fredag 7. mars 2014

Ikke nerd i det heeele tatt: Bokkjøpestoppen slår sprekker

Det var ingen overraskelse at jeg ikke helt klarte å holde meg til bokkjøpebegrensningene mine, det vil si at jeg bare kan kjøpe én ny bok per femte leste (og lesingen har vært så-som-så i det siste). Til mitt forsvar har jeg fulgt planen siden tidlig høst, og da er jeg fornøyd med ikke å ha sprukket før nå. Sånn går det når Book Depository ga meg rabattkupong...

Jeg skulle egentlig bare kjøpe én bok (når blir det forresten bare én bok?), for å bruke rabattkupongen jeg fikk hos Book Depository. Men får man rabatt kan man jo likegodt slå til litt, slik at den noe lave prosenten blir flere kroner. Ikke heeelt ideell logikk, spesielt når økonomien ikke helt er på stell, men men.

Jeg åpnet ønskelistene mine hos både Amazon og Goodreads, samt den jeg har på PCen, for å finne ut hvilke bøker jeg ønsket meg aller mest. Burde kanskje klare å huske de jeg ønsker meg noe innmari mye, men sånn funker visst ikke hukommelsen min. Uansett så lette jeg, og fant egentlig ingenting jeg hadde lyst på akkurat nå, bortsett fra - selvsagt - nerdebøkene over alle nerdebøker for en språkelsker:




Jeg regner ikke med det er særlig mange som leser denne bloggen som er særlig interessert i det å konstruere språk, men i hvert fall står forfatteren bak en av de beste nettsidene om det å lage eget språk. The Language Construction Kit finnes i gratis webutgave (den er lest mange ganger, ja!) men jeg har ønsket meg boken lenge. Boken har nemlig mye mer detaljer, mange flere temaer, bedre forklaringer, og ikke minst eksempler på alt. Jeg har allerede pløyd gjennom den, og den skuffet overhodet ikke.

Men forfatteren har også gitt ut Advanced Language Construction, så den måtte jeg selvsagt også ha. Og hva var dette? Planet Construction Kit? Jeg som til tider dunker hodet frustrert i skrivebordet over at jeg aldri får fortsatt med den hersens verdenen jeg skriver fra? Akkurat i det jeg skulle til å si meg fornøyd og gå til kassen fikk jeg øye på at forfatteren har skrevet enda en bok. The Conlanger's Lexipedia. Om å lage ord, med andre ord det jeg synes er vanskeligst å gjøre bra. Det gjorde liksom ikke noe at de ikke hadde den på Book Depository og at jeg dermed måtte kjøpe en urabattert versjon fra Amazon. Der fikk pengene bein å gå på, ja...

Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde en litt kulere hobby enn dette. Joda, jeg skriver fortellinger, og det er jo kult - men det er dette med verdens- og språkbygging som kanskje ligger mitt hjerte aller nærmest (det er jo en form for historiefortelling, det også). Og joda, jeg har andre hobbyer, av særdeles varierende kulhetsgrad (uten at jeg akkurat velgerhobbyer ut fra slike hensyn) - men av og til skulle jeg ønske at jeg kom ut av bokhandelen med litt mer... vanlige bøker. Om trening, eller matlaging, eller hekling/strikking/quilting/andre hobbysysler - slike ting. Ting som andre jeg kjenner er interessert i. Så langt vet jeg om to andre norske som driver med conlanging, som det heter, selv om det sikkert er flere. Det er et litt typisk dilemma - de jeg kjenner som synes sånt er kult, er ikke lingvister og kan ikke så mye om akkurat den delen av språk, mens de som kan nok om språk, altså de jeg kjenner på universitetet, ikke akkurat synes at conlanging er kult. Ikke at jeg er en sånn ekspert på alt som har med språk å gjøre, men jeg har da studert lingvistikk i... sju år, blir det vel, hvis jeg regner med forsinkelsene i masteren. Men men - da er det bra å ha internett og gode bøker ;)

Det som ikke er fullt så gøy, er noe jeg innså mens jeg leste introen til The Planet Construction Kit. For selv om jeg har skrevet flere romanutkast fra verdenen min, er jeg ikke fornøyd med den. Jeg føler ikke jeg har utviklet den nok til å kunne skrive ordentlig fra den. Det gjelder kanskje spesielt steds- og personnavn, men også det som kommer opp av historie og politikk. Selvsagt kommer jeg på en del ting mens jeg skriver, men mesteparten har faktisk dukket opp mens jeg har laget språk eller kart. Nå liker jeg å lage språk og kart og kulturer, misforstå meg rett, men jeg hadde tenkt at dette skulle være det store "skrive ferdig ørten førsteutkast"-året mitt. Året da Rogue Sorcerers endelig skulle bli til et ferdig andreutkast, og alle historiene som har stått på vent i hvert fall skulle rykke frem i køen.

Jeg har innsett at jeg må ta det første først. Selvsagt kan jeg ikke "bli ferdig" før jeg skriver videre; det er ingenting som heter å bli ferdig når det gjelder slike ting. Men jeg må ha nok til at jeg føler at jeg kan putte karakterene inn i en sammenhengende verden, der ting henger sammen. Jeg må vite. Jeg må vite hvorfor hovedpersonen kan snakke sammen med personer på andre siden av kontinentet - ikke uten problemer, men i hvert fall slik at de kan forstå hverandre noenlunde. Hvordan kan et slikt kontinent - øde og ekstremt spredt bebodd - ha et lingua franca fortsatt når det er så liten kontakt? Er det handelsmessige grunner, eller andre grunner? Hvis det ikke er et lingua franca, hvorfor kan hun da kommunisere med dem og hvordan reagerer de? Hvordan er settingen sånn egentlig?

Det aller viktigste er kanskje at fortellingene i dag er satt i en verden som er veldig lik europeisk middelalder. Jeg er slett ikke sikker på at det er det jeg har lyst til, men da må jeg ta meg tid til å planlegge, på å justere det jeg har og finne ut hvordan jeg kan gjøre det til noe som er mitt eget. Joda, det er småting som er ulikt noe jeg har lest før, i alle fall, men er det nok? Kan hende overtenker jeg det, men jeg føler det er bakvendt å gjøre ferdig fortellingen først og SÅ oppdage at det er ørten ting med settingen som må forandres. Det er slett ikke slik at jeg har tenkt å overlesse leseren med detaljer og info, men jeg vil at det leseren ser skal være sammenhengende, logisk, realistisk men likevel fantasifullt. Jeg vil at det skal være mer enn bare småting som skiller den fra Tolkiens Midgard eller hvilken som helst av de gode gamle fantasysettingene.

Nuvel. Forhåpentligvis blir det en del skriving også. Jeg har allerede skrevet mer enn jeg har gjort noe annet år på denne tiden, så jeg kan ikke klage på det feltet. Men kanskje skal jeg bruke resten av vårhalvåret til å fokusere på å utvikle settingen og språkene og persongalleriet, og så heller vente med å absolutt få ferdig neste utkast til høsten. Worldbuilding og alt det relaterte blir liksom alltid dyttet foran meg, så kanskje det jeg har godt av å få jobbet videre med det. Gøy blir det i alle fall!

torsdag 6. februar 2014

Ferdig førsteutkast!

Nå etter jul har jeg hatt som mål å skrive ferdig førsteutkastet til en roman jeg begynte på under NaNoWriMo i år. Den var påbegynt mer som en ettertanke (man kan jo ikke slutte å skrive før NaNoWriMo er ferdig, kan man vel?) men selve prosjektet og ideen har jeg hatt lenge, og forsøkt meg på å skrive flere ganger. Etter de andre førsteutkastene jeg skrev under NaNoWriMo hadde jeg heldigvis et helt annet grunnlag for å finne ut hva denne fortellingen egentlig handlet om. Romanen er ikke del av serien jeg skriver på, men er satt i samme verden, og enkelte av tingene som skjedde i bok to hadde stor betydning for denne. På mange måter er denne fortellingen en slags oppnøsting av de siste trådene fra den andre serien, bare med helt andre hovedpersoner.

Jeg er som en generell regel aldri særlig fornøyd med førsteutkastene mine. Spesielt ikke slike som jeg har brukt lang tid på. Jeg skriver best når jeg skriver som jeg leser - da har jeg mer feelingen for spenningskurver og hva som bør skje når - men jeg kommer litt ut av det når jeg tar pauser i skrivingen. Jeg tror heldigvis ikke at det er tilfelle nå, selv om den selvsagt kommer til å kreve minst like mye redigering som alt annet jeg skriver. Det vil si: MYE.

Uansett, i dag ble jeg ferdig med førsteutkastet (har vært syk de siste dagene, og noe må man da gjøre på...). Det endte på 55266 ord (altså har jeg skrevet 21790 ord så langt i februar - det er jeg mildt sagt veldig fornøyd med), men andreutkastet vil nok bli lengre. Det tok meg nesten halve fortellingen før jeg visste hva den egentlig skulle handle om, så jeg har en del justeringer å gjøre og småting å legge inn.

Er jeg fornøyd? Tja, jeg tror handlingen og karakterene har potensiale, og stort mer kan man egentlig ikke be om i et førsteutkast. Ikke i mine, i hvert fall. Småting og dårlig språk skal uansett redigeres bort i neste runde. Det er alltid en del av dem, men det er visst bare sånn jeg skriver. Jeg tror at plottet jeg landet på er det beste så langt - har vel skrevet denne fortellingen to-tre ganger før, med et visst forbedringspotensiale - og jeg tror jeg kan gjøre noe bra ut av det. Siste tredjedelen av fortellingen har levd sitt eget liv, og jeg ble faktisk skikkelig overrasket over noen av de tingene som endte opp med å skje. Det er sånn jeg liker det, og jeg tror resultatet ble bra. Bedre enn om jeg hadde holdt meg til planen, i hvert fall, men sånn pleier det å være.

Nå skal jeg ta meg en god pause før det er over på neste prosjekt!

mandag 3. februar 2014

Januaroppsummering

Da var det plutselig februar - hvor ble tiden av? Januar har ikke vært en fryktelig god lesemåned; det ble bare tre bøker. Ikke har jeg skrevet allverdens heller. Samtidig har januar vært en veldig god måned på andre ting. Jeg har ryddet og organisert hele leiligheten - hver eneste skuffe, skap og hylle - og kastet noe innmari med ting og ikke minst papirer jeg har tatt vare på som egentlig bare var søppel (det som var brukbart har selvsagt havnet på Fretex). Det var noe som jeg har trengt å gjøre veldig, veldig lenge, og jeg angrer ikke på den prioriteringen. Jeg har hatt hodet på rett sted rent mentalt, noe som det siste året ikke har vært noen selvfølge. Jeg har sett gode filmer, vært med gode venner og levd noenlunde fornuftig.

Bøkene

Jeg har holdt meg til fantasy denne gangen. To episk/mørk fantasy og en som er mer lettbent og steampunk-aktig:

Stephen Deas: The Black Mausoleum (Memory of Flames #4)
Gail Carriger: Curtsies & Conspiracies (Finishing School #2)
Scott Lynch: Republic of Thieves (Gentleman Bastards #3)

Det var ingen av dem som egentlig skuffet mest, men de som var nærmest å skuffe meg var ikke de jeg trodde. Gail Carriger pleier da aldri å skuffe, men jeg syntes denne boken ble litt i tyngste laget å komme seg gjennom - humor og merkeligheter pleier å være veldig mye av i hennes bøker, men denne gangen føltes det litt for anstrengt. Stephen Deas sin bok var mye bedre enn jeg hadde trodd, men fortsatt litt tung - mørke, brutale dragebøker har vel liten mulighet til å bli annet. Meeen ganske så bra. Scott Lynch... Å, som jeg hadde forventet å bli skuffet. Tredjeboka som aldri kom har nå kommet, og selv om den overhodet ikke var slik jeg hadde trodd, klarte jeg ikke å legge den fra meg. Jeg merket at det var lenge siden sist jeg leste resten av serien, så detaljene var litt ulne, men det var virkelig en god start på leseåret. 

Omtaler har jeg skrevet null og niks av (der gikk det bloggemålet, gitt...) i januar, men i det minste begynte februar bra på den fronten. Har ellers blogget altfor lite, men det får være som det er. Kan ikke gjøre alt alltid.

Skrivingen

Januar var litt laber, rent skrivemessig. Nøyaktig oversikt har jeg ikke her, men det ble ca. 10 000 ord. Tatt i betraktning at jeg hadde flere dager jeg ikke trengte å gjøre noe annet enn å skrive, var det litt skuffende. Under sist NaNoWriMo klarte jeg 27 000 ord (med noenlunde kvalitet) i løpet av én eneste dag - de fleste skrivedagene var på rundt 10 000 ord hver. Jeg merker jeg er litt irritert over ikke å ha klart mer, men samtidig kan jeg ikke klage. Det er 10 000 ord på en fortelling jeg har slitt med, og som jeg nå tror er nærmere der den bør være enn noengang. Dessuten: Med alt det andre fornuftige jeg har gjort, med evigvarende regnskapsavslutning med tilhørende overtid på jobb, storopprydning hjemme og ellers mye annet skal jeg være fornøyd med å faktisk ha skrevet såpass. Ikke minst: Fristen jeg har satt meg selv til å bli ferdig med den er 15. februar, og jeg ligger godt an til den. Jeg skrev ca. 22 000 i fjor, og med det jeg skrev i januar og i løpet av helgen har jeg under 10 000 ord igjen før jeg er ferdig. Erfaringsmessig er det de siste 10 000 ordene som går fortest, siden det er de mest spennende (og jeg ikke lenger aner hva som skal skje og hvordan).

Planer for februar

I februar har jeg tenkt å gjøre nok et innhogg i den delen av bokhyllen min som er forbeholdt uleste bøker. Akkurat nå er jeg inne i en krimbølge (leser Rødstrupe av Jo Nesbø) og har tenkt å gjøre innhogg i de to andre Nesbø-bøkene som står i bokhyllen. Muligens skal jeg la meg friste av Norli-gavekortet som står og frister, eller jeg skal lese enda litt flere før jeg faller for fristelsen. Det hadde vært fint å få plass til alle de uleste bøkene i én eneste hylle, men vi får se. Ellers er jeg fristet til endelig å begynne på den massive Edgar Allan Poe-boken som har stått og samlet støv i en evighet. 

Stephen Deas: The Black Mausoleum



Stephen Deas: The Black Mausoleum (Memory of Flames #4)

The Black Mausoleum er bok fire i serien Memory of Flames, men på mange måter føles det som en egen serie. Ikke bare fordi handlingen begynner to år etter forrige bok, men også fordi så godt som alle hovedpersonene fra de foregående bøkene er døde. Sannsynligvis. Det er også det meste annet, siden dragene nå gjør som de selv vil, og store områder ligger øde og brent. De få menneskene som fortsatt er i live lever en stakkarslig tilværelse. 

Kort sagt: Synes du synd på hovedpersonene i George R. R. Martin sine bøker bør du ikke lese disse, for disse er verre. 

De som har lest omtalene mine av de foregående bøkene i serien husker kanskje at jeg til tider slet med de tre første bøkene. Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i å lese bøker hvor de jeg heier på ender opp med å dø, og det gjør de aller fleste. Likevel var det noe med dem som dro meg tilbake - kanskje hovedsaklig det at det er herlig forfriskende å lese om drager som får lov til å være, vel, drager. Blodtørstige, svære rovdyr som blåser en lang marsj i hva menneskene driver med, så lenge de av og til får ta hevn for alle de årene dragene var gjort til nyttedyr ved hjelp av alkymi.

Jeg vet ikke helt hva det er som gjør at jeg likte denne boken bedre. Greit, den tok sin tid å lese, men det er nok mer fordi jeg begynner å nærme meg et metningspunkt av nye bøker og nye idéer. Kanskje er det det at den ene hovedpersonen fra de foregående bøkene faktisk viste seg å være i live, og vi får se det som har hendt fra hennes perspektiv. Greit nok at jeg faktisk ikke husket at hun hadde vært i de bøkene, men det er en annen sak...

Kataros er en alkymist, som på grunn av noe hun hadde gjort gikk en ublid skjebne i møte. Men nå er de som ville dømme henne døde (sannsynligvis), og hun forsøker å fullføre det hun opprinnelig hadde blitt sendt for å gjøre. Men å reise tvers over ødemarken når det kryr av drager er mildt sagt en utfordring.

Skjorl, på den andre siden, er en Adamantine Man - brutale hensynsløse soldater som kun adlyder The Speaker, som er et slags overhode over koalisjonen av kongedømmer. Han vet ikke om det faktisk eksisterer en Speaker nå, men ordre er ordre. Han er satt til å vokte Kataros, som er tatt til fange, når hun ved hjelp av blodmagi tvinger ham til å hjelpe henne og Siff, en mann som skjuler en hemmelighet som kan potensielt endre verden, over ødemarken. 

Hovedpersonene er ikke den typen hovedpersoner man blir glad i, og det er nok en stor del av grunnen til at bøkene kan være litt tunge å komme seg gjennom. Skjorl er til tider en temmelig ufordragelig mann for å si det mildt, og Siff er enda verre. Kataros er kanskje den jeg kom nærmest å like, men selv hun har sine øyeblikk. Og det er heller ikke meningen at man skal like dem. De er formet av en hensynsløs verden, en verden som var hensynsløs selv før dragene brøt fri og ødela det aller meste, og gjør det de må for å overleve. Men i møte med en hensynsløs og tilsynelatende uovervinnelig fiende kan man kanskje ikke plages med slike ting som samvittighet.

Jeg synes at handlingen flyter bedre enn i de forrige bøkene. Det er ikke fullt så mange hovedpersoner å holde styr på, og selv om boken hopper ganske mye i tid er det lett å holde styr på. Noen av de forrige bøkene var preget av mye intrige, siden mange av hovedpersonene var kongelige og det dermed ble en nødvendig del av plottet, og det må jeg innrømme jeg var glad for å slippe i denne boken. Ikke så glad i slike ting.

Alt i alt en veldig bra bok. Likte handlingen, hovedpersonene var velskrevet i all sin ufordragelighet, og dragene var som vanlig fullstendig episke i alle betydninger av ordet. Om du ikke har lest serien før går det helt fint å starte med denne. Den forrige boken avsluttet på mange måter den første serien, og selv om denne tydelig hører sammen, er handlingen ganske separat. Jeg kommer definitivt til å lese neste bok. Ting tyder på at en av hovedpersonene fra YA-serien til Deas, Thief-takerserien (Thief-taker's apprentice er navnet på førsteboka), kommer til å dukke opp i denne - ganske spent på akkurat det. 

onsdag 29. januar 2014

Bøkene som aldri blir lest

Vi har vel alle noen sånne. Bøker man bare MÅ ha, men som bare blir stående i bokhylla og samle støv. Jeg har en del sånne, og det plager meg. Jeg er en av dem som helst vil ha minst mulig uleste bøker hjemme (selv om jeg elsker å kjøpe bøker), slik at jeg kan lese bøker om igjen med god samvittighet. I skrivende stund har jeg 48 uleste bøker i bokhylla, så jeg har en del å ta fatt på...

Her er et lite utvalg av de aller største synderne, som har stått i bokhylla i en evighet.

Egentlig et utslag av "om blogginspirasjonen er fraværende, lag en liste"...

1. Perdido Street Station av China Miéville. Den har en litt lang bakgrunnshistorie - jeg kjøpte egentlig Iron Council, som er bok nummer tre i en trilogi, og som har fått veldig gode kritikker og, hvis jeg ikke husker feil, også en del priser. Problemet var bare det at det ikke står noe sted på boken at den i det hele tatt er del av en serie - det skjønte jeg først da jeg begynte å lese og ikke forsto noe som helst. Det pleier ikke plage meg, men det var ille. Etter å ha lett rundt på det store internettet fant jeg ut at førsteboka var Perdido Street Station, som også er rost opp i skyene av enkelte, og nå har jeg hele serien. Nå venter jeg bare på å slutte å være irritert over at det ikke gikk an å skrive på boken at den er del av en serie, så skal jeg lese den. Men akkurat det tar sin tid!

2. 1Q84 av Haruki Murakami. Jeg har hørt mye bra om boken, og fikk den til jul i forfjor. Tror jeg såvidt begynte å lese den, men så stoppet det opp fordi jeg heller ville lese en annen bok (dette er grunnen til at jeg helst leser bare én bok om gangen!). Den virket ikke så ille, selv om jeg fortsatt ikke tror det er min type bok, men jeg klarer bare ikke plukke den opp igjen. Kanskje når jeg begynner å nærme meg slutten på bokbunken...

3. Samlede Verker av Edgar Allan Poe. Innkjøpt fordi den var fin, og fordi jeg følte jeg burde ha lest Poe. Imidlertid er jeg litt redd for at det ender på samme måte som da jeg skulle lese Lovecraft (jeg blåser i hva andre sier, det var drittkjedelig og altfor lite skremmende) hvor jeg får avsmak for hele forfatteren etter hvert. I tillegg er det jo en stor bok jeg ikke kan ta med meg på bussen. I det siste, med dårlig tid og mye annet å gjøre, har busslesing blitt den eneste lesingen jeg gjør, og da begrenser det seg litt hva man kan ta med seg.

4. Cold Magic av Kate Elliott. Det er en interessant bok, og den har fått gode omtaler rundt omkring på nettet, så jeg var ikke i tvil da jeg kjøpte den. Men nå er det over et år siden jeg la den til som "currently reading" på Goodreads og jeg har fortsatt ikke egentlig begynt å lese den. Jeg tror egentlig ikke jeg engang kom så langt som til å åpne den. Vanligvis skjønner jeg litt hvorfor jeg vegrer meg for å lese en bok (ikke min smak, for tunglest, har lest dårlige omtaler, har ikke lyst til å lese den typen bok akkurat nå) men jeg aner virkelig ikke når det gjelder denne, for den virker fortsatt like interessant. Irriterende.

5. The Daylight War av Peter V. Brett. Denne er jeg ganske sikker på blir bra. Men det er litt samme greia som med Gentleman Bastards, at forventningene er så høye (bok én og to var utrolig bra) at jeg nesten forventer å bli skuffet. Da er det vanskelig å plukke opp akkurat den boka. Vanligvis løser det seg i jule- og sommerferiene, for da tar jeg bare med meg slike bøker, men akkurat denne boka er så svær at det liksom ikke funker så bra.

Har du noen bøker du bare aldri får lest?

søndag 5. januar 2014

Lese- og skrivemål 2014

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ha noe særlig med lese- og skrivemål for dette året, men plutselig hadde jeg det visst likevel. Sånn kan det gå!

Lesemålene for i år er:

- Fortsette med "les fem, kjøp én"-utfordringen inntil jeg ikke har flere uleste bøker i bokhyllen. I korte trekk går denne utfordringen ut på at man MÅ lese fem bøker man allerede har i bokhyllen før man får kjøpe en eneste ny en, og så videre. I fjor gikk det veldig bra, og jeg har ført statistikk her.

- Lese 50 bøker. Dette er nøyaktig én bok i uka, minus sekretærkonferanseuka på jobb og en av ukene i NaNoWriMo. Jeg leste bare 40 bøker i år, men jeg følte jeg leste lite i år, så vi får se.

- Ha lesefri under NaNoWriMo, uavhengig av hvor langt jeg har kommet på lesemålet.

- Lese Perdido Street Station og de to etterfølgende bøkene (av China Miéville), som har blitt stående i bokhylla i protest mot at jeg ikke ante at Iron Council, som visstnok fikk en del priser, var bok nummer tre i serien før jeg hadde lest femti sider av den og ikke forstått noe som helst. (Skulle fortsatt ønske at det hadde vært mulig å se på bøkene at det var en serie, tatt i betraktning at mesteparten av Miéville-bøkene jeg har lest har vært enkeltstående) Hjelper nok ikke at det er noen mursteiner av noen bøker heller...

- Skrive flere omtaler. Jeg var usedvanlig dårlig på omtalene i fjor, og egentlig året før også. Det har vært mye sykdom og utslitthet de siste to årene, og det er en balansegang å finne et mål som verken er for krevende eller for lett. Jeg har derfor landet på minst én omtale hver måned, helst mer.




Tradisjonen tro har jeg også noen skrivemål:

- Fullføre NaNoWriMo

- Fullføre Camp NaNoWriMo. Jeg klarte Camp NaNoWriMo aller første gangen, men siden har det bare ikke gått. I år skal være året den trenden snur.

- Fullføre andreutkastet på Rogue Sorcery, Forgotten Sorcery og Natural Sorcery. Det vil være et mirakel om jeg klarer tre andreutkast når jeg knapt har klart et eneste i hele mitt liv, men det får så være.

- Fullføre førsteutkastet på The Academy (dette blir sannsynligvis NaNo-fortellingen for i år)

Jeg har flere skrivemål jeg kunne tenkt meg å ha med, men siden det allerede har blitt en del mål vil jeg ikke forplikte meg til dem på noe vis - de er mer av typen "hadde vært kult om jeg hadde rukket/fått til". Jeg har jo en del ideer jeg bare venter på å få skrevet, for å si det sånn ;)



Til sist, noen mål som er overordnet alle andre mål i dette innlegget:

Disse to målene har egentlig ikke så mye å gjøre med verken bøker eller skriving, men likevel er de uten tvil de to viktigste. Klarer jeg disse, spesielt det første, blir det lettere å klare alle de andre.

- Bli helt frisk.
Dette er en målsetting med modifikasjoner, ettersom noe av det jeg har er en kronisk sykdom og følgelig ikke noe jeg blir kvitt. Resten av det er imidlertid mentalt og/eller som følge av en usunn livsstil, og jeg er drittlei av det. Jeg har alle verktøyene jeg trenger, jeg må bare bruke dem. Det har jeg tenkt nå.

- Få økonomien min på rett kjøl. Jeg skal selvsagt ikke gå inn på akkurat hva, hvorfor eller hvordan, men ting er som de er, og som med helsemålet skriver jeg det her for å forplikte meg litt ekstra til å nå det. Først og fremst skal minst en av gjeldspostene mine betales helt ned og avsluttes innen året er omme. Jeg lyktes med det i fjor, så det skal bli deilig å gjøre det samme i år!

tirsdag 31. desember 2013

Top Ten Tuesday: Bøker jeg har lest i år + lesemålene fra 2013


Topp ti bøker fra 2013


Da er det nyttårsaften, og leseåret 2013 har bare noen timer igjen. Dagens Top Ten Tuesday (fra The Broke and the Bookish) handler om de bøkene man har lest i 2013 som har gjort et spesielt inntrykk på en.

1. Rachel Aaron: The Legend of Eli Monpress (omnibus av The Spirit Thief, The Spirit Rebellion og The Spirit Eater). Det er kanskje ikke den aller beste av bøkene jeg har lest i år, men det er noe forfriskende, originalt og lettbeint men likevel alvorlig ved bøkene som jeg bare elsker. Eli Monpress er en tyv - en mestertyv, hvis du spør ham - og en trollmann. Han har ett mål: Å bli viden kjent som den aller beste tyven i verden. Hva er vel da bedre enn å stjele en konge?

2. Benedict Jacka: Fated. Den første boken i serien om Alex Verus. Alex Verus eier en magibutikk i London og kan se inn i fremtiden - hva resultatene av handlingene hans eller andres vil bli. Det er til tider veldig tydelig at forfatteren har lest og liker Dresden Files, spesielt i denne første boken, men serien står virkelig på egne bein.

3. Paul Cornell: London Falling. Mener jeg har skrevet om denne før - creepy som fy. Om den London som er i Alex Verus-bøkene virker farlig, men fascinerende, er London i Cornell sin bok et London man håper man aldri møter.

4. Robert Knapp: Invisible Romans. Forfatteren har lett i alle mulige kilder og funnet informasjon om yrker og mennesker man ikke hører så mye om i andre historiebøker. Det var ikke bare temaet som var fascinerende, men forfatteren skriver veldig bra og nyansert. Anbefales!

5. Ian Mortimer: The Time-Travellers Guide to Medieval England. En utfyllende og underholdende bok om middelalderens England - ikke bare nyttig for den som er interessert i perioden, men uvurderlig hvis man skriver episk fantasy...

6. Melissa Marr: Graveminder. Jeg vet ikke helt hva det var med denne boken - den er egentlig ikke min type bok i det hele tatt - men den fengslet meg, og jeg hadde problemer med å legge den fra meg.

7. Ann Aguirre: Grimspace. Boken har vært på ønskelisten min veldig lenge, og jeg bestilte den til slutt nå i høst. Men så ble den stående i bokhyllen til jeg kom på å ta den med hjem til jul. Jeg skulle bare lese den første siden en kveld, så ble det to, og tre, og så var halve boken ferdig uten at jeg hadde klart å legge den fra meg i det hele tatt. Resten av boken ble lest like fort dagen etter. Boken er original og fascinerende og velskrevet, og det er umulig å vite hvordan ting ender. Settingen minner litt om TV-serien Firefly, med en Corporation som styrer det meste av den kjente delen av verdensrommet, og en betjening på et romskip som ikke er helt begeistret for dem. Men det er mye mer enn bare det.

8. George Mann: The Executioner's Heart. Boken er litt uti serien om Newbury og Hobbes, som jeg har skrevet om tidligere på bloggen, og jeg skal derfor ikke skrive så veldig mye om hva den handler om. Jeg har ventet på boken og ble ikke skuffet - det gjorde fysisk vondt å lese den til tider, men du verden.

9. George Mann: The Casebook of Newbury & Hobbes. En novellesamling fra universet til serien i punkt 8. Den strekker seg fra før bok én til etter Executioner's Heart. Jeg er vanligvis ikke så glad i noveller, men disse var bra.

10. Mike Carey: The Devil You Know. Felix Castor er en London-basert, frilans eksorsist (tilhører ikke et kirkesamfunn), og med det neste oppdraget sitt får han en oppgave som kanskje går over hodet på ham. Gleder meg til å lese resten av serien!


Lesemålene for 2013

Nyttår er også tiden for å se tilbake på lesemålene for 2013. Jeg trodde ikke jeg kom til å ha oppnådd særlig mange av dem, men glemte at jeg hadde vært litt lur i fjor...

Lesemål:
- Lese minst 36 bøker, dvs. 3 per måned: Jeg har lest 40, og har dermed klart målet glatt. Jeg skulle ønske det hadde blitt flere bøker, men sånn er det.
- Av disse skal minst 5 være faglitteratur: Dette målet trodde jeg at jeg hadde bommet fullstendig på, men jeg har jo faktisk lest hele 8 bøker som ikke er romaner.
- Minst 2 skal være klassikere: Skivebom. Har ikke lest en eneste klassiker.
- Minst 10 skal leses fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg føler jeg bør: Litt lite målbart mål, men jeg mener bestemt at jeg har klart det.
- November skal være fri for lesekrav, på grunn av at det var en hektisk måned fra før: Dette gikk helt fint - ble så oppslukt av skrivingen at jeg glemte alt om lesing.

Skrivemål:
- Fullføre andreutkastet til Rogue Sorcerers (Nå Rogue Sorcery): Et stort tja. Endte med å plotte om hele greia i stedet for, så jeg har bokstavelig talt ikke hatt tid. Er fornøyd med innsatsen på denne romanen likevel.
- Fullføre førsteutkastet til Apprentice Sorcerers (Nå Forgotten Sorcery): Ja - fullført på åtte dager, faktisk. Og jeg er fornøyd.
- Camp NaNoWriMo: et gigantisk nei. Skrev vel et par tusen ord, tror jeg, og så mistet jeg all motivasjon og innsatsvilje.
- NaNoWriMo: Jepp, klarte 150 000 ord, altså ny rekord.
- Skrive noe hver uke: Gjett om det ble skivebom, da... Har overhodet ikke vært i nærheten av å skrive hver uke.

Fire av fem lesemål og to og et halvt av fem skrivemål er ikke så verst! Jeg har klart en adskillig høyere andel av målene mine i 2013 enn i 2012. Selvsagt har jeg også begrenset meg veldig på type og antall mål, men likevel.

I tillegg begynte jeg med et prosjekt som innebærer at man ikke har lov til å kjøpe en ny bok før jeg har lest fem bøker som allerede står i bokhyllen - dvs. én ny bok per femte leste bok. Håpet er at jeg i løpet av 2014 skal ha tømt bokhyllen for uleste bøker. Forhåpentligvis. Det har gått overraskende bra så langt - siden jeg begynte har jeg holdt meg helt etter planen. Så sier vi heller ikke noe om at jeg har prøvd dette to-tre ganger tidligere uten hell...

Ellers har jeg altså lest 40 bøker, hvorav 4 er krim, 8 er faglitteratur og 1 er western. Resten er varierende former for fantasy, noen iblandet science fiction og/eller horror. 17 av bøkene er skrevet av kvinner, resten av menn. Geografisk sett har jeg holdt meg til Storbritannia og USA, med noen ytterst få svippturer til Norge, Sverige og Russland. Det viktigste er imidlertid at med unntak av noen få bøker har jeg vært veldig fornøyd med det aller meste jeg har lest i år.

Nå er det bare å planlegge neste leseår!