Boktema: Hva leser du nå?

Da er det tid for Boktema hos Anette igjen, og denne gangen vil hun vite hva vi leser akkurat nå. Jeg er ikke i så veldig lesehumør for tiden, men jeg har da noen:

1. Alchemist of Souls av Anne Lyle. Jeg føler jeg har nevnt den veldig mange ganger i det siste, men jeg har verken humør eller tid til å lese fort for tiden. Den er veldig bra da, og jeg koser meg skikkelig. Bussturene hjem fra jobb er plutselig veldig mye kortere i hvert fall, og Tudor-tidens England er en fascinerende verden. Boken er en slags blanding av fantasy/alternativ historie, og sentrerer rundt Mal, som har blitt leid inn som livvakt for skrayling-ambassadøren fra den nye verden, Coby, en nederlandsk jente forkledd som gutt, som jobber på et av teatrene, og Ned, en skuespiller. I tillegg har man skraylingene, som ingen helt vet om er opphøyde, alvelignende vesener eller noe man bør passe seg for.

2. Catching Fire av Suzanne Collins. Nå har jeg holdt på med nye bøker såpass lenge at jeg følte for å lese noe om igjen. Ulempen med å lese såpass mange bøker såpass fort som jeg har gjort er jo at jeg ikke husker dem godt nok til å skrive en god omtale om dem. Så nå er det litt om-igjen-lesning på gang, i håp om at jeg får kommet meg ordentlig i gang med omtalene igjen. Jeg har gledet meg skikkelig til å lese disse bøkene på nytt, og så langt skuffer de ikke.

3. Last Argument of Kings av Joe Abercrombie. Denne har jeg prøvd meg på to ganger. I går ga jeg opp, etter å ha skrevet en ikke altfor fornøyd omtale av den, som du kan finne her. Jeg har begynt å lure på om det bare var et tilfelle av feil bok til feil tid, og om kanskje jeg skal gi den et forsøk til senere en gang, men jeg vet ikke... Kanskje jeg bare bør la nok være nok og innse at jeg av og til må gi opp en bok jeg også.


Hva leser du nå?

Suzanne Collins: Dødslekene

Dødslekene-trilogien har vært høyt oppe på leselisten min veldig, veldig lenge nå. Sist søndag fikk jeg låne hele trilogien av pinne, og ble ferdig med bok 1 i dag. For første gang på lenge har jeg altså lest en opprinnelig engelsk-språklig bok på norsk (noe jeg har unngått veldig, veldig lenge etter da jeg leste den første Dirk Gently-boken på norsk), og jeg er ikke skuffet.

Oversettelsen er bra. Veldig bra. Etter lingvistikkstudier og å ha arbeidet som oversetter selv har jeg en tendens til å lese oversettelser med rødblyanten klar, men jeg fant bare tre feil. Alle disse har med det faktum å gjøre at boken er skrevet i presens, og da blir hele greia med tidsbetegnelser (da og når) litt mer komplisert enn vanlig ("den gang da vs hver gang når" fungerer ikke alltid). Litt morsomt sammentreff at dette kommer rett etter at jeg har skrevet innlegg om da og når på språkbloggen min...

Uansett. Jeg synes boken er bra. Ikke fantastisk bra, men jeg tror det har mye å gjøre med at forventningene var veldig høye. De fleste gangene jeg faller fullstendig for en bok har jeg hatt veldig lave forventninger. Når jeg har hatt lyst til å lese en bok så lenge er det vanskelig å innfri. Men den var lettlest, godt skrevet, spennende, og jeg hadde ikke noen problemer med å heie på hovedpersonen.

Det skal også sies at denne type setting (drep alle til én er igjen) funker bra i denne boken i forhold til en del andre. Det er en god grunn til at det er som det er, og det er ikke bare blod og gørr, men en faktisk historie og faktisk samhandling mellom karakterene. Jeg synes også forfatteren gjør en god jobb med å etablere Capitol som den store stygge ulven, og slå fast at man faktisk ikke regner med at alt går bra til slutt. Det gjør også at jeg er veldig spent på neste bok.

Alt i alt en bok jeg er glad for at jeg har lest, og absolutt bra nok til at jeg kommer til å begynne på bok to i løpet av dagen. Anbefales!