En Smakebit på Søndag: The Alchemist of Souls

Søndag allerede? Merkelig hvor fort tiden flyr. Søndag er som kjent tid for En Smakebit på Søndag hos Mari fra Flukten fra Virkeligheten, og jeg har ombestemt meg flere ganger for hvilken smakebit jeg vil dele. På den ene siden er jeg nettopp ferdig med Moving Pictures av Terry Pratchett, og er det en bok som egner seg for sitering er det vel den. På den andre siden holder jeg på med The Last Argument of Kings av Joe Abercrombie, men jeg liker den på en måte ikke godt nok til å dele smakebit fra den. Sist men ikke minst holder jeg på med Alchemist of Souls av Anne Lyle, som veldig få vet om. Jeg liker det når jeg har sjansen til å dele bøker andre kanskje ikke vet om.

Dessuten skrev Anne Lyle førsteutkastet til boken under NaNoWriMo, og siden det nå er Camp NaNoWriMo virket det veldig passende.

Handlingen foregår i Tudor London, en periode jeg ikke er altfor kjent med. Bonuspoeng! (Ikke at jeg sier nei til enda en fra viktoriatiden...)

Oppdagelsesreisende har vært i den nye verden, og med seg tilbake har de noe som kalles Skraylings, som vikingene oppdaget men som nå er glemt. Etter hvert dukker en Skrayling-ambassadør opp i London, og de har et eget område hvor de bor. At de er magiske merker de fleste, men hva vil de egentlig? Det virker ikke som om det er så mange som innser at de ikke er en ekte versjon av alvene fra litteraturen, men at de kanskje har mørkere hensikter.

Bortsett fra Mal. Uheldigvis blir han beordret til å være livvakt for Skrayling-ambassadøren, og det han kommer til å lære kommer til å ikke bare true England, men hans egen sjel.

Visstnok. Jeg har ikke kommet så langt ennå. Boken får en oppfølger etter hvert, den skal hete Merchant of Dreams.

Smakebiten jeg vil dele er fra begynnelsen av boken, bokstavelig talt. Den beskriver hvordan Mal og hans venn Ned møter en Skrayling, eller rettere sagt hva som skjer etterpå. De er ikke helt enige om hva skraylingene er, for å si det sånn.

"What was all that about?" Ned asked as the crowds closed behind the skraylings.
"Nothing," Mal lied.
"They're not demons, you know, whatever the Puritans say."
"You think they're wondrous faery folk of the New World?"
Ned shrugged. "Why not? You've seen their camp; tell me that's not magic."
Mal had no answer to that. He well remembered his first glimpse of the skraylings' stockade at night, lit by lamps of cold blue, violet and yellow that never flickered despite the gusts of icy wind blowing in off the Essex marshes.
"You should be grateful to 'em," Ned said as they set off again. "Since they set a bounty on rats, there's been scarcely a hint of plague in the city."
"You think killing rats made the difference?"
"Something did. Why else would they be paying a penny a tail?"
Because they want everyone to forget that skraylings don't get the plague? He added aloud, "Perhaps they're fond of rat-tail soup."

En Smakebit på Søndag: The Way of Shadows

Da er det tid for En Smakebit på Søndag hos Mari fra Flukten fra Virkeligheten. Jeg hadde litt problemer med å velge smakebit denne gangen, fordi jeg bare nettopp har begynt på boken jeg holder på med, og i motsetning til forrige bok var det ingen sitat som virkelig stakk seg ut.

Denne uken har jeg valgt boken The Way of Shadows av Brent Weeks. Jeg har ikke kommet langt nok til å beskrive boken ordentlig ennå, men her er beskrivelsen bakpå:

For Durzo Blint, assassination is an art. And he is the city's most accomplished artist, his talents required from alleyway to courtly boudoir.

For Azoth, survival is precarious. Something you never take for granted. As a guild rat, he's grown up in the slums, and learned the hard way to judge people quickly - and to take risks. Risks like apprenticing himself to Durzo Blint.

But to be accepted, Azoth must turn his back on his old life and embrace a new identity and name. As Kylar Stern, he must learn to navigate the assassins' world of dangerous politics and strange magics - and cultivate a flair for death.

I denne smakebiten har Azoth akkurat fulgt etter Durzo Blint i håp om å få overtalt ham til å bli lærling, noe som nå har blitt hans siste sjanse til å klare seg. Men å følge etter en snikmorder er ikke helt lett:

"There are secrets in this world, kid," a voice said. "Secrets like magical alarms and the identities of the Nine. If you take another step, you'll find one of those secrets. Then two nice bashers with orders to kill intruders will find you."
"Master Blint?" Azoth searched the darkness.
"Next time you follow a man, don't be so furtive. It makes you conspicuous."
Whatever that meant, it didn't sound good. "Master Blint?"
He heard laughter up the tunnel, moving away.

En smakebit på søndag: Spellbound

Etter sånn cirka en måned bestemte jeg meg for å være med på Smakebit på Søndag igjen, hos Flukten fra Virkeligheten. Spesielt siden jeg er treig med å skrive omtaler for tiden er det gøy å være med på noe sånt av og til.

For øyeblikket holder jeg på med en bok som heter Spellbound av Blake Charlton. Det er nummer to i Spellwright-serien (jeg skrev om bok én her) og jeg har ikke kommet så veeeldig langt. Det er ti år siden handlingen i forrige bok, og jeg henger bare sånn måtelig med. Siden det er hovedpersonene jeg først og fremst har falt for, tenkte jeg å bruke et sitat fra deres første møte - eller blir det gjenforening? Samtidig er det litt viktig for plottet.


"Something entirely different occurred to Francesca. "Cyrus, can I ask you a strange question?"
He laughed. "You can't make this conversation stranger than it already is."
"When we were together... did you ever notice if I wore an anklet?"
He looked over at her.
"Around my left ankle," she said. "Did I have a small silver chain?"
"Sure. I remember that."
"You do? God-of-gods, why didn't you tell me?"
He studied her face as if trying to figure out if she was joking. "Why would I tell you about your own jewelry?"
"Did we ever talk about the anklet?"
"I was wrong, Fran; you've made this conversation even stranger."

For å forklare litt, ankelkjedet de snakker om er et som Fran ikke kan se selv, og nettopp har fått vite om. En demon tok det på henne for årevis siden - som hun finner ut her - av en bestemt årsak, som jeg ikke skal si mer om.