på som føles fremmed for en som har lest mye vestlig fantasy (eller vestlige bøker generelt). Språket er svulstig og lekende - noen ganger treffer det midt i blinken, andre ganger bommer han, og atter andre ganger treffer han midt i gamle klisjéer. Men gjerne da på sin egen måte. Jeg leste bok to og tre i løpet av to dager, og det gjør nok litt til at det føltes litt mye. Så vet man jo aldri om det er forfatteren eller oversetteren som er skyld i akkurat det, selvsagt.

En av bokens hovedpersoner er Dandelion. Han er selve stereotypen av en trubadur/poet - selvopptatt og veldig klar over egne ferdigheter, samtidig som han ikke er av de modigste. Han er, for å si det sånn, noe for seg selv. Smakebiten er fra en scene hvor han holder på å ri et sted hvor det vanligvis er den sikre død å reise, og både han og hesten hans (Pegasus) vet det.

Pegasus slowly planted his forelegs into the water, lowered his muzzle towards the surface, drank long, and then turned his head and looked at Dandelion. The water dripped from his muzzle and nostrils. The poet nodded, sighed once more and sniffed loudly.
"The hero gazed on the maelstrom," he quietly declaimed, trying not to let his teeth chatter. "He gazed on it and travelled on, for his heart knew not trepidation."
Pegasus lowered his head and ears.
"Knew not trepidation, I said."

En smakebit på søndag: Skin Game

En smakebit på Søndag er en ukentlig spalte hos Mari hos Flukten fra Virkeligheten, hvor man deler noe fra en bok man holder på med. Bli med da vel!

 Skin Game er den siste boken i serien Dresden Files av Jim Butcher - en av de få seriene hvor jeg kjøper eller forhåndsbestiller den neste boken så fort det er mulig. Jeg har ikke kommet så fryktelig langt i denne, men liker den så langt. For å i det hele tatt overleve (og for at de han er glad i skal overleve) er han nødt til å samarbeide med noen av sine verste fiender. Jeg forventer det blir både episk og underholdende.

Ukens smakebit er fra begynnelsen av boken, og sier veldig mye om både serien og hovedpersonen:

There was a ticking time bomb inside my head and the one person I trusted to go in and get it out hadn't shown up or spoken to me for more than a year.
That's a lot of time to start asking yourself questions. Who am I? What have I done with my life?
Who can I trust?