En smakebit på søndag: Skin Game

En smakebit på Søndag er en ukentlig spalte hos Mari hos Flukten fra Virkeligheten, hvor man deler noe fra en bok man holder på med. Bli med da vel!

 Skin Game er den siste boken i serien Dresden Files av Jim Butcher - en av de få seriene hvor jeg kjøper eller forhåndsbestiller den neste boken så fort det er mulig. Jeg har ikke kommet så fryktelig langt i denne, men liker den så langt. For å i det hele tatt overleve (og for at de han er glad i skal overleve) er han nødt til å samarbeide med noen av sine verste fiender. Jeg forventer det blir både episk og underholdende.

Ukens smakebit er fra begynnelsen av boken, og sier veldig mye om både serien og hovedpersonen:

There was a ticking time bomb inside my head and the one person I trusted to go in and get it out hadn't shown up or spoken to me for more than a year.
That's a lot of time to start asking yourself questions. Who am I? What have I done with my life?
Who can I trust?

En smakebit på søndag: The Black Prism av Brent Weeks

En smakebit på Søndag er en ukentlig spalte hos Mari hos Flukten fra Virkeligheten, hvor man deler noe fra en bok man holder på med. Bli med da vel!

 Denne ukens smakebit er fra boken The Black Prism av Brent Weeks. Forfatteren er også mannen bak Night Angel-serien, som jeg hadde litt blandede følelser til. Noe var veldig bra, noe var ikke fullt så bra, og selv om jeg liker mørke bøker må de leses på riktig tidspunkt.

Det samme kan egentlig sies om denne boken så langt. Den er mørk, veldig mørk, og deler av plottet er en type plott jeg vanligvis ikke kan fordra. Uten at det sier noe om kvaliteten forøvrig. Jeg skal være så ærlig å si at jeg sliter med å komme meg gjennom boken - har holdt på med den i en evighet nå, og den eneste grunnen til at jeg fortsatt jobber med saken er fordi den andre boken jeg leser er enda tyngre å komme seg gjennom. Noen deler er bra, men andre deler er irriterende eller ikke overbevisende. En av tingene som både er bra og ikke helt overbevisende er magisystemet. Magikerne bruker farger til å utføre magi, der man kan utnytte forskjellige farger - de fleste én eller to. Noen ytterst få kan bruke flere, mens The Prism kan se og bruke alle. Flott å se at noen virkelig prøver å være originale på den fronten.

Så til smakebiten, helt fra begynnelsen av boka. Hovedpersonen, Kip, har nettopp oppdaget at det er soldater rundt landsbyen, og snakker her med soldatenes fange, som han blir overtalt til å befri.

He was hesitating, not wanting to touch the dead man. He knelt. "Why my town?" He poked through the dead man's pocket, careful not to touch skin. It was there, two keys.
"They think you have something that belongs to the king. I don't know what. I only picked up that much from eavesdropping."
"What would Rekton have that the king wants?" Kip asked.
"Not Rekton you. You you."
It took Kip a second. He touched his own chest. "Me? Me personally? I don't even own anything!"
The color wight gave a crazy grin, but Kip thought it was a pretense. "Tragic mistake, then. Their mistake, your tragedy."

En smakebit på søndag: Spellbound

Etter sånn cirka en måned bestemte jeg meg for å være med på Smakebit på Søndag igjen, hos Flukten fra Virkeligheten. Spesielt siden jeg er treig med å skrive omtaler for tiden er det gøy å være med på noe sånt av og til.

For øyeblikket holder jeg på med en bok som heter Spellbound av Blake Charlton. Det er nummer to i Spellwright-serien (jeg skrev om bok én her) og jeg har ikke kommet så veeeldig langt. Det er ti år siden handlingen i forrige bok, og jeg henger bare sånn måtelig med. Siden det er hovedpersonene jeg først og fremst har falt for, tenkte jeg å bruke et sitat fra deres første møte - eller blir det gjenforening? Samtidig er det litt viktig for plottet.


"Something entirely different occurred to Francesca. "Cyrus, can I ask you a strange question?"
He laughed. "You can't make this conversation stranger than it already is."
"When we were together... did you ever notice if I wore an anklet?"
He looked over at her.
"Around my left ankle," she said. "Did I have a small silver chain?"
"Sure. I remember that."
"You do? God-of-gods, why didn't you tell me?"
He studied her face as if trying to figure out if she was joking. "Why would I tell you about your own jewelry?"
"Did we ever talk about the anklet?"
"I was wrong, Fran; you've made this conversation even stranger."

For å forklare litt, ankelkjedet de snakker om er et som Fran ikke kan se selv, og nettopp har fått vite om. En demon tok det på henne for årevis siden - som hun finner ut her - av en bestemt årsak, som jeg ikke skal si mer om.