Ikke nerd i det heeele tatt: Bokkjøpestoppen slår sprekker

Det var ingen overraskelse at jeg ikke helt klarte å holde meg til bokkjøpebegrensningene mine, det vil si at jeg bare kan kjøpe én ny bok per femte leste (og lesingen har vært så-som-så i det siste). Til mitt forsvar har jeg fulgt planen siden tidlig høst, og da er jeg fornøyd med ikke å ha sprukket før nå. Sånn går det når Book Depository ga meg rabattkupong...

Jeg skulle egentlig bare kjøpe én bok (når blir det forresten bare én bok?), for å bruke rabattkupongen jeg fikk hos Book Depository. Men får man rabatt kan man jo likegodt slå til litt, slik at den noe lave prosenten blir flere kroner. Ikke heeelt ideell logikk, spesielt når økonomien ikke helt er på stell, men men.

Jeg åpnet ønskelistene mine hos både Amazon og Goodreads, samt den jeg har på PCen, for å finne ut hvilke bøker jeg ønsket meg aller mest. Burde kanskje klare å huske de jeg ønsker meg noe innmari mye, men sånn funker visst ikke hukommelsen min. Uansett så lette jeg, og fant egentlig ingenting jeg hadde lyst på akkurat nå, bortsett fra - selvsagt - nerdebøkene over alle nerdebøker for en språkelsker:

Jeg regner ikke med det er særlig mange som leser denne bloggen som er særlig interessert i det å konstruere språk, men i hvert fall står forfatteren bak en av de beste nettsidene om det å lage eget språk. The Language Construction Kit finnes i gratis webutgave (den er lest mange ganger, ja!) men jeg har ønsket meg boken lenge. Boken har nemlig mye mer detaljer, mange flere temaer, bedre forklaringer, og ikke minst eksempler på alt. Jeg har allerede pløyd gjennom den, og den skuffet overhodet ikke.

Men forfatteren har også gitt ut Advanced Language Construction, så den måtte jeg selvsagt også ha. Og hva var dette? Planet Construction Kit? Jeg som til tider dunker hodet frustrert i skrivebordet over at jeg aldri får fortsatt med den hersens verdenen jeg skriver fra? Akkurat i det jeg skulle til å si meg fornøyd og gå til kassen fikk jeg øye på at forfatteren har skrevet enda en bok. The Conlanger's Lexipedia. Om å lage ord, med andre ord det jeg synes er vanskeligst å gjøre bra. Det gjorde liksom ikke noe at de ikke hadde den på Book Depository og at jeg dermed måtte kjøpe en urabattert versjon fra Amazon. Der fikk pengene bein å gå på, ja...

Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde en litt kulere hobby enn dette. Joda, jeg skriver fortellinger, og det er jo kult - men det er dette med verdens- og språkbygging som kanskje ligger mitt hjerte aller nærmest (det er jo en form for historiefortelling, det også). Og joda, jeg har andre hobbyer, av særdeles varierende kulhetsgrad (uten at jeg akkurat velgerhobbyer ut fra slike hensyn) - men av og til skulle jeg ønske at jeg kom ut av bokhandelen med litt mer... vanlige bøker. Om trening, eller matlaging, eller hekling/strikking/quilting/andre hobbysysler - slike ting. Ting som andre jeg kjenner er interessert i. Så langt vet jeg om to andre norske som driver med conlanging, som det heter, selv om det sikkert er flere. Det er et litt typisk dilemma - de jeg kjenner som synes sånt er kult, er ikke lingvister og kan ikke så mye om akkurat den delen av språk, mens de som kan nok om språk, altså de jeg kjenner på universitetet, ikke akkurat synes at conlanging er kult. Ikke at jeg er en sånn ekspert på alt som har med språk å gjøre, men jeg har da studert lingvistikk i... sju år, blir det vel, hvis jeg regner med forsinkelsene i masteren. Men men - da er det bra å ha internett og gode bøker ;)

Det som ikke er fullt så gøy, er noe jeg innså mens jeg leste introen til The Planet Construction Kit. For selv om jeg har skrevet flere romanutkast fra verdenen min, er jeg ikke fornøyd med den. Jeg føler ikke jeg har utviklet den nok til å kunne skrive ordentlig fra den. Det gjelder kanskje spesielt steds- og personnavn, men også det som kommer opp av historie og politikk. Selvsagt kommer jeg på en del ting mens jeg skriver, men mesteparten har faktisk dukket opp mens jeg har laget språk eller kart. Nå liker jeg å lage språk og kart og kulturer, misforstå meg rett, men jeg hadde tenkt at dette skulle være det store "skrive ferdig ørten førsteutkast"-året mitt. Året da Rogue Sorcerers endelig skulle bli til et ferdig andreutkast, og alle historiene som har stått på vent i hvert fall skulle rykke frem i køen.

Jeg har innsett at jeg må ta det første først. Selvsagt kan jeg ikke "bli ferdig" før jeg skriver videre; det er ingenting som heter å bli ferdig når det gjelder slike ting. Men jeg må ha nok til at jeg føler at jeg kan putte karakterene inn i en sammenhengende verden, der ting henger sammen. Jeg må vite. Jeg må vite hvorfor hovedpersonen kan snakke sammen med personer på andre siden av kontinentet - ikke uten problemer, men i hvert fall slik at de kan forstå hverandre noenlunde. Hvordan kan et slikt kontinent - øde og ekstremt spredt bebodd - ha et lingua franca fortsatt når det er så liten kontakt? Er det handelsmessige grunner, eller andre grunner? Hvis det ikke er et lingua franca, hvorfor kan hun da kommunisere med dem og hvordan reagerer de? Hvordan er settingen sånn egentlig?

Det aller viktigste er kanskje at fortellingene i dag er satt i en verden som er veldig lik europeisk middelalder. Jeg er slett ikke sikker på at det er det jeg har lyst til, men da må jeg ta meg tid til å planlegge, på å justere det jeg har og finne ut hvordan jeg kan gjøre det til noe som er mitt eget. Joda, det er småting som er ulikt noe jeg har lest før, i alle fall, men er det nok? Kan hende overtenker jeg det, men jeg føler det er bakvendt å gjøre ferdig fortellingen først og SÅ oppdage at det er ørten ting med settingen som må forandres. Det er slett ikke slik at jeg har tenkt å overlesse leseren med detaljer og info, men jeg vil at det leseren ser skal være sammenhengende, logisk, realistisk men likevel fantasifullt. Jeg vil at det skal være mer enn bare småting som skiller den fra Tolkiens Midgard eller hvilken som helst av de gode gamle fantasysettingene.

Nuvel. Forhåpentligvis blir det en del skriving også. Jeg har allerede skrevet mer enn jeg har gjort noe annet år på denne tiden, så jeg kan ikke klage på det feltet. Men kanskje skal jeg bruke resten av vårhalvåret til å fokusere på å utvikle settingen og språkene og persongalleriet, og så heller vente med å absolutt få ferdig neste utkast til høsten. Worldbuilding og alt det relaterte blir liksom alltid dyttet foran meg, så kanskje det jeg har godt av å få jobbet videre med det. Gøy blir det i alle fall!