Omtale: Alchemist of Souls av Anne Lyle

Tittel: The Alchemist of Souls
Forfatter: Anne Lyle
Språk: Engelsk
Sidetall: 518
ISBN: 9780857662149

"When Tudor explorers returned from the New World, they brought back a name out of half-forgotten Viking legend: Skraylings. Red-sailed ships followed in the explorers' wake, bringing Native American goods - and a skrayling ambassador - to London. But what do these seemingly magical beings really want in Elizabeth I's capital?

Mal Catlyn, a down-at-heel swordsman, is appointed to the ambassador's bodyguard, but assassination attempts are the least of his problems. What he learns about the skraylings and their unholy powers could cost England her new ally - and Mal his soul."

Av og til (eller ganske ofte hvis jeg skal være ærlig) kjøper jeg bøker basert på hvor kule omslagene er. Når jeg en sjelden gang snubler over en bok som både har et kult omslag og som er anbefalt av noen jeg i mange tilfeller deler boksmaken til MÅ jeg bare ha den.

La meg si det med en gang: Jeg er overlykkelig over at jeg falt for fristelsen til å kjøpe denne boken, selv om jeg strengt tatt ikke hadde tenkt å kjøpe flere bøker akkurat da. Det har jeg sagt før, for å si det sånn.

Handlingen foregår i Tudor-tidens England. Jeg har ikke lest noen bøker fra epoken tidligere, men jeg har vært flere turer innom The Globe i London der jeg har lært om teater på den tiden. Praktisk, for det er nettopp den settingen boken foregår i. Det blir nemlig satt opp en teaterkonkurranse til ære for den nye skrayling-ambassadøren, og en av hovedpersonene, en nederlandsk jente som later som om hun er gutt, jobber på et av teatrene. Jeg kan ikke påstå at jeg er noen ekspert på emnet, men jeg fant ingen faktafeil i hvert fall. Anne Lyle har gjort grundig research, og det merkes at hun har en sterk interesse både for epoken og emnet.

Jeg prøver alltid å finne både positive og negative ting når jeg en sjelden gang husker å skrive omtale, men denne gangen ble det veldig vanskelig å være nyansert. For jeg husker ikke noe jeg ikke likte, og det er ikke selve boken som har gjort at jeg har brukt mye tid på den. Jeg skal ikke si at det er den mest fantastiske boken jeg har lest, for det er det ikke, men det er liksom ikke noe som er dårlig.

Plottet er et sånt plott som plutselig gir mening helt på slutten. Da samles alle trådene du ikke engang visste eksisterte. Jeg synes det var genialt, og hadde ikke forutsett halvparten av det som skjedde. Historien gikk overhodet ikke dit jeg hadde forestilt meg.

Det jeg riktignok liker aller best er at ting ikke er uten konsekvenser. Skuespillerne i teatret - som jo er gutter som spiller kvinner, siden kvinner ikke kunne være skuespillere - blir sett ned på. Skuespill var ikke akkurat noe respektert yrke, og det reflekteres også i boken. Og når to av mennene i boken viser seg å være elskere - noe som var direkte ulovlig - er de gjennom hele boken nødt til å skjule dette for omverdenen, for i det hele tatt å beholde livet. Mange hadde nok vært fristet til å gjøre det litt mer stuerent i den perioden, og jeg liker at forfatteren har valgt å beholde den realismen og si at nei, de kunne faktisk ikke det. Det samme gjelder Coby, jenta som later som om hun er gutt. Det er såpass store straffer for å late som om man er mann at hun rett og slett ikke kan ta sjansen på å bli avslørt, og jeg liker at hun faktisk er nødt til å forholde seg til det.

Og Mal. Jeg pleier ofte å bli mer begeistret for bipersonene enn hovedpersonen, men Mal var genial. Han er ikke feilfri, og ikke alltid like likandes, men man heier på ham likevel. Jeg elsker også hvordan forfatteren beskrev skrayling-ene, hvordan de virker bare litt forskjellige til å begynne med, og så kommer mer og mer til syne. De er akkurat passe menneskelige og akkurat passe forskjellige etter min mening.

Jeg skulle til å skrive at det eneste som trekker ned er språket, men etter å ha åpnet boken igjen er jeg faktisk ikke så sikker. Det er ikke fantastisk språk, men jeg vil likevel si at det er bra. Noen småting føles som om de er tatt med bare fordi det er kult, men hvorfor i alle dager ikke? Det er veldig lite som ikke på en eller annen måte bidrar enten til å drive historien fremover eller til å vise hvordan karakterene er.

Alt i alt er følelsen jeg sitter igjen med en av undring over at dette faktisk er en debutroman. Det føles ikke slik i det hele tatt! Og det beste er at bok nummer to i serien, Merchant of Dreams, ikke er så veldig langt unna...

---

Som dere skjønner får jeg faktisk lest en del for tiden. Jeg tilbrakte fredagen og dagen i dag på Haukeland - fredagen for å få orientering fra lege, og i dag møtte jeg opp klokka sju for å bli operert. Og ventet. Og ventet. Det endte med at jeg ble sendt hjem i totiden, fordi jeg hadde blitt strøket fra listene, etter at jeg hadde blitt gjort klar og fått smertestillende og hele pakka - det eneste som gjensto var å bli kjørt ned på operasjonsstua. Jippi. Jeg skal heldigvis tilbake tidlig i morgen, og sykepleierne skal prøve alt de kan å få meg inn tidlig på dagen. Vi får se da, jeg tar i hvert fall med meg rikelig med lesestoff og tror det ikke før jeg ser det. Men: Ikke så galt at det ikke er godt for noe - jeg har fått lest ganske så mye, og mer blir det når jeg er sykmeldt.

Boktema: Hva leser du nå?

Da er det tid for Boktema hos Anette igjen, og denne gangen vil hun vite hva vi leser akkurat nå. Jeg er ikke i så veldig lesehumør for tiden, men jeg har da noen:

1. Alchemist of Souls av Anne Lyle. Jeg føler jeg har nevnt den veldig mange ganger i det siste, men jeg har verken humør eller tid til å lese fort for tiden. Den er veldig bra da, og jeg koser meg skikkelig. Bussturene hjem fra jobb er plutselig veldig mye kortere i hvert fall, og Tudor-tidens England er en fascinerende verden. Boken er en slags blanding av fantasy/alternativ historie, og sentrerer rundt Mal, som har blitt leid inn som livvakt for skrayling-ambassadøren fra den nye verden, Coby, en nederlandsk jente forkledd som gutt, som jobber på et av teatrene, og Ned, en skuespiller. I tillegg har man skraylingene, som ingen helt vet om er opphøyde, alvelignende vesener eller noe man bør passe seg for.

2. Catching Fire av Suzanne Collins. Nå har jeg holdt på med nye bøker såpass lenge at jeg følte for å lese noe om igjen. Ulempen med å lese såpass mange bøker såpass fort som jeg har gjort er jo at jeg ikke husker dem godt nok til å skrive en god omtale om dem. Så nå er det litt om-igjen-lesning på gang, i håp om at jeg får kommet meg ordentlig i gang med omtalene igjen. Jeg har gledet meg skikkelig til å lese disse bøkene på nytt, og så langt skuffer de ikke.

3. Last Argument of Kings av Joe Abercrombie. Denne har jeg prøvd meg på to ganger. I går ga jeg opp, etter å ha skrevet en ikke altfor fornøyd omtale av den, som du kan finne her. Jeg har begynt å lure på om det bare var et tilfelle av feil bok til feil tid, og om kanskje jeg skal gi den et forsøk til senere en gang, men jeg vet ikke... Kanskje jeg bare bør la nok være nok og innse at jeg av og til må gi opp en bok jeg også.


Hva leser du nå?

En Smakebit på Søndag: The Alchemist of Souls

Søndag allerede? Merkelig hvor fort tiden flyr. Søndag er som kjent tid for En Smakebit på Søndag hos Mari fra Flukten fra Virkeligheten, og jeg har ombestemt meg flere ganger for hvilken smakebit jeg vil dele. På den ene siden er jeg nettopp ferdig med Moving Pictures av Terry Pratchett, og er det en bok som egner seg for sitering er det vel den. På den andre siden holder jeg på med The Last Argument of Kings av Joe Abercrombie, men jeg liker den på en måte ikke godt nok til å dele smakebit fra den. Sist men ikke minst holder jeg på med Alchemist of Souls av Anne Lyle, som veldig få vet om. Jeg liker det når jeg har sjansen til å dele bøker andre kanskje ikke vet om.

Dessuten skrev Anne Lyle førsteutkastet til boken under NaNoWriMo, og siden det nå er Camp NaNoWriMo virket det veldig passende.

Handlingen foregår i Tudor London, en periode jeg ikke er altfor kjent med. Bonuspoeng! (Ikke at jeg sier nei til enda en fra viktoriatiden...)

Oppdagelsesreisende har vært i den nye verden, og med seg tilbake har de noe som kalles Skraylings, som vikingene oppdaget men som nå er glemt. Etter hvert dukker en Skrayling-ambassadør opp i London, og de har et eget område hvor de bor. At de er magiske merker de fleste, men hva vil de egentlig? Det virker ikke som om det er så mange som innser at de ikke er en ekte versjon av alvene fra litteraturen, men at de kanskje har mørkere hensikter.

Bortsett fra Mal. Uheldigvis blir han beordret til å være livvakt for Skrayling-ambassadøren, og det han kommer til å lære kommer til å ikke bare true England, men hans egen sjel.

Visstnok. Jeg har ikke kommet så langt ennå. Boken får en oppfølger etter hvert, den skal hete Merchant of Dreams.

Smakebiten jeg vil dele er fra begynnelsen av boken, bokstavelig talt. Den beskriver hvordan Mal og hans venn Ned møter en Skrayling, eller rettere sagt hva som skjer etterpå. De er ikke helt enige om hva skraylingene er, for å si det sånn.

"What was all that about?" Ned asked as the crowds closed behind the skraylings.
"Nothing," Mal lied.
"They're not demons, you know, whatever the Puritans say."
"You think they're wondrous faery folk of the New World?"
Ned shrugged. "Why not? You've seen their camp; tell me that's not magic."
Mal had no answer to that. He well remembered his first glimpse of the skraylings' stockade at night, lit by lamps of cold blue, violet and yellow that never flickered despite the gusts of icy wind blowing in off the Essex marshes.
"You should be grateful to 'em," Ned said as they set off again. "Since they set a bounty on rats, there's been scarcely a hint of plague in the city."
"You think killing rats made the difference?"
"Something did. Why else would they be paying a penny a tail?"
Because they want everyone to forget that skraylings don't get the plague? He added aloud, "Perhaps they're fond of rat-tail soup."