Boktema: Hva leser du nå?

Da er det tid for Boktema hos Anette igjen, og denne gangen vil hun vite hva vi leser akkurat nå. Jeg er ikke i så veldig lesehumør for tiden, men jeg har da noen:

1. Alchemist of Souls av Anne Lyle. Jeg føler jeg har nevnt den veldig mange ganger i det siste, men jeg har verken humør eller tid til å lese fort for tiden. Den er veldig bra da, og jeg koser meg skikkelig. Bussturene hjem fra jobb er plutselig veldig mye kortere i hvert fall, og Tudor-tidens England er en fascinerende verden. Boken er en slags blanding av fantasy/alternativ historie, og sentrerer rundt Mal, som har blitt leid inn som livvakt for skrayling-ambassadøren fra den nye verden, Coby, en nederlandsk jente forkledd som gutt, som jobber på et av teatrene, og Ned, en skuespiller. I tillegg har man skraylingene, som ingen helt vet om er opphøyde, alvelignende vesener eller noe man bør passe seg for.

2. Catching Fire av Suzanne Collins. Nå har jeg holdt på med nye bøker såpass lenge at jeg følte for å lese noe om igjen. Ulempen med å lese såpass mange bøker såpass fort som jeg har gjort er jo at jeg ikke husker dem godt nok til å skrive en god omtale om dem. Så nå er det litt om-igjen-lesning på gang, i håp om at jeg får kommet meg ordentlig i gang med omtalene igjen. Jeg har gledet meg skikkelig til å lese disse bøkene på nytt, og så langt skuffer de ikke.

3. Last Argument of Kings av Joe Abercrombie. Denne har jeg prøvd meg på to ganger. I går ga jeg opp, etter å ha skrevet en ikke altfor fornøyd omtale av den, som du kan finne her. Jeg har begynt å lure på om det bare var et tilfelle av feil bok til feil tid, og om kanskje jeg skal gi den et forsøk til senere en gang, men jeg vet ikke... Kanskje jeg bare bør la nok være nok og innse at jeg av og til må gi opp en bok jeg også.


Hva leser du nå?

Boktema: In My Mailbox

Torsdag betyr Boktema hos Anette, og denne gangen er temaet In My Mailbox. For én gangs skyld har jeg tatt til vettet og har ingen bøker som er på vei, men det betyr ikke at jeg ikke har bestilt bøker nylig. Jeg har nemlig kjøpt veldig mange bøker nylig, som kom i posten i slutten av forrige uke (mener jeg å huske. Er det tegn på at man har et problem når man ikke engang husker?)

Pip Ballantine og Tee Morris: The Janus Affair (Ministry of Peculiar Occurrences #2). 
Det er ingen hemmelighet at jeg digger steampunk, og bok 1 var bare genial. Elsker Mr. Books og Miss Braun, og gleder meg til å lese videre.






Vicky Léon: Working IX to V: Orgy Planners, Funeral Clowns, and Other Prized Professions of the Ancient World.
Det er vel heller ingen hemmelighet at jeg liker bøker om hverdagsliv i svunne tider, spesielt Romerriket og det gamle Hellas. Så er det jo heller ikke unyttig for skrivingen, da.


Andrew Dalby: Dictionary of Languages. En referansebok jeg har hatt lyst på veldig lenge. Jeg aner ikke hvor bra den faktisk er, bare at ryktene sier at den er det.







Liza Picard: Victorian London og Restoration London. Det med å like bøker om hverdagsliv i svunne tider? Jeg har visst en greie for viktoriatiden også, og restoration-tiden vet jeg aaaltfor lite om, så da måtte jeg jo ha begge, i kjent stil...





Rachel Aaron: The Legend of Eli Monpress. Det er en del bøker om mestertyver ute nå for tiden, men for min egen del er jeg ikke lei. Denne så jeg først på Outland, ventet, så den igjen, ventet, så den igjen, og så til slutt ble jeg lei av å vente og bestilte den på Amazon.





Kate Elliott: Cold Magic. Jeg er veldig glad i bøker om krysningspunktet mellom magi og teknologi. Urban fantasy er kanskje det mest logiske her, men også andre. Serier som Shadow of the Apt har gjort meg glad i verdener der det faktisk har vært en industriell revolusjon, der man har kollisjon mellom det "gamle" og det "nye". Det virker litt som om denne boka er litt samme greia.




Angie Sage: Darke. Septimus Heap-serien er en av mine yndlingsserier. Ikke bare på grunn av selve bøkene, som har et fantastisk persongalleri og som beskriver ting på en finurlig og veldig genial måte, men også på grunn av de vanvittig fine illustrasjonene. Dette er den så langt siste boka i serien, en bok jeg har gledet meg til leeenge.




Terry Pratchett: Reaper Man. Jeg holder på med å samle på alle Discworld-bøkene, og nå har turen kommet til Reaper Man. Jeg har hørt veldig mye bra om denne boken, og håper intenst at jeg ikke blir skuffet.






Robert C. Knapp: Invisible Romans: Prostitutes, Outlaws, Slaves, Gladiators, Ordinary Men and Women - The Romans that History Forgot. Jeg trenger kanskje ikke å forklare hvorfor jeg kjøpte denne boken etter alle de andre av samme type på denne lista...






Hvis det fortsatt var noen som tvilte på at jeg ikke klarer å begrense meg tror jeg det er motbevist nå...

Boktema: Min favoritt blant utenlandske bokblogger

Det er en evighet siden jeg har vært med på Boktema nå. Jeg har ikke hatt så god tid til å følge med på andre blogger i det siste, og da glemmer jeg sånt. Ukens Boktema er min favoritt blant utenlandske bokblogger. Jeg er aldri i stand til å velge bare én, så jeg velger å dele tre blogger denne gangen. Felles for dem er at det er sjangerblogger (fantasy), at de ikke bare skriver om de fantasybøkene alle har hørt om, og at de også skriver om hva som rører seg i fantasyverdenen.

1. Pat's Fantasy Hotlist.
Pat's Fantasy Hotlist er kanskje min favoritt blant de tre bloggene. Han skriver ofte og bra og har en fin blanding av populære og mindre kjente bøker - perfekt for å oppdage nye ting. Jeg synes han har fin variasjon i det han skriver, og jeg tror mange kan finne noe de liker der.

2. The Speculative Scotsman
The Speculative Scotsman skriver om det meste som befinner seg under "speculative fiction"-paraplyen, og skriver på sin egen, underholdende måte med sine egne meninger. Jeg har funnet veldig mange bra anbefalinger herfra!

3. A Fantasy Reader
A Fantasy Reader skriver om bøker jeg liker å lese (bøker hvor karakterene gjør ting i stedet for å sitte og syns synd på seg selv, og gjerne bøker som er litt mer typisk "guttebøker" selv om jeg hater det uttrykket). Han skriver om bøker jeg sjelden har hørt om før, samt noen jeg har lest og elsket. Anbefales!

Hva er dine favoritter?

Boktema: Yndlingsforfatter på G

I ukens Boktema hos Anette vil hun vite vår favorittforfatter på G. Jeg tenkte først på Neil Gaiman da jeg så temaet for denne uken, men astridterese har allerede skrevet om ham. Ikke at det i og for seg hadde gjort noe, men det er jo en ypperlig anledning til å skrive om en annen av mine yndlingsforfattere som er litt mindre kjent.

Gail Carriger

Gail Carriger er utdannet arkeolog og er forfatter av serien The Parasol Protectorate. Hun ble født i California og har, siden jeg begynte på første boken i serien i fjor, vært en av mine absolutte yndlingsforfattere.

Serien er steampunk/mannerpunk og er utrolig bra skrevet - det er ikke bare spennende, vanedannende og interessant, men også hysterisk morsomt. Handlingen foregår i viktoriatidens London, og handler om følgende: Distingverte og mindre distingverte gentlemen, damer i store kjoler og til tider stygge hatter, oppfinnere, vampyrer, dandyer, varulver, te, parasoller og luftskip. Det høres ut som fullstendig overkill, men er helt perfekt.

Soulless er den første boken i serien, som består av Soulless, Changeless, Blameless, Heartless og Timeless. Timeless kom nettopp ut, og er den siste boken i serien. Carriger selv beskriver serien slik:

Imagine Jane Austen dabbling in science and steam technology. Then imagine P.G. Wodehouse suddenly dropped vampires into the Drones Club. The Parasol Protectorate books are the resulting progeny. They feature a soulless spinster confronting Queen Victoria’s grumpy werewolf investigator over the issue of lisping vampires.

I følge Goodreads har Carriger begynt på en ny serie, The Finishing School, der førsteboka heter Etiquette & Espionage, og handler om en Finishing School for jenter der jentene lærer litt mer enn bare etikette. Boken er YA og kommer i februar 2013, hvis datoen er riktig. Jeg gleder meg!

Et annerledes boktema: Overraskelser

I dag er det torsdag, og et litt annerledes boktema hos Anette. Temaet denne uken er nemlig å skrive det man vil, bare det har med bøker å gjøre. Jeg tenkte litt på hva jeg ville skrive om, og endte til slutt på at jeg ville skrive om litterære overraskelser.

Det har seg nemlig slik at jeg har fått en del overraskelser det siste året, av bøker jeg ikke forventet stort av eller som jeg var ganske sikker på var dårlige, men som overrasket meg stort. Det har også vært bøker jeg har forventet skulle være bra, men som bare har overrasket meg fullstendig med akkurat hvor bra de var.

Den første er serien The Braided Path av Chris Wooding. Det burde ikke komme som noen overraskelse at denne serien er i den siste gruppen, så mye som jeg har skrytt av serien Tales of the Ketty Jay før. The Braided Path ble skrevet tidligere, og jeg må innrømme at jeg forventet meg litt mer ujevn skriving, et plott som kanskje ikke var superfantastisk, og i det hele tatt... en OK serie, men dårligere enn Retribution Falls og de andre i Tales of Ketty Jay.

La meg bare si det nå: Jeg tok feil. Jeg delte den aller første setningen i Smakebit på søndag, og det virket som om flere var enige med meg i at begynnelsen var genial. Det skulle ikke være mulig, men det gikk faktisk ikke nedover etter det. Jeg klarte ikke å legge vekk serien, og jeg er fremdeles litt... tja. Overrasket over at det var så bra.

Wooding gjør en helomvending fra den typiske fantasysettingen. I stedet for typisk europeisk middelalder er kulturen og landene mer basert på østlig kultur med hint av sør-amerika (riktig nok ikke fullt så langt tilbake som til middelalderen), noe som gjør det veldig eksotisk. Samtidig er det veldig tydelig at dette ikke er vår verden; den er helt unik og veldig original - men han beskriver det på en måte som gjør at det kjennes både kjent og eksotisk på samme tid. Plottet er genialt. Karakterene er realistiske på godt og vondt. Den er episk, men likevel nær og karakter-fokusert.

Keiserriket boken foregår i er gammelt og tradisjonsrikt, men endringer er på vei som vil velte om på alt de har tatt for gitt de siste hundre årene. Kaiku våkner en natt, ikke fra søvn, men fra døden, og oppdager at hele familien hennes er slaktet ned. Ikke bare det, men hun oppdager etter hvert at hun er en Aberrant - en som er født med spesielle evner eller utseende - og dermed dømt til døden. For i keiserriket er det the Weavers som har monopol på magi, med krefter som kommer fra de mystiske maskene deres, og de tolererer ikke konkurranse. Og når noen i Kaikus familie har snublet over en hemmelighet som gjør at folk kanskje ikke ønsker å være så avhengige av the Weavers som de er - da er det plutselig bare én ting å gjøre. Løpe.

Samtidig er keiserrikets best bevarte hemmelighet snart i ferd med å bli avslørt: Keiserinnens egen datter, Lucia, er Aberrant, og med mindre et mirakel skjer vil hennes vei til tronen bli vanskelig. Om hun i det hele tatt overlever sin mor. Samtidig som moren håper en omveltning skal skje i folks holdning til henne, jobbes det på spreng for at det motsatte skal skje.

Den andre (i denne omgang) er The Painted Man av Peter V. Brett. Denne har jeg pratet om til medlemmene av skrivegruppen min, og den overrasket ikke meg fordi den var dårlig, eller fordi jeg har lest andre ting av samme forfatter så jeg gikk ut fra at jeg kom til å bli skuffet. Tvert imot kjøpte jeg bøkene nærmest på impuls, fordi noen anbefalte dem på goodreads. For å si det sånn: det er ingen overdrivelse at det kom noen fjortis-hvin uti lesingen fordi jeg likte den så godt, enn så lite jeg liker å innrømme det (men ops, så skrev jeg det likevel...)

Det som først og fremst overrasket meg var hvor original settingen var - joda, den virker som en typisk fantasysetting, men med en vri jeg ikke har lest før. Hvorfor er folk redde for å gå ut om natten? Jo, for det er da demonene kommer. Og når de kommer, da bør man ha forskanset seg bak hus med magiske symboler på, eller så blir det som gjenstår av livet veeeeldig kort. Men én mann - i utgangspunktet en forholdsvis normal mann - nekter å finne seg i det, og bestemmer seg for å finne en måte å takle det de alle er redd for.

Boken - og etterfølgeren - er i tillegg veldig godt skrevet, med veldig gode karakterer og godt plott. Anbefales! (Omtalen min finnes her.)

Andre bøker som kan nevnes er de første av Adrian Tchaikovsky (enda et eksempel på original worldbuilding - de etterfølgende er forøvrig like bra), Blood of Elves av Andrzej Sapkowski, His Majesty's Dragon av Naomi Novik, Among Thieves av Douglas Hulick og Kraken av China Miéville.

Hva er dine?

Boktema: Påskelektyre

Jeg gikk visst glipp av Boktema hos Anette i går, siden jeg knapt var hjemom døren den dagen, så jeg skriver mitt innlegg i dag, jeg. Påsken min blir preget av forfattere jeg kjenner med serier jeg fortsetter på.

Echoes of Betrayal er den jeg holder på med akkurat nå. Serien (Paladin's Legacy) er en direkte fortsettelse av serien Deed of Paksenarrion, som jeg har skrevet om her. Echoes er bok tre av fem i den nye serien, og jeg har skrevet om de to foregående her og her. Der Kings of the North (bok to) gikk litt tregt i begynnelsen, har Echoes hektet meg fra begynnelsen, og jeg gleder meg som en unge til å lese resten. Og til å lese de andre om igjen.

Spellbound er oppfølgeren til Spellwright, som jeg skrev om her. Jeg aner virkelig veldig lite om denne boken, annet enn at jeg likte den forrige (språklig basert magi på en konsekvent og logisk måte - we like). Den første boken handler om Nicodemus, som er en magikerlærling som ikke helt lykkes. For når magi er språklig basert er ikke dysleksi (eller hva det nå var, noe sånt) noe å trakte etter...

The Alchemist in the Shadows er oppfølgeren til The Cardinal's Blades, som jeg leste før jeg begynte å blogge om bøker. Serien har de mest fantastiske omslagene noensinne (drager!) og er, for å sette dem litt på spissen, noe á la De Tre Musketerer kombinert med drager, der konflikten mellom Frankrike og Spania er helt sentral. Forfatteren er fransk, og beskrivelsene av Paris på den tiden er utrolig fascinerende og livaktige.

Ellers blir det nok en del mer lesing, siden jeg skal være hjemme en stund og prøve å stresse ned. Det blir for eksempel sannsynligvis The Dragon Arcana, som er bok tre i ovennevnte serie, når jeg får hentet den i Bergen. Muligens noe Chris Wooding, eller kanskje jeg bare satser på omigjenlesing og leser Parasol Protectorate, Dresden Files eller kanskje noe krim. Bokhyllene her hjemme hos foreldrene mine bugner over av krim, og påske er jo krimtid.

Hva skal dere lese?

Boktema: Favorittomslag i rødt

Da er det torsdag, og Boktema hos Anette. Denne gangen er temaet favorittomslag i rødt, og dette er mine favoritter:

Jeg må innrømme at jeg begynte på denne serien utelukkende på grunn av omslaget (omslaget på bok 1 i serien er like genialt, bare ikke rødt).

Enda en bok jeg kjøpte bare på grunn av omslaget. Jeg var ikke noe begeistret for boken, selv om den har stort potensiale (eller kanskje nettopp derfor), men omslaget elsker jeg.

Novellesamling av en genial, polsk fantasyforfatter. Såvidt jeg husker inspirerte denne boken et helt spill, hvis jeg ikke husker feil, men jeg synes også at selve omslaget er kult.

Til slutt, Jonathan Strange & Mr. Norrell. Det er lenge siden jeg leste boken, men jeg synes omslaget er helt genialt. 

Hva er dine favoritter?

Boktema: Favorittforfatter på E

Torsdag betyr Boktema hos Anette, og i dag er temaet Favorittforfatter på E. Forrige favorittforfatter, på D, var betraktelig enklere, siden jeg bare har én yndlingsforfatter på den bokstaven. Denne gangen er det to. Jeg grublet litt på om jeg skulle skrive om begge, men endte egentlig opp med å droppe Janet Evanovich (jeg har blogget om bøkene hennes her og her) til fordel for en som tross alt har hatt mye mer å si for boksmaken min, og som har gitt meg enda flere hyggelige timer.

David Eddings ble født i 1931 og er forfatter av noen av mine aller beste leseopplevelser. Det var en av de første fantasyseriene jeg oppdaget etter Ringenes Herre, da jeg akkurat hadde begynt å skjønne at det faktisk fantes en hel sjanger med bøker jeg likte. Jeg slukte fortellingene om Belgarion og alle de andre karakterene jeg elsket - Silk var nok min favoritt. Det var også de aller første bøkene jeg leste på engelsk på fritiden, og var dermed også skyld i min "aha! De har billige bøker i utlandet, og jeg kan faktisk lese dem!"-opplevelse.

The Belgariad, som også er oversatt til norsk, handler om gutten Garion som vokser opp på en gård sammen med tanten Polgara. Han oppdager etter hvert at han er eslet til noe langt mer enn en skarve gårdsgutt, men det finnes også onde krefter som følger en annen profeti, og de har helt andre planer for ham. The Malloreon er en direkte fortsettelse av disse bøkene, og i tillegg finnes Belgarath the Sorcerer og Polgara the Sorceress (en av de få bøkene jeg har strigrått til). Han har skrevet noen nyere serier også, men det virker som om enigheten blant de fleste jeg har snakket med er at "de snakker man ikke om."

Så for meg er Eddings bøkene om Belgarion og gjengen.

Man kan si mye rart om seriene, at de er fulle av klisjéer og veldig stereotypiske (vent litt, "rart" sa jeg?). La meg bare gjøre det klart med det samme: Det stemmer. Men det er litt som med Ringenes Herre - det var mye mindre fantasy når bøkene ble skrevet, og klisjéene var kanskje ikke blitt klisjéer helt ennå. Men det har liksom ikke noe å si - bøkene er så underholdende å lese at jeg blåser en lang marsj i hele greia med klisjéene. Det funker.

Men best av alt er kanskje karakterene. Eddings selv svarte i et intervju på hva som gjorde bøkene hans så suksessfulle: "Characters. My people are as real as I can make them." Og det føles virkelig slik. Å lese bøkene hans er å tilbringe timer sammen med interessante og spennende (og av og til irriterende) mennesker du elsker å lese om.

Boktema: Mammut Mania

Torsdag betyr Boktema hos Anette, og denne ukens tema er Mammut Mania. Jeg skal innrømme at jeg har hatt særdeles lite mammut mania i år. Jeg har ikke handlet på mammutsalget i det hele tatt, men bestilte en bok på Amazon for en uke siden som faktisk er på mammutsalget. (Måtte jo ha en grunn til å skrive innlegg!)



Boken er Signs & Symbols av Kathryn Wilkinson, og heter Tegn og Symboler på norsk. Den handler for eksempel om hvorfor bruder går i hvitt mens hvitt blir assosiert med død i Asia, hvorfor man flagger på halv stang når noen dør og mye annet spennende.

Hva har du kjøpt på mammutsalg?

Apropos kjøpe, jeg har en del filmer og bøker til salgs på finn.no. Annonsene finner du her og her. Send meg en mail om du er interessert i noen av dem!

Boktema: Tre bøker jeg ville ha tatt med til en øde øy

Da er det torsdag igjen, og tid for Boktema hos Anette. Jeg har hatt en full dag med workshop, middag og sosialisering med diverse lingvister, så det holdt på å gå i glemmeboken denne uken. I dag (eller i går, siden klokken min er ett minutt over tolv nå) er temaet 3 bøker jeg ville ha tatt med meg til en øde øy.

Egentlig skulle jeg gjerne ha valgt serier, siden det er flere bøker, men jeg synes delvis det er litt juks. Tre bøker er tre bøker. I tillegg må det være lange bøker, siden jeg leser fort, og bøker jeg vet jeg kan lese igjen og igjen. Jeg har valgt ut tre:

The Deed of Paksenarrion, av Elizabeth Moon. 

Dette er egentlig en serie på tre bøker (fire hvis man leser den norske utgaven, siden norske forlag hadde en eller annen dille for noen år siden med å dele opp bøker som opprinnelig var én), men dette er en omnibusutgave. Én bok! Forteller historien om Paksenarrion som rømmer hjemmefra for å bli soldat.

The Name of the Wind, av Patrick Rothfuss. 

En fantastisk bok av en fantastisk forfatter, som attpå til er lang (og fantastisk fin). Den forteller historien om trollmannen Kvothe.

Heirs of the Blade, av Adrian Tchaikovsky. 

En stor bok jeg ikke har lest ennå, men om jeg ikke liker den kan jeg i det minste se på omslaget, som er nydelig og creepy på samme tid. Jeg elsker de andre bøkene av forfatteren. Boken er en fortsettelse av de foregående i serien (duh...), og jeg vil anbefale på det sterkeste å ikke lese teksten bakpå eller på Goodreads om du ikke har lest de andre bøkene. Det er nemlig fullstendig umulig å beskrive handlingen i boken uten å komme med viktige spoilere til det som skjer før. Les heller om bok én (selv om serien virkelig tar seg opp fra bok to og utover) her.

Jeg har bøker jeg liker bedre enn eller like godt som disse, som Jim Butchers Dresden Files, Soulless-serien av Gail Carriger og The Belgariad/Malloreon av David Eddings (for å nevne noen ytterst få), men disse er det jeg tror hadde vært best å ta med.

Dett var dett! Hvilke bøker ville du ha tatt med deg?

Boktema: Favorittforfatter på D

Jeg slenger meg likegodt på Boktema hos Anettes Bokboble denne gangen, jeg. Jeg har ikke vært med på det før, men en gang må være den første. Denne gangen er tema favorittforfatter på D, noe som passer meg ypperlig. Jeg har nemlig bare én forfatter i bokhylla med etternavn på D, men han er også høyt på lista over forfattere jeg digger.

Stephen Deas er egentlig "engineer in the aerospace industry," men skriver også noen av de beste bøkene jeg har lest. For øyeblikket holder han på med to serier; The Memory of Flames og The Thief-Taker's Apprentice. (Mer om dem under)












The Memory of Flames:


For lenge, lenge siden regjerte drager verden. Store, hensynsløse og blodtørstige som de var kunne ingen gjøre annet enn å prøve å overleve så godt de kunne. Men en dag snur ting seg. Alkymistene finner et brygg som gjør dragene tamme, og drager går fra å være herskere til ridedyr. Brygget gjør dem ute av stand til å tenke ordentlig, ute av stand til å huske hvem de egentlig er og ute av stand til å gjøre noe særlig annet enn å gjøre som menneskene sier. Ulempen er selvfølgelig at brygget ikke virker for alltid, og de må stadig få påfyll.

Én dag skal en hvit drage gis som gave til en prins lenger sør. Men noe skjer, og dragen forsvinner. Etter hvert, ettersom den ikke får det magiske brygget lenger, våkner den opp, sakte men sikkert. Og den er rasende. Men det er ikke nok at dragen skaper problemer, menneskene gjør det også. For den forsvunne dragen kaster landene i området inn i en maktkamp uten like, en hensynsløs og dramatisk maktkamp hvor man ikke aner hvem man kan stole på.

Serien handler om hva som skjer etterpå. Hvordan den hvite dragen redder andre drager slik at de også våkner opp. Menneskenes desperate kamp for å få dragene under kontroll når de ser hva som skjer, og de kongeliges desperate kamp for ikke å gå helt under i maktkampen.

Serien var vanskelig å komme inn i, siden forfatteren har litt av samme holdningen til det å ta livet av hovedpersoner som George R. R. Martin, men når jeg først gjorde det var den episk, på alle måter. Samtidig beskriver forfatteren drager bedre enn jeg har sett så langt, og han faller ikke for fristelsen til å gjøre dem for menneskelige og snille. Drager er intelligente, men følelsesmessig og instinktivt er de overhodet ikke i nærheten av mennesker. Serien er en kompromissløs low/gritty fantasy.

The Thief-Taker's Apprentice


The Thief-Taker's Apprentice er young adult og en helt annen type serier enn Memory of Flames. Den er mer personsentrert, blant annet, og går mer inn i enkeltmenneskene i stedet for å se alt utenfra. Jeg bruker bare beskrivelsen bakpå boken:


"Berren has lived in the city all his life. He has made his way as a thief, paying a little of what he earns to the master of their band, Hatchet. But there is a twist to this thief's tale. One day Berren goes to watch an execution of three thieves. He watches as the thief-taker takes his reward and decides to try and steal the prize. He fails. The young thief is taken. But the thief-taker spots something in Berren. And the boy reminds him of someone as well. Berren, not that he has much choice, becomes his apprentice.


And is introduced to a world of shadows, deceit and corruption behind the streets he thought he knew. A city where he must learn to take not purses, but lives..."