Skriblerier og litt syting

Litt syting

Åh, nå er jeg lei. Den ene foten min har skapt seg i hele dag, og jeg som trodde den faktisk var så godt som bra igjen. Ikke at den har vært så vond, egentlig, men den gir etter hele tiden. I dag tidlig på jobb skulle jeg reise meg og gå inn på kopirommet, men havnet plutselig nesten på gulvet bare fordi den ikke ville funke. Det er ikke sånn at jeg kjenner at nå, nå gir den etter heller - neida, den har et halvt sekunds forsinkelse, akkurat nok til at jeg tror den holder. Ondskapsfull, er den. Etter såpass mange måneder med en variert samling av plager i den samme foten burde jeg kanskje kommet meg til legen snart, men etter det siste året sitter det langt inne å ringe om enda en ting.

Litt mer syting

Sånn når jeg først er i gang med å ønske at ting fikser seg selv kunne jeg gjerne også fått litt energi. Jeg har vært hjemme fra ferie i snart en uke, og har så langt bare orket å tømme kofferten for klær, og det var det eneste jeg orket i hele går. Resten av tingene ligger fint spredt utover. Hurra... Det er jo ikke akkurat sånn at jeg har tid til å være ute for telling nå, men deri ligger vel problemet. Vanligvis funker det å ta en joggetur når hodet slår seg vrangt og innbiller meg at jeg er dødssliten, men med den idiotiske foten funker jo ikke det. Men men. Jeg får hjelp for det når bare ferietidene er over, så det er bare å smøre seg med tålmodighet (jeg som er så flink til det...).

Enda litt mer... neida. Skriblerier!

Juli er Camp NaNoWriMo-måned, og jeg gjør et nytt forsøk siden det ikke ble noe av i juni. Denne gangen har jeg moderert meg litt, alt tatt i betraktning, og skal bare skrive 20 000 ord. Det blir 1539 ord per dag, tatt i betraktning at jeg ikke begynte før i dag, så får vi se hvordan det går.

Egentlig hadde jeg tenkt å bruke juli på å skrive den rimelig episke bakgrunnshistorien til en av hovedpersonene, men jeg gikk lei for en stund siden. I stedet blir det en historie jeg skrev under NaNoWriMo for noen år siden, som jeg aldri gjorde ferdig. Det er ikke en historie jeg egentlig hadde tenkt å gjøre noe utav, men så fikk jeg en idé jeg ikke klarte å legge fra meg. Hovedpersonen heter fortsatt det samme, og noe av det samme kommer til å skje, bortsett fra at årsakene er forskjellige og karakterene er helt ulike. For eksempel er hovedpersonen alv i stedet for menneske, han er mye mindre prektig enn han var, og han har litt mer realistiske grunner til å gjøre det han gjør.

Det fine nå er at dette er en ypperlig anledning til å få litt mer klarhet i hvordan alvene egentlig er og hvordan samfunnene deres funker, samt å få litt mer system på religionen. Det blir nok ingen fortelling jeg kommer til å gjøre noe utav denne gangen heller, men jeg kommer til å dra nytte av den i andre fortellinger.

Imidlertid merkes det at jeg kanskje er litt vel trøtt til å skrive noe fornuftig. I løpet av 1300 ord har jeg skiftet synsvinkel (fra første til tredje person og omvendt) tre ganger, jeg har ombestemt meg for hva hovedpersonen skal og vil et par ganger, og har i tillegg veldig lite peiling på hvor veien skal gå. Det blir nok en morsom skrivemåned!

Plottmessige gjennombrudd

Hvorfor kommer alltid det store gjennombruddet i historiene mine når jeg skriver på en helt annen fortelling? Det begynner å bli litt irriterende.

Litt.

Gjennombrudd er gjennombrudd, tross alt, og jeg vil heller ha dem på "feil" historie enn ikke i det hele tatt. Det er vel noe med det at historiene surrer og går i underbevisstheten selv når man ikke skriver på dem. Og da er man litt mer løsrevet fra tankene om hvordan det bør være. Den skal jo redigeres uansett, så hva da om du finner ut halvveis uti at den må gå i en annen retning? Bedre da enn når alt er ferdigskrevet og ikke funker.

Det er nemlig ett problem i hovedsak som har plaget meg med den ene fortellingen min, den jeg skrev under NaNoWriMo i fjor og som jeg har redigert siden, eller kanskje rettere sagt med verdenen den foregår i. For ting tar lang tid der, og trollmenn lever lenge. Burde det kanskje ikke være litt… utvikling? Industriell revolusjon og alt det der? Ikke helt stuck i middelalderen (eller før) i all evighet?

Jeg har tenkt på det spørsmålet ganske lenge, i månedsvis faktisk. For det er enkelte ting som ikke funker om verdenen har en realistisk utvikling, og de tingene må være der. Forandre på de tingene da, sier du kanskje, men det er ikke så lett. Halve poenget med fortellingene forsvinner da.

Jeg har også hatt et problem der jeg har lett etter hovedplottet til trilogien jeg skriver, der Rogue Sorcerers (NaNo-fortellingen fra i fjor) er bok 1. Jeg har hatt noen av delene, men ikke helheten som binder det hele sammen.

I dag gikk det opp for meg at jeg har hatt alle bitene i puslespillet, jeg har bare ikke satt dem sammen riktig, og det lille problemet med settingen ble plutselig… mer. For hvorfor skal ikke hovedpersonene kunne være klar over at verdenen de bor i "står stille", at forsøk på utvikling forsvinner i løse luften, at ting forblir de samme over tid? De lever jo i hundrevis av år, selvsagt vil de merke det. Og hvorfor skulle de ikke prøve å gjøre noe med det? Hva hadde i så fall skjedd?

Det er nå idéen slik den er nå. Det er noen problemer med dem, og en lang liste med nye spørsmål, men det jeg har faktisk begynt å sette pris på plottmessige problemer (innen en viss grense, selvsagt) – da gjør man endringer som ofte gjør plottet mye mer interessant. Jeg har hatt fortellinger som har fått en total omveltning, men som fungerer mye bedre etterpå, og bra er det.

Camp NaNoWriMo

Camp NaNoWriMo går veldig bra. Jeg hadde ikke regnet med å ha motivasjon til å fullføre i år, eller ork til å gjøre noe særlig, på grunn av alt som har skjedd og skal skje denne måneden. Men det viser seg at jeg trenger noe å være opptatt av, og skriving har vist seg å være perfekt. Jeg har hatt veldig lite plott som har vært planlagt (jeg trodde jeg hadde en del, men det skjedde visst en forandring underveis), men jeg har heldigvis fått såpass mange idéer underveis at det ikke har vært noe problem. Nå er det bare noen små floker som må nøstes opp, og så er det bare å skrive. Tror ikke det blir mer skriving i kveld, men kanskje litt oppnøsting før jeg hopper i loppekassa.

Bloggendringer

Jeg har visst hatt ommøblering i bloggene mine. Fornuftighetsreisen er slettet, siden jeg ikke har så stor interesse av den som jeg trodde. Jeg har også hatt lyst til å kunne skrive om skriving på norsk, samtidig som jeg fortsetter å skrive om det på engelsk. Det samme gjelder bokbloggingen. Jeg har ikke vært helt tilfreds med å skille dem så strengt på innhold. Samtidig ville jeg gå over til en Blogger-blogg på hjemmesiden også, så jeg kan koble sammen bloggene mine.

Endringer:

-          - Denne bloggen fortsetter som før, men med litt skriverelaterte innlegg innimellom

-          - Den engelske skrivebloggen pensjoneres (innholdet vil fortsatt være tilgjengelig)

-          - Jeg har ny engelsk blogg, Scrolls and Sorcery (veldig dårlig ordspill, jeg vet), som kommer til å handle om både skriving og bøker. Mest om det første, kanskje, men likevel.

Så håper jeg at jeg ikke ombestemmer meg igjen :P

Camp NaNoWriMo

Som jeg kanskje har nevnt begynte jeg i ny jobb nå for to dager siden, og da var det enkelte ting som havnet langt i bakhodet. Som det faktum at det er Camp NaNoWriMo nå i august. Det går ut på det samme som det vanlige NaNoWriMo i november, bare at det er i august. Jeg pleier å tenke på det som en slags NaNoWriMo Light, for det er liksom ikke helt som den "ordentlige." Samtidig må man jo skrive like mange ord, og jeg merker det er greit med en pause fra andreutkastet for å skrive noe helt nytt.

I år har det stått mellom to fortellinger. En som foregår i samme verden som boken jeg har holdt på med til nå, bare med andre personer og helt urelatert plott - den er en til tider mørk fortelling om hvorfor godt under halvparten av alle med magisk talent faktisk overlever til voksen alder, men har også ting som en pensjonert gud, en magisk skole og noen personer jeg har hatt lyst til å skrive om i årevis. Den andre er litt mer urban fantasy - ikke i vår verden, men en lignende - hvor hovedpersonen driver en butikk som selger magiske bøker og utstyr. Den kommer til å inkludere mye magi, portaler til andre verdener, sarkastiske butikkeiere, kyniske trollmenn, en smule romanse for en gangs skyld, og ikke så veldig mye seriøsitet.

Etter å ha grublet en stund (og etter at Eli kastet kron og mynt) havnet jeg på den siste. Med ny jobb på begynnelsen av måneden og kommende operasjon på slutten av måneden tror jeg ikke at jeg har overskudd til noen veldig seriøs og forpliktende fortelling. Det er lenge siden jeg har skrevet noe jeg IKKE har tenkt på å skrive i årevis, og jeg trenger noe jeg bare kan ha det gøy med. Jeg aner ikke hvor jeg skal med fortellingen, men jeg er ganske sikker på at skriveprosessen blir ganske gøy. Det er det viktigste akkurat nå.

Så langt er jeg på ca 2400 ord, og fortellingen har allerede endret seg drastisk fra det jeg opprinnelig tenkte. For eksempel er den plutselig førsteperson i stedet for tredjeperson, og det funker MYE bedre. Ellers har jeg tenkt å ikke ta det tungt om plottet havner et helt annet sted enn jeg tenkte, og skal heller ikke ha et så stort ordtallsmål som jeg har hatt på selve NaNoWriMo de siste årene. 50 000 ord er fullstendig nok for meg akkurat nå, så får jeg heller se hvordan det blir i november ;)

Dere andre som er med på Camp NaNo, har dere kommet langt?