Tiden for de store forandringene

...i hvert fall når det gjelder bloggingen. Jeg har blitt bitt av redesign-basillen, og etter å bare skulle gjøre ferdig skrivebloggen min, endte jeg opp med å både redesigne fotobloggen min (endelig er den ikke helt grusom lenger - tok bare et par år før jeg fikk somlet meg til å fikse den) og treningsbloggen min. Og i dag kom visst turen til denne. Jeg fant en gratis mal jeg egentlig liker ganske godt - kunne vært litt mer kontrast mellom skrift og bakgrunn, men ellers er det bra.

Samtidig er jeg plutselig veldig usikker på om bloggen min skal bli værende på Blogger. Etter å ha først jobbet med tre blogger i Wordpress (to på eget domene, én på wordpress.com) og så jobbet med denne i Blogger... er det en viss forskjell. Ta widgetene, for eksempel. I Blogger-malen min fulgte det med noen egne widgeter, som jeg kom til å slette ved et uhell. Plutselig ingen annen måte å få dem tilbake på enn å reinstallere hele malen (det finnes sikkert en mindre omstendelig måte, men det var den eneste måten jeg fant). Hadde det vært i Wordpress, hadde det bare vært å trekke dem tilbake igjen, så var de på plass. Pluss at det finnes plugins for absolutt alt. Det er mye som er enklere i Wordpress - samtidig er det så innmari mange maler å velge mellom at det tar en evighet å finne en god en. Samtidig kan man også justere dem en del mer. Jeg føler jeg har snudd helt om de siste ukene, siden jeg har foretrukket Blogger helt siden jeg begynte å blogge.

Nei, jeg vet virkelig ikke. Kanskje det er like greit å bare slå seg til ro med at det er denne bloggen jeg har. Samtidig er det litt ironisk at det er bloggen jeg bruker aller mest, som jeg har brukt minst tid på å utforme. Vi får se.

Noen tanker om blogging

Den siste måneden har det vært debatt rundt det med bokblogging, spesielt i etterkant av bokbloggertreffet forrige helg. Jeg fikk dessverre ikke sjansen til å være med på sistnevnte, på grunn av operasjon og forkjølelse, men jeg har lest en del blogginnlegg i ettertid. Mye har inspirert til ettertanke – jeg er enig i mye og uenig i kanskje enda mer, men først og fremst har det gjort meg mye mer bevisst på hva jeg egentlig vil med bloggen min. 

For meg er nettopp den bevisstgjøringen det beste med en slik debatt. Det er ikke slik at man absolutt må komme frem til et felles standpunkt – vi er da mange bloggere med mange vidt forskjellige mål for bloggingen – og jeg mener heller ikke at noen skal kunne fortelle noen andre hvordan det skal blogges. Om alle blogger var like ville hele poenget vært borte.

Kanskje har ting begynt å gå litt i samme tralten en stund. Kanskje legger man ikke like mye flid og omtanke i blogginnleggene som før – av og til setter livet kjepper i hjulene for bloggingen, men kanskje kommer man seg ikke helt i gang igjen. Eller kanskje man rett og slett ikke er helt fornøyd med egen blogg eller helt vet hva man vil, uten at man har fått den nødvendige dytten for å sette seg ned og tenke over det. 

For meg har den nødvendige dytten kommet den siste uken. På mange måter har det vært litt fint at debatten har vært akkurat nå, for jeg har gått og følt at bloggen min har vært litt på halv åtte de siste månedene. Joda, jeg har flere lesere enn jeg har hatt før, men det er hovedsakelig på grunn av temainnleggene. Det skal i hvert fall være sikkert at det har vært lite annet de siste ukene. Og selv om jeg ikke vil la andre diktere hvordan jeg skal blogge, skal jeg innrømme at jeg har følt meg truffet av enkelte ting – på en positiv måte. For jeg har utelukkende følt meg truffet fordi jeg selv har følt at jeg faktisk ikke vil at bloggen min skal være sånn.

Så kan man jo si, som enkelte av vennene mine nok kommer til å i hvert fall vurdere å si hvis de leser dette (heldigvis), at det er grenser for hva man har kapasitet til. I tillegg til bloggingen har jo skrivingen veldig høy prioritet. Så er det selvsagt jobb, skrivegruppa, dansingen, sangen, lesing (uten lesing ingen bokblogg), tegning og et snev av sosialt liv. Jeg har fryktelig lett for å ta på meg for mye, bare fordi jeg vet hva som skjer hvis jeg kutter ut for mye. Den der greia med den gylne middelvei har jeg ikke helt fått til ennå…

Temainnlegg

Noe av det som har vært diskutert har vært temainnlegg. Man kan syns hva man vil om dem etter min mening, men selv liker jeg dem. Jeg liker å hoppe fra blogg til blogg og oppdage nye og spennende bøker, og jeg liker at folk finner min blogg også. Som bloggleser synes jeg mange av dem er interessante, og det er noe med den uformelle og uforpliktende delingen av bøker, litt som en samtale mellom bokelskere. For meg er for eksempel fremtidige favoritter litt som å gå i en bokhandel med venner, for eksempel på Outland etter skrivemøte, hvor hver finner sine ting som virker spennende, og så ender man til slutt opp med en blanding av egne og andres funn. 

Likevel føler jeg av og til at det blir litt mye temainnlegg på min blogg. Ikke at det er ille i seg selv, men i de periodene bloggkapasiteten min har vært liten har det gått på bekostning av andre innlegg i veldig stor grad. Selv synes jeg at temainnlegg er et fint supplement til andre innlegg, ikke erstatning av det. Samtidig er det jo et poeng at alternativet mange ganger har vært ingen blogging i det hele tatt. Selv om jeg kanskje ikke har orket å skrive omtaler er det jo likevel ikke så dumt å kunne dele de nye bøkene jeg har funnet og sånt.

Jeg har tenkt en del på hvordan jeg vil ha det de siste ukene (tenkingen ser visst ut til å ha gått på bekostning av bloggingen, oops…). Jeg har verken lyst til å kutte ut Boktema hos Anette, Fremtidige Favoritter eller Smakebit på Søndag, men jeg trenger jo ikke være med på alt hver uke. To i uken er nok et helt fint antall, så kan jeg heller variere hva jeg er med på. Da blir det forhåpentligvis ikke så rutinepreget heller.

Oppsummeringsinnlegget på mandag er jeg litt mer usikker på. Det er greit å ha en slags oppsummering en gang i uken, synes jeg, men det er kanskje ikke så spennende å ha et helt eget innlegg på det. Jeg har ikke helt landet på hvordan jeg vil gjøre det ennå. Kanskje putter jeg det inn på en egen side i stedet for, eller så putter jeg det inn på enden av Smakebit på Søndag-innleggene mine. Søndag er jo en fin oppsummeringsdag.

Omtaler

Jeg føler på mange måter omtaler er min akilleshæl. Ikke fordi jeg føler jeg skriver dårlige omtaler, men fordi det er så få av dem, og fordi de egentlig ikke føles så veldig gjennomtenkt. Jeg kommer nok aldri til å bli en av dem som leser med en notatbok ved siden av (annet enn for bøker jeg hater, da er jeg avhengig av det for å komme meg gjennom dem), og dermed vil det alltid være mye jeg ikke husker, eksempel jeg ikke klarer å finne igjen eller huske, og detaljer jeg ikke får med meg. Samtidig er det nettopp slike ting jeg oppdager når jeg leser bøker på nytt. Egentlig burde jeg skrive alle omtalene mine først etter å ha lest bøkene for andre gang – men nå får jeg nesten aldri tid til å lese noe på nytt uansett.

Jeg tror jeg må avfinne meg med at mye ved omtalene mine ikke er så spesifikt eller velbegrunnet som hos andre, at jeg ikke har så mange eksempler og så videre. Jeg prøver så godt jeg kan å begrunne hvorfor jeg liker en bok og ikke, selv om (som håpefull skribent) jeg har en tendens til å henge meg opp i det skrivetekniske. Så får heller det være nok. 

Det er ingen vits i å prøve å mestre alt. Etter at jeg for alvor begynte å blogge om bøker bestemte jeg meg for at jeg ville få folks øyne opp for hvor mye variert det finnes i fantasy, at det ikke er bare Ringenes Herre, Harry Potter, Game of Thrones og vampyrromanse. Det finnes så utrolig mye forskjellig som jeg har funnet bare ved en tilfeldighet, og jeg vil så gjerne at flere skal få øynene opp for det. Da er jo det viktigste å faktisk skrive om bøkene, ikke bare nevne dem i et temainnlegg og så la dem gå i glemmeboken. 

Jeg er ingen litteraturkritiker. At jeg skulle ende opp med en bokblogg, jeg som holdt på å bli gal av kjedsomhet på den delen av nordiskstudiet som handlet om litteratur (sånn omtrent halvparten), var ingen selvfølge, og jeg hadde nok ikke trodd på det for syv-åtte år siden. For meg er det derfor ikke noe poeng å ha et mål om å konkurrere med "ordentlige" kritikere. Jeg kan ikke lese en bok med det mål for øye å virkelig kritisere den. Det jeg derimot kan dele er leseglede og entusiasme for en sjanger jeg elsker, og selv om jeg prøver å begrunne meningen min så godt som mulig tror jeg det viktigste er å fokusere på det.

Særpreget ved blogging er jo at den er personlig. Da nytter det ikke å prøve å være noe man ikke er. Jeg skulle gjerne vært en sånn superkritiker som skriver geniale omtaler, men det er jeg ikke. Jeg skulle også gjerne ha elsket en sjanger som var litt mer populær, men det gjør jeg ikke. Det nytter ikke å prøve på det en gang. I debatten om gode og dårlige blogger tror jeg derfor det aller viktigste er å prøve så godt man kan på de premisser man har. Er man dårlig på én ting kan man heller gjøre mer ut av en annen ting.

Samtidig er det mange småting jeg både kan og kanskje bør gjøre noe med. Handlingsreferat/baksidetekst, for eksempel – vanligvis kopierer jeg bare teksten som står på Goodreads, med mindre jeg virkelig digger boken, da ender jeg opp med å skrive den selv. Personlig synes jeg det er mer spennende å lese omtaler som beskriver boken i egne ord, og det er noe jeg har tenkt å begynne å gjøre mer selv. En annen ting er selve formatet på omtalene, men det tror jeg at jeg skal ta litt som det kommer.

Innhold

En annen ting jeg har grublet en del på er skriveoppdateringer. Hovedsakelig blogger jeg om skriving på den engelske bloggen min, men siden det er her jeg faktisk har (noen) lesere har jeg jo lyst til å skrive om det her også. Samtidig lurer jeg jo på hvor interessant det egentlig er å lese om. De er jo stort sett ikke annet enn "nå har jeg skrevet X ord! Hurra!" eller "nå begynner jeg på andreutkastet!" – og hvor interessant er det? Kanskje finnes det andre skrive-relaterte ting som heller er mer interessante både å skrive og å lese om.

Samtidig ser jeg det er mye jeg kunne ha blogget om, som jeg ikke skriver om. En bok- og skriveblogg er jo ikke begrenset til bare omtaler og temainnlegg, eller bare skriveoppdateringer. Jeg har noen lister liggende med ting jeg kunne tenkt meg å blogge om, men som jeg aldri egentlig kommer meg i gang med. Er det fordi jeg er redd for å mene noe? Eller fordi jeg er redd for en eventuell diskusjon i etterkant? Eller er jeg bare lat? 

Ikke godt å si, og jeg har ikke kommet frem til noe svar. Det jeg imidlertid vet, er at jeg ikke er ferdig med tenkingen ennå, og at jeg tror at i enden av denne tenkeperioden kommer jeg til å ha en blogg som jeg selv er mer tilfreds med enn jeg har vært, både på innholds- og utformingssiden (nytt bloggdesign har vært på lista i over et år, tror jeg). Håper jeg. Nå har dette uansett blitt så langt at jeg tror jeg bør gi meg… ;)

Plottmessige gjennombrudd

Hvorfor kommer alltid det store gjennombruddet i historiene mine når jeg skriver på en helt annen fortelling? Det begynner å bli litt irriterende.

Litt.

Gjennombrudd er gjennombrudd, tross alt, og jeg vil heller ha dem på "feil" historie enn ikke i det hele tatt. Det er vel noe med det at historiene surrer og går i underbevisstheten selv når man ikke skriver på dem. Og da er man litt mer løsrevet fra tankene om hvordan det bør være. Den skal jo redigeres uansett, så hva da om du finner ut halvveis uti at den må gå i en annen retning? Bedre da enn når alt er ferdigskrevet og ikke funker.

Det er nemlig ett problem i hovedsak som har plaget meg med den ene fortellingen min, den jeg skrev under NaNoWriMo i fjor og som jeg har redigert siden, eller kanskje rettere sagt med verdenen den foregår i. For ting tar lang tid der, og trollmenn lever lenge. Burde det kanskje ikke være litt… utvikling? Industriell revolusjon og alt det der? Ikke helt stuck i middelalderen (eller før) i all evighet?

Jeg har tenkt på det spørsmålet ganske lenge, i månedsvis faktisk. For det er enkelte ting som ikke funker om verdenen har en realistisk utvikling, og de tingene må være der. Forandre på de tingene da, sier du kanskje, men det er ikke så lett. Halve poenget med fortellingene forsvinner da.

Jeg har også hatt et problem der jeg har lett etter hovedplottet til trilogien jeg skriver, der Rogue Sorcerers (NaNo-fortellingen fra i fjor) er bok 1. Jeg har hatt noen av delene, men ikke helheten som binder det hele sammen.

I dag gikk det opp for meg at jeg har hatt alle bitene i puslespillet, jeg har bare ikke satt dem sammen riktig, og det lille problemet med settingen ble plutselig… mer. For hvorfor skal ikke hovedpersonene kunne være klar over at verdenen de bor i "står stille", at forsøk på utvikling forsvinner i løse luften, at ting forblir de samme over tid? De lever jo i hundrevis av år, selvsagt vil de merke det. Og hvorfor skulle de ikke prøve å gjøre noe med det? Hva hadde i så fall skjedd?

Det er nå idéen slik den er nå. Det er noen problemer med dem, og en lang liste med nye spørsmål, men det jeg har faktisk begynt å sette pris på plottmessige problemer (innen en viss grense, selvsagt) – da gjør man endringer som ofte gjør plottet mye mer interessant. Jeg har hatt fortellinger som har fått en total omveltning, men som fungerer mye bedre etterpå, og bra er det.

Camp NaNoWriMo

Camp NaNoWriMo går veldig bra. Jeg hadde ikke regnet med å ha motivasjon til å fullføre i år, eller ork til å gjøre noe særlig, på grunn av alt som har skjedd og skal skje denne måneden. Men det viser seg at jeg trenger noe å være opptatt av, og skriving har vist seg å være perfekt. Jeg har hatt veldig lite plott som har vært planlagt (jeg trodde jeg hadde en del, men det skjedde visst en forandring underveis), men jeg har heldigvis fått såpass mange idéer underveis at det ikke har vært noe problem. Nå er det bare noen små floker som må nøstes opp, og så er det bare å skrive. Tror ikke det blir mer skriving i kveld, men kanskje litt oppnøsting før jeg hopper i loppekassa.

Bloggendringer

Jeg har visst hatt ommøblering i bloggene mine. Fornuftighetsreisen er slettet, siden jeg ikke har så stor interesse av den som jeg trodde. Jeg har også hatt lyst til å kunne skrive om skriving på norsk, samtidig som jeg fortsetter å skrive om det på engelsk. Det samme gjelder bokbloggingen. Jeg har ikke vært helt tilfreds med å skille dem så strengt på innhold. Samtidig ville jeg gå over til en Blogger-blogg på hjemmesiden også, så jeg kan koble sammen bloggene mine.

Endringer:

-          - Denne bloggen fortsetter som før, men med litt skriverelaterte innlegg innimellom

-          - Den engelske skrivebloggen pensjoneres (innholdet vil fortsatt være tilgjengelig)

-          - Jeg har ny engelsk blogg, Scrolls and Sorcery (veldig dårlig ordspill, jeg vet), som kommer til å handle om både skriving og bøker. Mest om det første, kanskje, men likevel.

Så håper jeg at jeg ikke ombestemmer meg igjen :P

Fornuftige tider

I dag har jeg vært fornuftig. Jeg har vært på biblioteket og lånt bøker, og falt ikke for fristelsen til å kjøpe noenting på skrivetreff på Outland. OK, så bestilte jeg kanskje Timeless av Gail Carriger nå nettopp, men prisen er jo ikke så grusom, og jeg trodde faktisk at jeg hadde bestilt den. Men det er den siste! Nå har jeg i stedet godt over femten uleste bøker i bokhyllen, i tillegg til de seks bøkene om historie og mytologi som jeg lånte på biblioteket. Jeg tror det holder en stund!

I tillegg har jeg sittet på kafé med en god venninne og drukket kaffe, samt vært på koselig skrivetreff, noe som også er ganske fornuftig. Synes jeg.

Det jeg egentlig skulle skrive om, er at jeg har fått meg (enda en) ny blogg. Den heter Fornuftighetsreisen, og du finner den her. Kort sagt handler den om mitt forsøk på å bli mer fornuftig, blant annet bli sunnere, i bedre form og mer økonomisk. Ta gjerne en titt, og om noen vil slenge seg med på et lignende prosjekt er det veldig hyggelig!