Den originale Top Ten Tuesday finner du hos bokbloggen The Broke and the Bookish, og er en ukentlig meme med topp ti et-eller-annet-som-har-med-bøker-å-gjøre. Ukens tema finner du her, og er Top Ten Childhood favorites, eller barndomsfavoritter på godt norsk.
1. Ronja Røverdatter av Astrid Lindgren. Dette var yndlingsboken over alle yndlingsbøker, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest den. Det var noe med Ronja, med karakterene, med det ville, vakre, fantasifulle og litt skumle som appellerte veldig til meg både den gang og nå. (Kanskje det ikke er så rart at jeg har endt opp som fantasyfan?)
2. Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren. Boken var ikke like kjær som Ronja Røverdatter, men jeg har definitivt lest den et tosifret antall ganger. For å si det sånn. Jeg tror det var her min kjærlighet til fantasiverdener, skumle drager og heltemot begynte.
3. Vi på Saltkråkan av Astrid Lindgren. Jeg tror det er hevet over enhver tvil at jeg virkelig elsket Astrid Lindgren som liten. Vi på Saltkråkan var en koselig bok jeg egentlig aldri syntes var særlig spennende (kanskje fordi jeg ikke engang kan huske å ikke ha lest den) men som jeg leste om igjen og om igjen likevel.
4. Sølvhingstens sønner av Elyne Mitchell (beklager, fant ikke bilde). Dette er egentlig en oppfølger til Sølvhingsten (og en til?) som en av brødrene mine fikk i en eller annen bokklubb. Jeg har aldri lest selve Sølvhingsten, men for en hestegal jente var dette boken over alle bøker. Særlig bra er den kanskje ikke, men det var da hester i den. Skjønt "det var da hester i den" beskriver den ikke helt - "hovedpersonene" om man kan kalle det det er villhester, og boken handler om deres liv fra hestenes perspektiv.
5. Fem-serien av Enid Blyton. Linken går til første boken, men jeg husker ikke hvilke av bøkene jeg likte best - jeg husker ikke engang hva de heter, jeg pleide å begynne på første boken og så lese hele serien ut når jeg først var i gang. Fem-bøkene er enda noen bøker jeg hovedsaklig arvet etter brødrene mine, og handler om fem barn/ungdommer som stadig vikler seg inn i et eller annet slags eventyr.
6.To års ferie av Jules Verne. Ikke noen barnebok for så vidt, og jeg husker mamma sa at jeg kanskje var litt for liten til å lese den (men jeg var tom for lesestoff, og hun var nok lei maset mitt). Mamma har en utgave som hun selv hadde når hun var ungdom, fra sekstitallet eller deromkring, og jeg husker jeg syntes det var UTROLIG stilig. Boken handler om en gruppe skolegutter fra New Zealand som er på skoletur, og som lider skibbrudd og havner på en øde øy.
7. Marikken av Astrid Lindgren. Enda en Lindgren-bok som jeg har lest utrolig mange ganger.
8. Anne Villdyrjente av Bjørn Rongen. Dette er også en av mammas bøker, fra femtitallet denne gangen. Den handler om lille Anne som blir tatt av bjørnen fordi dens egen unge ble tatt av en jeger. Eller noe sånt. Det er en del år siden jeg leste den, for å si det sånn.
9. Aurora i blokk Z av Anne-Cath. Vestly, eller egentlig de aller fleste Vestly-bøkene. Jeg husker jeg elsket både bøkene om Aurora, Guro, Ole Aleksander Filibom-bom-bom og Mormor og de åtte ungene.
Hehe, enig med mange punkter her (1, 4 (men du burde lete frem eneren, den husker jeg var god), 5 og sjokkerende nok 6 (selv om jeg tror ikke jeg har lest akkurat den, men alt av Jules Verne er bra!) Må selvfølgelig gå hen og lage min egen liste barnebøker. Virkelig en undervurdert, men god, sjanger!
Det finnes mange bra barnebøker der ute. Noen av yndlingsseriene mine fra de siste årene er, om ikke direkte barnebøker, så i hvert fall YA. Og barnebøker er jo faktisk utrolig viktig - hadde det ikke vært for de fantastiske bøkene jeg leste da jeg var liten er det ikke sikkert jeg hadde lest så mye som jeg gjør nå for tiden.
5-bøkene var stor favoritt for meg, og jeg var også borti Lindgren, men det var bare Pippi jeg leste som guttunge. Det var også en bokserie av Anne-Cath Vestly som jeg likte, Ole Alexander eller noe sånt. Jeg har prøvd å samle disse 5-bøkene i voksen alder, men mangler stadig nr. 16. (Dvs. det er mulig å finne den i dårlig plastinnbinding, men det er ikke det jeg vil ha.) Bobsey-barna og Hardy-guttene, som var populære på den tida, hadde jeg ikke sansen for. Men jeg husker at jeg fikk tak i ei bok om Nancy Drew, Frøken detektiv, og likte den. Men det blei med den ene, det var jo liksom for jenter, litt flaut.
Men jeg leste også mye som egentlig ikke var beregna på min alder. Jules Verne figurerte høyt. En verdensomseiling under havet var den første jeg leste, Så kom Jorda rundt på 80 dager og Den hemmelighetsfulle øya, som var favoritten. Steampunk-universet satte seg godt fast i meg der. Og det blei styrka av en hel rad tekniske lærebøker og sånt som besteforeldra mine hadde i nederste hylle, bl.a. et leksikon fra 30-tallet, et tobindsverk kalt Teknikkens vidundere med mange herlige bilder og Kjemi og fysikk for tekniske aftenskoler av Einar Aas, som jeg leste nesten i filler og tegna full av ustø barnedrodler. Jeg sikra meg den da jeg flytta hjemmefra og har den fortsatt i hylla. Har også tatt vare på det leksikonet, faktisk. Heldigvis ikke fullt så fillete.
Å, Frøken Detektiv-bøkene hadde jeg også glemt. Mamma elsket de bøkene da hun var yngre, så vi hadde alltid et lager av dem på hytta. Frøken Detektiv var omtrent så nær feriefølelse jeg kunne komme.
Jeg var også veldig glad i bøker som jeg var litt for "liten" til. Heldigvis var ikke foreldrene mine sånne som prøvde å fortelle meg hva jeg burde lese og ikke (de visste vel at jeg kom til å gå hen og gjøre stikk motsatt av det de sa i så fall), men jeg husker jeg satt og leste leksikon fra seksti-syttitallet fra perm til perm en gang, og det kom vel knapt en bok i hus som jeg ikke leste. Jeg leste til og med storebroren min sin utgave av Tysk Referansegrammatikk...
Aiai, ja da har du jo fått en god start på livet, da. Den har kanskje vært til nytte i språkstudiene?
Det leksikonet må ha vært det samme som mora mi anskaffa ett bind om gangen av da det kom ut. Jeg leste de første fra perm til perm. Grei måte å skaffe seg litt oversikt over verden på. Men etter hvert kom jeg til den tanken at det var best å spare litt til siden. Jeg tok det forresten med meg da jeg fikk eget hus, og bruker det fortsatt av og til i jobben.
Jeg var ikke så altetende, jeg tok mest for meg av det som sto i de nederste hyllene. Oppover i hyllene var det mye tunge romaner og sånt. Og aller øverst sto Hamsuns samlede, som var forbudt område. Det skulle ikke være drodler i dem. Siden det har jeg aldri klart å lære meg å ha ordentlig glede av Hamsun, dessverre...
Mulig det. Du vet, man skal tidlig krøkes og alt det der. ;)
Det er ikke alle som er så begeistret for Hamsun - jeg er det heller ikke. Men så har jeg heller aldri lest noe av ham med mindre vi leste det på skolen og jeg var nødt, så det er kanskje ikke så rart for min del.
Jøss ja, det er rart med sånn tvangslesing. Jeg kan fint telle på ei hand de forfatterne jeg har tvangslest på skolen og tatt opp siden igjen. Farlige greier.
Jeg takler ikke tvangslesing i det hele tatt. Jeg skal ikke være for skråsikker, men jeg tror ikke jeg trenger en eneste hånd for å telle de jeg har lest om igjen...
Nei, vi har jo havna borti alternativlitteraturen begge to, så da blir vel ikke behovet så stort. Jeg kan ikke huske at jeg har lest noen av de norske forfatterne vi hadde i ettertid, unntatt Asbjørnsen & Moe. Men noen engelske har det vel blitt. Mener at vi må ha hatt noe Dickens på skolen iallfall, og sikkert Mark Twain. Hans E. Kinck hadde vi og jeg kjøpte ei bok av han for noen år sida fordi jeg hørte at han var keltisk inspirert, men jeg har ennå ikke klart å tvinge meg til å lese den. Skolen er et farlig sted.
Velkommen til bloggen min! Her skriver jeg om en del av det jeg leser, og litt om det jeg skriver. Jeg leser mest fantasy, ispedd noe krim, og favorittene er nok helst bøker hvor de to sjangrene møtes. Det bærer nok bloggen preg av!
Hvem er jeg? Jeg bor i Bergen, jobber med regnskap/administrasjon til daglig, men er utdannet lingvist. Driver med irsk dans, foto, tegning, skriving, musikk, trening, conworlding og conlanging (ikke språknerd i det heeele tatt)... blant annet. Jeg drømmer om å bli forfatter, og du kan lese mer om skriveprosjektene mine på den engelske bloggen min. Der finner du også bilder jeg har tegnet. Du finner linker til alle bloggene mine, boksamlingene på Goodreads og Bokelskere samt galleriet mitt på deviantART i menyen helt øverst på siden.
9 kommentarer:
Hehe, enig med mange punkter her (1, 4 (men du burde lete frem eneren, den husker jeg var god), 5 og sjokkerende nok 6 (selv om jeg tror ikke jeg har lest akkurat den, men alt av Jules Verne er bra!) Må selvfølgelig gå hen og lage min egen liste barnebøker. Virkelig en undervurdert, men god, sjanger!
Det finnes mange bra barnebøker der ute. Noen av yndlingsseriene mine fra de siste årene er, om ikke direkte barnebøker, så i hvert fall YA. Og barnebøker er jo faktisk utrolig viktig - hadde det ikke vært for de fantastiske bøkene jeg leste da jeg var liten er det ikke sikkert jeg hadde lest så mye som jeg gjør nå for tiden.
5-bøkene var stor favoritt for meg, og jeg var også borti Lindgren, men det var bare Pippi jeg leste som guttunge. Det var også en bokserie av Anne-Cath Vestly som jeg likte, Ole Alexander eller noe sånt. Jeg har prøvd å samle disse 5-bøkene i voksen alder, men mangler stadig nr. 16. (Dvs. det er mulig å finne den i dårlig plastinnbinding, men det er ikke det jeg vil ha.) Bobsey-barna og Hardy-guttene, som var populære på den tida, hadde jeg ikke sansen for. Men jeg husker at jeg fikk tak i ei bok om Nancy Drew, Frøken detektiv, og likte den. Men det blei med den ene, det var jo liksom for jenter, litt flaut.
Men jeg leste også mye som egentlig ikke var beregna på min alder. Jules Verne figurerte høyt. En verdensomseiling under havet var den første jeg leste, Så kom Jorda rundt på 80 dager og Den hemmelighetsfulle øya, som var favoritten. Steampunk-universet satte seg godt fast i meg der. Og det blei styrka av en hel rad tekniske lærebøker og sånt som besteforeldra mine hadde i nederste hylle, bl.a. et leksikon fra 30-tallet, et tobindsverk kalt Teknikkens vidundere med mange herlige bilder og Kjemi og fysikk for tekniske aftenskoler av Einar Aas, som jeg leste nesten i filler og tegna full av ustø barnedrodler. Jeg sikra meg den da jeg flytta hjemmefra og har den fortsatt i hylla. Har også tatt vare på det leksikonet, faktisk. Heldigvis ikke fullt så fillete.
Å, Frøken Detektiv-bøkene hadde jeg også glemt. Mamma elsket de bøkene da hun var yngre, så vi hadde alltid et lager av dem på hytta. Frøken Detektiv var omtrent så nær feriefølelse jeg kunne komme.
Jeg var også veldig glad i bøker som jeg var litt for "liten" til. Heldigvis var ikke foreldrene mine sånne som prøvde å fortelle meg hva jeg burde lese og ikke (de visste vel at jeg kom til å gå hen og gjøre stikk motsatt av det de sa i så fall), men jeg husker jeg satt og leste leksikon fra seksti-syttitallet fra perm til perm en gang, og det kom vel knapt en bok i hus som jeg ikke leste. Jeg leste til og med storebroren min sin utgave av Tysk Referansegrammatikk...
Aiai, ja da har du jo fått en god start på livet, da. Den har kanskje vært til nytte i språkstudiene?
Det leksikonet må ha vært det samme som mora mi anskaffa ett bind om gangen av da det kom ut. Jeg leste de første fra perm til perm. Grei måte å skaffe seg litt oversikt over verden på. Men etter hvert kom jeg til den tanken at det var best å spare litt til siden. Jeg tok det forresten med meg da jeg fikk eget hus, og bruker det fortsatt av og til i jobben.
Jeg var ikke så altetende, jeg tok mest for meg av det som sto i de nederste hyllene. Oppover i hyllene var det mye tunge romaner og sånt. Og aller øverst sto Hamsuns samlede, som var forbudt område. Det skulle ikke være drodler i dem. Siden det har jeg aldri klart å lære meg å ha ordentlig glede av Hamsun, dessverre...
Mulig det. Du vet, man skal tidlig krøkes og alt det der. ;)
Det er ikke alle som er så begeistret for Hamsun - jeg er det heller ikke. Men så har jeg heller aldri lest noe av ham med mindre vi leste det på skolen og jeg var nødt, så det er kanskje ikke så rart for min del.
Jøss ja, det er rart med sånn tvangslesing. Jeg kan fint telle på ei hand de forfatterne jeg har tvangslest på skolen og tatt opp siden igjen. Farlige greier.
Jeg takler ikke tvangslesing i det hele tatt. Jeg skal ikke være for skråsikker, men jeg tror ikke jeg trenger en eneste hånd for å telle de jeg har lest om igjen...
Nei, vi har jo havna borti alternativlitteraturen begge to, så da blir vel ikke behovet så stort. Jeg kan ikke huske at jeg har lest noen av de norske forfatterne vi hadde i ettertid, unntatt Asbjørnsen & Moe. Men noen engelske har det vel blitt. Mener at vi må ha hatt noe Dickens på skolen iallfall, og sikkert Mark Twain. Hans E. Kinck hadde vi og jeg kjøpte ei bok av han for noen år sida fordi jeg hørte at han var keltisk inspirert, men jeg har ennå ikke klart å tvinge meg til å lese den. Skolen er et farlig sted.
Legg inn en kommentar