Ikke nerd i det heeele tatt: Bokkjøpestoppen slår sprekker

Det var ingen overraskelse at jeg ikke helt klarte å holde meg til bokkjøpebegrensningene mine, det vil si at jeg bare kan kjøpe én ny bok per femte leste (og lesingen har vært så-som-så i det siste). Til mitt forsvar har jeg fulgt planen siden tidlig høst, og da er jeg fornøyd med ikke å ha sprukket før nå. Sånn går det når Book Depository ga meg rabattkupong...

Jeg skulle egentlig bare kjøpe én bok (når blir det forresten bare én bok?), for å bruke rabattkupongen jeg fikk hos Book Depository. Men får man rabatt kan man jo likegodt slå til litt, slik at den noe lave prosenten blir flere kroner. Ikke heeelt ideell logikk, spesielt når økonomien ikke helt er på stell, men men.

Jeg åpnet ønskelistene mine hos både Amazon og Goodreads, samt den jeg har på PCen, for å finne ut hvilke bøker jeg ønsket meg aller mest. Burde kanskje klare å huske de jeg ønsker meg noe innmari mye, men sånn funker visst ikke hukommelsen min. Uansett så lette jeg, og fant egentlig ingenting jeg hadde lyst på akkurat nå, bortsett fra - selvsagt - nerdebøkene over alle nerdebøker for en språkelsker:

Jeg regner ikke med det er særlig mange som leser denne bloggen som er særlig interessert i det å konstruere språk, men i hvert fall står forfatteren bak en av de beste nettsidene om det å lage eget språk. The Language Construction Kit finnes i gratis webutgave (den er lest mange ganger, ja!) men jeg har ønsket meg boken lenge. Boken har nemlig mye mer detaljer, mange flere temaer, bedre forklaringer, og ikke minst eksempler på alt. Jeg har allerede pløyd gjennom den, og den skuffet overhodet ikke.

Men forfatteren har også gitt ut Advanced Language Construction, så den måtte jeg selvsagt også ha. Og hva var dette? Planet Construction Kit? Jeg som til tider dunker hodet frustrert i skrivebordet over at jeg aldri får fortsatt med den hersens verdenen jeg skriver fra? Akkurat i det jeg skulle til å si meg fornøyd og gå til kassen fikk jeg øye på at forfatteren har skrevet enda en bok. The Conlanger's Lexipedia. Om å lage ord, med andre ord det jeg synes er vanskeligst å gjøre bra. Det gjorde liksom ikke noe at de ikke hadde den på Book Depository og at jeg dermed måtte kjøpe en urabattert versjon fra Amazon. Der fikk pengene bein å gå på, ja...

Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde en litt kulere hobby enn dette. Joda, jeg skriver fortellinger, og det er jo kult - men det er dette med verdens- og språkbygging som kanskje ligger mitt hjerte aller nærmest (det er jo en form for historiefortelling, det også). Og joda, jeg har andre hobbyer, av særdeles varierende kulhetsgrad (uten at jeg akkurat velgerhobbyer ut fra slike hensyn) - men av og til skulle jeg ønske at jeg kom ut av bokhandelen med litt mer... vanlige bøker. Om trening, eller matlaging, eller hekling/strikking/quilting/andre hobbysysler - slike ting. Ting som andre jeg kjenner er interessert i. Så langt vet jeg om to andre norske som driver med conlanging, som det heter, selv om det sikkert er flere. Det er et litt typisk dilemma - de jeg kjenner som synes sånt er kult, er ikke lingvister og kan ikke så mye om akkurat den delen av språk, mens de som kan nok om språk, altså de jeg kjenner på universitetet, ikke akkurat synes at conlanging er kult. Ikke at jeg er en sånn ekspert på alt som har med språk å gjøre, men jeg har da studert lingvistikk i... sju år, blir det vel, hvis jeg regner med forsinkelsene i masteren. Men men - da er det bra å ha internett og gode bøker ;)

Det som ikke er fullt så gøy, er noe jeg innså mens jeg leste introen til The Planet Construction Kit. For selv om jeg har skrevet flere romanutkast fra verdenen min, er jeg ikke fornøyd med den. Jeg føler ikke jeg har utviklet den nok til å kunne skrive ordentlig fra den. Det gjelder kanskje spesielt steds- og personnavn, men også det som kommer opp av historie og politikk. Selvsagt kommer jeg på en del ting mens jeg skriver, men mesteparten har faktisk dukket opp mens jeg har laget språk eller kart. Nå liker jeg å lage språk og kart og kulturer, misforstå meg rett, men jeg hadde tenkt at dette skulle være det store "skrive ferdig ørten førsteutkast"-året mitt. Året da Rogue Sorcerers endelig skulle bli til et ferdig andreutkast, og alle historiene som har stått på vent i hvert fall skulle rykke frem i køen.

Jeg har innsett at jeg må ta det første først. Selvsagt kan jeg ikke "bli ferdig" før jeg skriver videre; det er ingenting som heter å bli ferdig når det gjelder slike ting. Men jeg må ha nok til at jeg føler at jeg kan putte karakterene inn i en sammenhengende verden, der ting henger sammen. Jeg må vite. Jeg må vite hvorfor hovedpersonen kan snakke sammen med personer på andre siden av kontinentet - ikke uten problemer, men i hvert fall slik at de kan forstå hverandre noenlunde. Hvordan kan et slikt kontinent - øde og ekstremt spredt bebodd - ha et lingua franca fortsatt når det er så liten kontakt? Er det handelsmessige grunner, eller andre grunner? Hvis det ikke er et lingua franca, hvorfor kan hun da kommunisere med dem og hvordan reagerer de? Hvordan er settingen sånn egentlig?

Det aller viktigste er kanskje at fortellingene i dag er satt i en verden som er veldig lik europeisk middelalder. Jeg er slett ikke sikker på at det er det jeg har lyst til, men da må jeg ta meg tid til å planlegge, på å justere det jeg har og finne ut hvordan jeg kan gjøre det til noe som er mitt eget. Joda, det er småting som er ulikt noe jeg har lest før, i alle fall, men er det nok? Kan hende overtenker jeg det, men jeg føler det er bakvendt å gjøre ferdig fortellingen først og SÅ oppdage at det er ørten ting med settingen som må forandres. Det er slett ikke slik at jeg har tenkt å overlesse leseren med detaljer og info, men jeg vil at det leseren ser skal være sammenhengende, logisk, realistisk men likevel fantasifullt. Jeg vil at det skal være mer enn bare småting som skiller den fra Tolkiens Midgard eller hvilken som helst av de gode gamle fantasysettingene.

Nuvel. Forhåpentligvis blir det en del skriving også. Jeg har allerede skrevet mer enn jeg har gjort noe annet år på denne tiden, så jeg kan ikke klage på det feltet. Men kanskje skal jeg bruke resten av vårhalvåret til å fokusere på å utvikle settingen og språkene og persongalleriet, og så heller vente med å absolutt få ferdig neste utkast til høsten. Worldbuilding og alt det relaterte blir liksom alltid dyttet foran meg, så kanskje det jeg har godt av å få jobbet videre med det. Gøy blir det i alle fall!

Noen tanker om blogging

Den siste måneden har det vært debatt rundt det med bokblogging, spesielt i etterkant av bokbloggertreffet forrige helg. Jeg fikk dessverre ikke sjansen til å være med på sistnevnte, på grunn av operasjon og forkjølelse, men jeg har lest en del blogginnlegg i ettertid. Mye har inspirert til ettertanke – jeg er enig i mye og uenig i kanskje enda mer, men først og fremst har det gjort meg mye mer bevisst på hva jeg egentlig vil med bloggen min. 

For meg er nettopp den bevisstgjøringen det beste med en slik debatt. Det er ikke slik at man absolutt må komme frem til et felles standpunkt – vi er da mange bloggere med mange vidt forskjellige mål for bloggingen – og jeg mener heller ikke at noen skal kunne fortelle noen andre hvordan det skal blogges. Om alle blogger var like ville hele poenget vært borte.

Kanskje har ting begynt å gå litt i samme tralten en stund. Kanskje legger man ikke like mye flid og omtanke i blogginnleggene som før – av og til setter livet kjepper i hjulene for bloggingen, men kanskje kommer man seg ikke helt i gang igjen. Eller kanskje man rett og slett ikke er helt fornøyd med egen blogg eller helt vet hva man vil, uten at man har fått den nødvendige dytten for å sette seg ned og tenke over det. 

For meg har den nødvendige dytten kommet den siste uken. På mange måter har det vært litt fint at debatten har vært akkurat nå, for jeg har gått og følt at bloggen min har vært litt på halv åtte de siste månedene. Joda, jeg har flere lesere enn jeg har hatt før, men det er hovedsakelig på grunn av temainnleggene. Det skal i hvert fall være sikkert at det har vært lite annet de siste ukene. Og selv om jeg ikke vil la andre diktere hvordan jeg skal blogge, skal jeg innrømme at jeg har følt meg truffet av enkelte ting – på en positiv måte. For jeg har utelukkende følt meg truffet fordi jeg selv har følt at jeg faktisk ikke vil at bloggen min skal være sånn.

Så kan man jo si, som enkelte av vennene mine nok kommer til å i hvert fall vurdere å si hvis de leser dette (heldigvis), at det er grenser for hva man har kapasitet til. I tillegg til bloggingen har jo skrivingen veldig høy prioritet. Så er det selvsagt jobb, skrivegruppa, dansingen, sangen, lesing (uten lesing ingen bokblogg), tegning og et snev av sosialt liv. Jeg har fryktelig lett for å ta på meg for mye, bare fordi jeg vet hva som skjer hvis jeg kutter ut for mye. Den der greia med den gylne middelvei har jeg ikke helt fått til ennå…

Temainnlegg

Noe av det som har vært diskutert har vært temainnlegg. Man kan syns hva man vil om dem etter min mening, men selv liker jeg dem. Jeg liker å hoppe fra blogg til blogg og oppdage nye og spennende bøker, og jeg liker at folk finner min blogg også. Som bloggleser synes jeg mange av dem er interessante, og det er noe med den uformelle og uforpliktende delingen av bøker, litt som en samtale mellom bokelskere. For meg er for eksempel fremtidige favoritter litt som å gå i en bokhandel med venner, for eksempel på Outland etter skrivemøte, hvor hver finner sine ting som virker spennende, og så ender man til slutt opp med en blanding av egne og andres funn. 

Likevel føler jeg av og til at det blir litt mye temainnlegg på min blogg. Ikke at det er ille i seg selv, men i de periodene bloggkapasiteten min har vært liten har det gått på bekostning av andre innlegg i veldig stor grad. Selv synes jeg at temainnlegg er et fint supplement til andre innlegg, ikke erstatning av det. Samtidig er det jo et poeng at alternativet mange ganger har vært ingen blogging i det hele tatt. Selv om jeg kanskje ikke har orket å skrive omtaler er det jo likevel ikke så dumt å kunne dele de nye bøkene jeg har funnet og sånt.

Jeg har tenkt en del på hvordan jeg vil ha det de siste ukene (tenkingen ser visst ut til å ha gått på bekostning av bloggingen, oops…). Jeg har verken lyst til å kutte ut Boktema hos Anette, Fremtidige Favoritter eller Smakebit på Søndag, men jeg trenger jo ikke være med på alt hver uke. To i uken er nok et helt fint antall, så kan jeg heller variere hva jeg er med på. Da blir det forhåpentligvis ikke så rutinepreget heller.

Oppsummeringsinnlegget på mandag er jeg litt mer usikker på. Det er greit å ha en slags oppsummering en gang i uken, synes jeg, men det er kanskje ikke så spennende å ha et helt eget innlegg på det. Jeg har ikke helt landet på hvordan jeg vil gjøre det ennå. Kanskje putter jeg det inn på en egen side i stedet for, eller så putter jeg det inn på enden av Smakebit på Søndag-innleggene mine. Søndag er jo en fin oppsummeringsdag.

Omtaler

Jeg føler på mange måter omtaler er min akilleshæl. Ikke fordi jeg føler jeg skriver dårlige omtaler, men fordi det er så få av dem, og fordi de egentlig ikke føles så veldig gjennomtenkt. Jeg kommer nok aldri til å bli en av dem som leser med en notatbok ved siden av (annet enn for bøker jeg hater, da er jeg avhengig av det for å komme meg gjennom dem), og dermed vil det alltid være mye jeg ikke husker, eksempel jeg ikke klarer å finne igjen eller huske, og detaljer jeg ikke får med meg. Samtidig er det nettopp slike ting jeg oppdager når jeg leser bøker på nytt. Egentlig burde jeg skrive alle omtalene mine først etter å ha lest bøkene for andre gang – men nå får jeg nesten aldri tid til å lese noe på nytt uansett.

Jeg tror jeg må avfinne meg med at mye ved omtalene mine ikke er så spesifikt eller velbegrunnet som hos andre, at jeg ikke har så mange eksempler og så videre. Jeg prøver så godt jeg kan å begrunne hvorfor jeg liker en bok og ikke, selv om (som håpefull skribent) jeg har en tendens til å henge meg opp i det skrivetekniske. Så får heller det være nok. 

Det er ingen vits i å prøve å mestre alt. Etter at jeg for alvor begynte å blogge om bøker bestemte jeg meg for at jeg ville få folks øyne opp for hvor mye variert det finnes i fantasy, at det ikke er bare Ringenes Herre, Harry Potter, Game of Thrones og vampyrromanse. Det finnes så utrolig mye forskjellig som jeg har funnet bare ved en tilfeldighet, og jeg vil så gjerne at flere skal få øynene opp for det. Da er jo det viktigste å faktisk skrive om bøkene, ikke bare nevne dem i et temainnlegg og så la dem gå i glemmeboken. 

Jeg er ingen litteraturkritiker. At jeg skulle ende opp med en bokblogg, jeg som holdt på å bli gal av kjedsomhet på den delen av nordiskstudiet som handlet om litteratur (sånn omtrent halvparten), var ingen selvfølge, og jeg hadde nok ikke trodd på det for syv-åtte år siden. For meg er det derfor ikke noe poeng å ha et mål om å konkurrere med "ordentlige" kritikere. Jeg kan ikke lese en bok med det mål for øye å virkelig kritisere den. Det jeg derimot kan dele er leseglede og entusiasme for en sjanger jeg elsker, og selv om jeg prøver å begrunne meningen min så godt som mulig tror jeg det viktigste er å fokusere på det.

Særpreget ved blogging er jo at den er personlig. Da nytter det ikke å prøve å være noe man ikke er. Jeg skulle gjerne vært en sånn superkritiker som skriver geniale omtaler, men det er jeg ikke. Jeg skulle også gjerne ha elsket en sjanger som var litt mer populær, men det gjør jeg ikke. Det nytter ikke å prøve på det en gang. I debatten om gode og dårlige blogger tror jeg derfor det aller viktigste er å prøve så godt man kan på de premisser man har. Er man dårlig på én ting kan man heller gjøre mer ut av en annen ting.

Samtidig er det mange småting jeg både kan og kanskje bør gjøre noe med. Handlingsreferat/baksidetekst, for eksempel – vanligvis kopierer jeg bare teksten som står på Goodreads, med mindre jeg virkelig digger boken, da ender jeg opp med å skrive den selv. Personlig synes jeg det er mer spennende å lese omtaler som beskriver boken i egne ord, og det er noe jeg har tenkt å begynne å gjøre mer selv. En annen ting er selve formatet på omtalene, men det tror jeg at jeg skal ta litt som det kommer.

Innhold

En annen ting jeg har grublet en del på er skriveoppdateringer. Hovedsakelig blogger jeg om skriving på den engelske bloggen min, men siden det er her jeg faktisk har (noen) lesere har jeg jo lyst til å skrive om det her også. Samtidig lurer jeg jo på hvor interessant det egentlig er å lese om. De er jo stort sett ikke annet enn "nå har jeg skrevet X ord! Hurra!" eller "nå begynner jeg på andreutkastet!" – og hvor interessant er det? Kanskje finnes det andre skrive-relaterte ting som heller er mer interessante både å skrive og å lese om.

Samtidig ser jeg det er mye jeg kunne ha blogget om, som jeg ikke skriver om. En bok- og skriveblogg er jo ikke begrenset til bare omtaler og temainnlegg, eller bare skriveoppdateringer. Jeg har noen lister liggende med ting jeg kunne tenkt meg å blogge om, men som jeg aldri egentlig kommer meg i gang med. Er det fordi jeg er redd for å mene noe? Eller fordi jeg er redd for en eventuell diskusjon i etterkant? Eller er jeg bare lat? 

Ikke godt å si, og jeg har ikke kommet frem til noe svar. Det jeg imidlertid vet, er at jeg ikke er ferdig med tenkingen ennå, og at jeg tror at i enden av denne tenkeperioden kommer jeg til å ha en blogg som jeg selv er mer tilfreds med enn jeg har vært, både på innholds- og utformingssiden (nytt bloggdesign har vært på lista i over et år, tror jeg). Håper jeg. Nå har dette uansett blitt så langt at jeg tror jeg bør gi meg… ;)