London Falling – genialitet i bokform

En dag for ikke så altfor mange måneder siden snublet jeg over en bok på Goodreads, som het London Falling av Paul Cornell og kom ut i desember i fjor. Av og til tar det bare en tittel før man vet at man MÅ ha akkurat den boken. I London var jeg innom Forbidden Planet og der fant jeg den, signert og greier. Jeg hadde ikke egentlig så veldig store forventninger, men den virket kul nok til at jeg måtte ha den. Den er ikke like fin som den skulle ha vært etter at den var i vesken sammen med en vannflaske jeg hadde glemt å skru korken ordentlig igjen på, men men. 

(Oppdaget nettopp at innlegget som er rett fremfor nesa mi i leselisten handler om nettopp Paul Cornell og London Falling… Sammentreff?)

Paul Cornell er en av dem som skriver mye og variert. Toppen på lista er nok at han har skrevet for Doctor Who. Den som har beskrevet ham best er nok George R. R. Martin, som skriver følgende på baksiden av boken:

"He writes award-winning short stories. He writes epic television episodes for all your favourite BBC shows. He writes kick-ass comic books and graphic novels. You'd think that would be enough for anyone, but no, not Paul… now he's gone and written a novel too!"

London Falling er urban fantasy og hans første roman. Og for en debut, sier jeg bare. Handlingen begynner som en miks mellom krim og gangsterfilm. London-politiet nærmer seg slutten på Operation Goodfellow, etter å ha prøvd å få has på gjenglederen Rob Toshack i en årrekke. Han har alltid sluppet unna, men inspektør James Quill får sin livs sjanse når de endelig har fått arrestert ham og han faktisk tilstår. Helt til Toshack blir drept på en fysisk umulig måte, en måte som vitenskapen ikke har den fjerneste mulighet til å forklare. 

Quill får sjansen til å lede et hemmelig team som skal løse mysteriet. Det vil si, teamet er ikke hemmelig - fremgangsmåten er det. På teamet er Quill selv, analytiker Lisa Ross, og to undercover politifolk som har jobbet med Goodfellow-operasjonen, Costain og Sefton, som overhodet ikke kommer overens. Hele greia er preget av hysj-hysj, og de ser snart at ting ikke er slik som de ser ut til. Ingen av dem er noe annet enn vanlige politifolk, helt til en hendelse gjør at de kan se de tingene vanlige folk ikke ser. Virkeligheten er verre enn de kunne ha forestilt seg.

Snart er det ikke lenger en sak om et mystisk dødsfall av en fyr ingen brydde seg særlig om. Alle som scorer mer enn tre mål mot West Ham på en av deres hjemmekamper dør på mystisk vis, med mindre de kommer seg raskt nok vekk fra London og aldri kommer tilbake. Stadig flere barn forsvinner sporløst, og det mest mystiske er at foreldrene og alle rundt dem insisterer på at de aldri har hatt noen barn, uten at de klarer å forklare barnerommet i huset eller lekestativet i hagen. Og stadig ledes de tilbake til ett navn: Mora Losley, en tilsynelatende harmløs, gammel dame. På overflaten, bare.

Hva skriver man egentlig om en slik bok? Jeg kunne ha sammenlignet den med noe annet jeg har lest, men for å være ærlig har jeg ikke lest noe som ligner engang. Jeg kunne ha sammenlignet den med andre bøker som mikser fantasy og krim. Dresden Files, Greywalker-serien, Alex Verus, Iron Druid Chronicles – ingen av dem er sammenlignbare. Ikke kvalitetsmessig – samtlige serier jeg nevnte er blant mine yndlingsserier. Men de bare føles helt forskjellig. London Falling er mørkere – mye mørkere. Stemningen minner kanskje litt om Night Watch av Sergei Lukyanenko (har du ikke lest den vet du hva du har å gjøre). Egentlig minner den meg mest om da jeg leste bøkene til China Miéville for første gang, selv om forfatterne skriver totalt ulikt. Det var så annerledes fra noe annet jeg hadde lest før, så originalt og så umulig å legge fra seg. Begge forfatterne har den der evnen til å legge inn overraskende vendinger i plottet som bare tar pusten fra deg. I London Falling sitt tilfelle mener jeg det helt og holdent bokstavelig. 

Den tok kanskje litt tid å komme ordentlig inn i, men du verden. London Falling er creepy til tusen, den er overraskende, den er engasjerende, hovedpersonene er komplekse og realistiske, plottet er bunnsolid og det er veldig tydelig at selv om dette er første romanen til forfatteren, er han overhodet ingen nybegynner i historiefortelling. Langt derifra. Akkurat når du tror du vet hva det dreier seg om, tar plottet en ny vending, og selv om det tar deg fullstendig på senga er det så logisk at det aldri blir irriterende.

Jeg føler kanskje at jeg burde skrive en litt mer nyansert og kritisk omtale, spesielt siden jeg vet at det finnes folk på Goodreads som ikke var like begeistret som meg, men jeg klarer bare ikke. Jeg tror nok at boken klarte å treffe akkurat de tingene jeg liker best, med en vri som var akkurat rett for meg. Det er sjelden jeg leser en bok hvor jeg er så spent på hva som skjer, men uten at jeg tør å engang prøve å lese slutten. For man vet hele tiden at det kan være at dette faktisk er den boken hvor ting IKKE går bra til slutt. Jeg skal ikke røpe om det stemmer eller ikke. 

Det fascinerende er selvsagt hvor forskjellig boken klarer å være fra Rivers of London-serien av Ben Aaronovitch. Cornell skriver litt om det i linken øverst i innlegget. Begge handler om Metropolitan Police, begge handler om London, der London nesten er en levende, pustende del av historien. Begge handler om en spesiell del av politiet som takler saker som er… uforklarlige. Og likevel klarer de å være så fullstendig forskjellige. Det er nesten utrolig.

Londontur!

Fra onsdag til i går var jeg i London med en venninne, Å. Etter en og en halv måned som har vært... tung, får vi vel si (mye stress på og utenfor jobb, og veldig mye som foregikk i hodet mitt), gjorde det utrolig godt. I forhold til tidligere turer tok vi det ganske rolig og bedagelig, og det ble en del timer med nesa i en bok enten på hotellrommet eller på Starbucks. Ikke for det, vi fikk egentlig gjort ganske mye.

Torsdag var vi ute hos foreldrene til danseinstruktøren vår (både jeg og Å danser irsk). De driver en butikk (Feiswear) som selger irske dansesko og andre nødvendigheter. Jeg er fortsatt på mitt første par hardsko (de som lager lyd når man danser med dem), så det var virkelig nødvendig å skifte dem ut. Å hadde spanderbuksene på, og jeg fikk bursdags-, jule- og bursdagspresang på forskudd av henne - altså nye dansesko. Er ikke jeg heldig så vet ikke jeg. Nå har jeg kjøpt inn en rull sportsteip så beina mine forhåpentligvis overlever det å gå inn nye sko. Heldige meg har uinngåtte myksko fra før også, så jeg har to par å gå inn. Man må kjøpe dem for trange - de strekker seg etter hvert som man går dem inn, og slik får man dem til å passe perfekt til foten.

Resten av torsdagen ble brukt til shopping. Vi var innom konkurssalget hos HMV, hvor jeg kjøpte den siste HP-filmen og litt diverse. Selvfølgelig ble det bokshopping - vi var innom den obligatoriske Waterstone's på Piccadilly, og så måtte jeg innom Forbidden Planet i Shaftesbury Avenue. Et besøk på Nike Store er også tradisjon. Denne gangen ble det bare en langermet treningstrøye (jeg har en fra før og elsker den), mest fordi jeg brukte så innmari mye på treningsklær i sommer. Vi var også innom den nye butikken til Victoria's Secret og en eller annen hudpleiebutikk hvor jeg brukte aaaltfor mye penger. Om kvelden var vi og så Rock of Ages - det var fantastisk gøy. Jeg digger filmen, men det å se musikalen var en opplevelse.

Fredagen ble en rolig dag. Vi begynte dagen med joggetur i Hyde Park, og i stedet for å være sporty og gå til hotellet i stedet for å ta tuben etterpå, var vi enda mer sporty og var innom både Green Park og St. James' Park (tror jeg), hvor vi også jogget. Ny rekord på alle måter, tror jeg, og vi var storfornøyde. Resten av dagen ble brukt på Starbucks og restaurant, tror jeg. Vi var også og så The Bodyguard (musikalen altså), som var veldig bra, men jeg husker ikke om det var fredag eller lørdag.

Lørdag reiste vi til Camden og var på markedet der. Utrolig mye kult, utrolig mye sært, og utrolig mye ubrukelig. Jeg kjøpte meg ny lommebok, siden min gamle er utslitt, og noen skjerf som stinker så mye røkelse at de må vaskes før jeg kan bruke dem. Etter det reiste vi til Hampstead Heath (jeg holdt akkurat på å lese om den parken, og måtte selvfølgelig dit da) - på en måte ble det en slags "følge i bokens fotspor"-dag, siden hovedpersonen bor i Camden. Uansett. Hampstead Heath var nydelig, selv om det var litt omstendelig å komme seg dit, og jeg angret som en hund på at jeg ikke hadde tatt med kameraet. Men vi visste ikke akkurat at vi skulle dit da vi dro til Camden Market, siden det var mer eller mindre spontant - men gjett om jeg skal tilbake dit.

Søndag var vi på Natural History Museum, hvor vi gikk i kø, kø og mer kø. Helg og dinosaurutstilling er ikke akkurat en god kombinasjon, som vi oppdaget. Eneste trøsten var at det var mange ganger mer kø da vi gikk derfra. Etterpå spiste vi indisk til lunsj, og gikk deretter og så Burn the Floor, som var fantastisk. Vi ble "oppgradert" til første rad, som var litt nærmere enn vi egentlig ville, men det gikk veldig fint, selv da de danset foran scenen og dermed var så rett foran oss som det gikk an å komme. Men jeg skjønner virkelig hvorfor showet har blitt så populært. Resten av søndagen ble brukt til lesing og spising og Starbucks - en god kombinasjon, synes jeg. Mandagen var reisedag, og vi gjorde egentlig ikke noe annet enn å spise, lese og drikke kaffe før vi satt på flyet. Det var på nære nippet at jeg kom med flyet, faktisk, men de fant da plass til meg til slutt. Overbooking på fly er en uting.

Etter mye om og men kommer jeg endelig til det viktigste: Bøkene. Jeg har ikke hatt noe særlig impulskjøp - de fleste er enten bøker jeg har ønsket meg og oppfølgere jeg har ventet på. Den jeg kanskje gledet meg mest til (Seawitch av Kat Richardson) fant jeg ikke, men jeg fant løsningen i dag - den har ikke kommet i pocket ennå. Beklager mangelen på bilder, jeg orker bare ikke styre med det nå.

Adrian Tchaikovsky: The Air War - foreløpig siste bok i Shadow of the Apt-serien som jeg skryter av her med jevne mellomrom.
E.L. James: Fifty Shades of Grey - den var på tilbud, OK? Jeg har en del ikke særlig positive meninger om boken, men siden jeg alltid irriterer meg over folk som kommenterer bøker de ikke har lest, kan jeg nesten ikke være like ille selv. Så jeg kjøpte den, men har ikke akkurat store forventninger.
Rob Thurman: Madhouse - bok tre i Cal Leandros-serien. Holder på med den nå, og den virker veldig bra så langt.
Anne Lyle: The Merchant of Dreams - oppfølgeren til The Alchemist of Souls. Hvis den er like bra som førsteboka har jeg noe å glede meg til. Det er altfor lite fantasy/althist fra Tudortiden, synes jeg - i hvert fall i bokform.
Jim Butcher: Furies of Calderon - jeg har lenge vært nysgjerrig på denne serien. Jeg elsker Dresden Files av samme forfatter, men dette er jo noe helt annet. Veldig spent.
Ilona Andrews: Gunmetal Magic - falt for tittelen for lenge siden, og hvis noe kan kalles "planlagt impulskjøp" er det dette.
Deborah Harkness: Shadow of Night. Oppfølgeren til A Discovery of Witches, som jeg ble positivt overrasket av. Likte ikke begynnelsen til Shadow of Night, men GJETT om jeg forandret mening. Hadde store problemer med å legge den fra meg.
Paul Cornell: London Falling. Litt samme som Gunmetal Magic - høres veldig kul ut. Pluss, den er signert.
Gail Carriger: Etiquette & Espionage - kanskje den boken jeg gledet meg mest til. Den er ikke perfekt, men du verden hvor gøy den var å lese!
Benedict Jacka: Fated (Alex Verus #1) - det er denne boka som foregår i Camden. Bortsett fra at det er veldig tydelig at forfatteren liker Dresden Files var den veldig gøy. Den var vanskelig å legge fra seg, og jeg liker hvordan den utvikler seg. Gleder meg til neste nå.
Kevin Hearne: Hexed. Det gikk ikke helt opp for meg hvor mange bøker jeg faktisk leste på turen før nå. Hexed er bok to i Iron Druid-serien, og lever definitivt opp til førsteboka. Må skaffe meg treeren snart...
Peter V. Brett: The Daylight War. Den andre boka jeg har ventet intenst på. Jeg hadde tenkt å vente til den kom i pocket, men det orket jeg bare ikke. Hadde jeg bare ventet noen timer hadde jeg kunnet kjøpe den litt billigere, signert (på Forbidden Planet), men men. Det er kanskje den boka jeg er mest spent på av alle, bare fordi forventningene er skyhøye (til den grad at jeg knapt orker å begynne på den).
Stephen Deas: The Black Mausoleum. Drager. Trenger jeg å si mer? Jeg var litt lunken til den første boka i serien, men nå, ved bok fire, er jeg helfrelst.

Det ble et litt lengre innlegg enn jeg hadde tenkt, men det var liksom så mye som ville ut. Nå skal jeg spise en sen middag, og kose meg med resten av Madhouse.

Bokhandling i London

Da er jeg tilbake fra London etter en fantastisk tur, på alle måter. Bra hotell (noe jeg visste fra før siden vi har bodd der før), mye shopping, fem musikaler/teaterstykker på fire dager/kvelder (Wicked, Chicago, Hamlet, Pygmalion og Lion King), aaaltfor mange caramel frappuchinos på Starbucks, gode venner, ny frisyre, enda mer shopping og ikke minst ikke noe stress, til tross for travle dager. Herlig! 

Selvfølgelig har jeg kjøpt bøker. Mange bøker. Jeg var i min yndlingsbutikk, Waterstone’s ved Piccadilly Circus, som har en svær fantasy-, science fiction- og horrorseksjon. For å si det sånn, jeg rakk aldri å se etter de bøkene jeg skulle ha i andre sjangre før jeg måtte gi meg, og selv da måtte jeg ha bærehjelp av A. for å komme meg til kassen med alt sammen. Det ble til slutt en fin blanding av bøker jeg hadde tenkt å kjøpe og bøker jeg oppdaget først i butikken og kjøpte uten å ane noe som helst om dem, og det er slik jeg liker det.

Når jeg sitter her og går gjennom hva jeg har kjøpt er det vanskelig å tro at jeg bare har brukt i underkant av 120 pund, men slik er det. Her er listen:

Stephen Hunt: The Court of the Air - en fullstendig ukjent bok for meg.

Stacia Kane: Unholy Ghosts – begynnelsen på en urban fantasy-serie. Jeg har ikke lest noe av forfatteren før, men leser bloggen hennes.

N. K. Nemisin: The Hundred Thousand Kingdoms – månedens bok i en bokklubb jeg er med i på Goodreads, men som jeg aldri fikk lest. Enda en bok som først og fremst ble kjøpt på grunn av utseendet.

China Miéville: The City & The City – boken har vunnet flere priser, og jeg elsket Kraken av samme forfatter.

China Miéville: Iron Council – skal være ganske dyster og spesiell steampunk. Egentlig bare kjøpt fordi jeg har hørt mye bra om den og likevel kjøpte en annen bok av samme forfatter.

Joe Abercrombie: The Blade Itself – jeg har gått og sett på bøkene hans i bokhandlene i flere år, faktisk, utelukkende fordi jeg har forelsket meg i omslagene. Jeg tror det er bøker jeg kan like.

Jacqueline Carey: Naamah’s Curse – fortsettelsen på en serie jeg leser.

Elizabeth Moon: Trading in Danger – jeg elsker fantasybøkene til forfatteren, men har aldri lest science fiction-bøkene hennes. Derfor bestemte jeg meg for å prøve.

Robin Hobb: The Dragon keeper – egentlig er ikke Robin Hobbs bøker av mine favoritter (selv om jeg bare har lest én), men den handler om drager. Det var det.

Gail Z. Martin: The Summoner – aner ikke hva dette er i det hele tatt, annet enn at en eller annen i den driver med necromancy. Fullstendig impulskjøp.

M. D. Lachlan: Wolfsangel – har et fantastisk omslag som jeg har sett på i butikken her lenge. Den handler om vikinger, noe som har gjort at jeg har ventet lenge med å kjøpe den – fallhøyden er nemlig stor når den skal leses av en vikingentusiast…

Justin Cronin: The Passage – fullstendig ukjent, men den var på ekstratilbud og damen i kassen anbefalte den. Siden jeg først skulle kjøpe så mange bøker kunne jeg like godt kjøpe en til.

Jim Butcher: Summer Knight – bok nr 4 i Dresden Files, og jeg er ganske sikker på et denne blir en suksess for min del.

Peter V. Brett: The Painted Man

Peter V. Brett: The Desert Spear – disse to bøkene har ligget på “to read”-listen min på Goodreads lenge, etter anbefaling fra folk som har hatt samme smak som meg. Gleder meg til å lese!

Stephen Deas: The King of the Crags – har sett på denne på Norli lenge. Fortsettelsen til The Adamantine Palace, som jeg har anmeldt her på bloggen et sted. Aner ikke om den blir bra.

Douglas Hulick: Among Thieves – tittelen sier vel det meste. Ettersom jeg elsket Scott Lynch sine bøker om Locke Lamora tenkte jeg at jeg måtte fordrive ventetiden til neste bok (som stadig blir utsatt) med denne. Har sett den på Norli flere ganger og vært nær ved å kjøpe den tidligere.

Blir spennende å se hvor lang tid jeg bruker på disse bøkene… Har også Wise Man’s Fear av Patrick Rothfuss og The Count of Monte Christo av Alexandre Dumas på leselisten, og begge tar nok sin tid… Blir også spennende om jeg klarer å omorganisere bokhyllen så jeg faktisk får plass til dem!

Neste prosjekt blir å fortsette på/gjøre ferdig alle de ørten seriene jeg har begynt på det siste året... Det er temmelig mange, for å si det veldig, veldig mildt.