En smakebit på søndag: The Casebook of Newbury & Hobbes av George Mann

En smakebit på Søndag er en ukentlig spalte hos Mari hos Flukten fra Virkeligheten. Den går ut på å dele noe fra en bok man holder på med. Bli med da vel!

Denne ukens bok er The Casebook of Newbury & Hobbes av George Mann. Jeg har skrevet om Manns bøker på bloggen tidligere - Newbury & Hobbes er en steampunk/detektiv-serie som begynner med The Affinity Bridge, og hvor den femte boka kom ut nå i høst. The Casebook... er en samling kortere historier fra samme univers. Det er mye jeg kunne ha valgt ut som smakebit denne gangen. Jeg var fristet til å hente en fra historien "The Case of the Night Crawler", hvor selveste Dr. Watson (ja, han fra Sherlock Holmes) er en av karakterene. Jeg var fryktelig skeptisk til den, men det føltes virkelig som den samme Watson vi kjenner fra Doyle's bøker.

Til slutt endte jeg med de første linjene i boken. De introduserer en tidligere medarbeider til Sir Maurice Newbury, Templeton Black. Jeg elsket denne historien, da den er mer overnaturlig enn de andre, og forholdet mellom Newbury og assistent er helt annerledes enn med miss Hobbes.

"I make a point of only smoking Guinea Gold cigarettes and drinking French brandy, Benson. I fear nothing else will do." Templeton Black exhaled slowly, smoke pluming from his nostrils. His cigarette drooped languidly from his bottom lip.
"Then you, sir," replied Benson, striking the billiard ball with the tip of his cue, "are nothing but a frightful bore."

George Mann: The Affinity Bridge

Jeg er i stor grad en omslagsshopper. Med det mener jeg at jeg godt kan kjøpe en bok utelukkende fordi omslaget er kult. Av og til er jeg heldig og finner noen geniale bøker, av og til er jeg uheldig. George Manns bøker var i stor grad et lykketreff. Jeg så opprinnelig på en av de senere bøkene, men siden Affinity Bridge var den første kjøpte jeg den. Det er en av få ganger jeg har kjøpt en bok fullstendig uten å lese bakpå, men kun basert på omslag og sjanger (steampunk).

Affinity Bridge minner veldig mye om enkelte krimbøker fra den tiden den beskriver. På noen måter føles den som en krysning mellom Arthur Conan Doyle og Jules Verne, men den er likevel noe helt eget.

Hovedpersonene er Sir Maurice Newbury, Agent of the Queen, og hans nyansatte assistent, Veronica Hobbes. Et luftskip styrter, og piloten er ikke mulig å finne. Det som gjør det hele vanskeligere er at piloten var en "automaton," en slags robot, som i utgangspunktet ikke skal kunne feile, og heller ikke kunne gå fra åstedet. Samtidig hintes det om at en potensielt høytstående person var ombord i luftskipet. I tillegg til dette forekommer en hel rekke mord i de litt dårligere delene av byen, og det rapporteres at man har sett en lysende politimann på åstedet.

Jeg skal ikke røpe mer om plottet, men vil ha sagt at løsningen på hele greia var både uventet og fullstendig genial. Jeg digget persongalleriet - hovedpersonene er både geniale og lette å like, men har også dårlige sider og hemmeligheter. Forfatteren er ikke for snill med dem.

Jeg elsker også samspillet mellom Newbury og Hobbes, med hinting om at det kanskje kommer til å bli noe mer mellom dem. Handlingen foregår mot slutten av viktoriatiden, og samspillet mellom dem er dermed preget av den tiden, selv om begge personene er "forward thinking." Samtidig er det et poeng at begge skiller seg litt ut fordi de har en mindre tradisjonell tankegang enn sin samtid, noe jeg liker. Man kan ikke bare sette et menneske med moderne holdninger midt i et slikt samfunn uten konsekvenser.

Boken er steampunk, noe som gjør at jeg vanligvis ville kalt den fantasy (eller science fiction, avhengig av hva som er i den), men den er også i høy grad en detektivroman. Selvfølgelig elsker jeg en bok som gir meg det beste av mine to yndlingssjangre! Har du lyst til å lese en litt annerledes krimbok anbefaler jeg denne på det sterkeste.