Elizabeth Moon: Kings of the North

Kings of the North er bok nummer to i serien Paladin's Legacy, som bygger på Deed of Paksenarrion og Legacy of Honour. Forrige bok var Oath of Fealty, som jeg har anmeldt her. Jeg var litt småskeptisk til boken før jeg begynte, tatt i betraktning at andreboken i begge de andre seriene ikke holdt like høyt nivå som de andre.

Jeg ble ikke skuffet.

Det er vanskelig å si hva jeg likte best uten å røpe for mye. Det er drager i den, for eksempel. Det er for så vidt drager i ganske mange fantasybøker, men de som kjenner meg vet hvor dilla jeg har på drager, og jeg ble overhodet ikke skuffet. Jeg skal innrømme at det var mer enn bare litt fjortisfakter i heimen da jeg kom til dragene; jeg elsket måten de ble fremstilt på.

Kings of the North fortsetter på plottene som ble introdusert i Oath of Fealty. Jeg kan ikke røpe for mye av handlingen uten å samtidig røpe for mye av hva som skjer i Oath of Fealty, dessverre. Handlingen foregår hovedsaklig tre steder - Tsaia, hvor man møter Dorrin (nå hertug Verrakai og tidligere kaptein i hertug Phelans leiekompani) og en nykronet kong Mikeli; Lyonya hos kong Kieri (tidligere hertug Phelan av Tsaia), og Fin Panir i Fintha (hovedkvarteret til Girdmennene). Hver handlingstråd har mange mindre plott som er sammenvevd, men det kan stort sett oppsummeres slik:

I Tsaia har tidligere pirat Alured begynt å gjøre krav på landområde etter landområde og mener han har krav på tronen, ikke bare i sitt eget land, men alle landene i området. I Lyonya blusser konflikten med Pargun opp, men på en helt uventet måte. Samtidig forlanger alle at kongen skal gifte seg, men det er ikke bare bare. I Fin Panir blir et gammelt og sannsynligvis magisk halskjede stjålet - et som sannsynligvis er del av de gamle regaliene fra gamle Aare som har vært skjult til nå. For å nevne noe. Samtidig bygger boken - og serien - veldig på det som skjedde i Deed of Paksenarrion. Jeg har også sett noen tegn til at også trådene fra Legacy of Honour blir tatt opp igjen og samlet. Kanskje vi endelig får vite hva som egentlig skjedde på slutten av Liar's Oath (i Legacy of Honour)?

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hvor god Moon er på world building, personkarakteristikker, beskrivelse og realisme, men det har jeg skrevet om i alle anmeldelsene av hennes bøker, så jeg nøyer meg bare med å si at jeg bøyer meg i støvet for hennes evner. Har jeg bare en liten brøkdel av dem skal jeg være fornøyd...

Begynnelsen var muligens litt "lunken", det tok litt tid før jeg følte handlingen tok seg opp. Men når den kom seg i gang kom den seg virkelig i gang. Jeg klarte knapt å legge den fra meg før jeg var ferdig. Spenningen bygde seg opp hele tiden, og det var vanskelig å ikke bli engasjert i det som skjedde.

Det som kanskje er aller best er slutten. Slutten i bøker som er sånn midt i en serie pleier å være slapp, for å si det mildt, og man føler ofte at det er noe som mangler. Ikke her. Jeg syntes slutten var helt perfekt. Man får en følelse av at ting blir oppklart, boken kjennes ferdig, samtidig som det er mye som ikke får en løsning før i senere bøker. Det skal litt til å oppnå begge deler i en serie. Jeg følte meg ikke lurt, samtidig som det plutselig ble veldig, veldig vanskelig å vente på neste. Tatt i betraktning at Kings of the North nettopp kom ut har jeg litt venting foran meg...

Omtalen ble visst litt frem og tilbake, men det er sent og jeg har akutt mangel på søvn i tillegg til oppgavestress. I morgen og søndag skal jeg prøve å få ferdig oppgaven (helt ferdig, altså!) så jeg kan levere en av de nærmeste dagene. Når det er gjort skal jeg ta fram Wise Man's Fear av Patrick Rothfuss og kose meg med den helt uten dårlig samvittighet. Og så er det Londontur med masse bokkjøp.

Apropos! Jeg er litt på leting etter flere bokblogger som skriver om fantasy (eller bare andre bokblogger som er bra), kunne noen tenkt seg å komme med noen anbefalinger? Det kan være norske eller utenlandske, forøvrig, men jeg trenger noe å holde meg opptatt med når oppgaven er ferdig.