Ikke nerd i det heeele tatt: Bokkjøpestoppen slår sprekker

Det var ingen overraskelse at jeg ikke helt klarte å holde meg til bokkjøpebegrensningene mine, det vil si at jeg bare kan kjøpe én ny bok per femte leste (og lesingen har vært så-som-så i det siste). Til mitt forsvar har jeg fulgt planen siden tidlig høst, og da er jeg fornøyd med ikke å ha sprukket før nå. Sånn går det når Book Depository ga meg rabattkupong...

Jeg skulle egentlig bare kjøpe én bok (når blir det forresten bare én bok?), for å bruke rabattkupongen jeg fikk hos Book Depository. Men får man rabatt kan man jo likegodt slå til litt, slik at den noe lave prosenten blir flere kroner. Ikke heeelt ideell logikk, spesielt når økonomien ikke helt er på stell, men men.

Jeg åpnet ønskelistene mine hos både Amazon og Goodreads, samt den jeg har på PCen, for å finne ut hvilke bøker jeg ønsket meg aller mest. Burde kanskje klare å huske de jeg ønsker meg noe innmari mye, men sånn funker visst ikke hukommelsen min. Uansett så lette jeg, og fant egentlig ingenting jeg hadde lyst på akkurat nå, bortsett fra - selvsagt - nerdebøkene over alle nerdebøker for en språkelsker:

Jeg regner ikke med det er særlig mange som leser denne bloggen som er særlig interessert i det å konstruere språk, men i hvert fall står forfatteren bak en av de beste nettsidene om det å lage eget språk. The Language Construction Kit finnes i gratis webutgave (den er lest mange ganger, ja!) men jeg har ønsket meg boken lenge. Boken har nemlig mye mer detaljer, mange flere temaer, bedre forklaringer, og ikke minst eksempler på alt. Jeg har allerede pløyd gjennom den, og den skuffet overhodet ikke.

Men forfatteren har også gitt ut Advanced Language Construction, så den måtte jeg selvsagt også ha. Og hva var dette? Planet Construction Kit? Jeg som til tider dunker hodet frustrert i skrivebordet over at jeg aldri får fortsatt med den hersens verdenen jeg skriver fra? Akkurat i det jeg skulle til å si meg fornøyd og gå til kassen fikk jeg øye på at forfatteren har skrevet enda en bok. The Conlanger's Lexipedia. Om å lage ord, med andre ord det jeg synes er vanskeligst å gjøre bra. Det gjorde liksom ikke noe at de ikke hadde den på Book Depository og at jeg dermed måtte kjøpe en urabattert versjon fra Amazon. Der fikk pengene bein å gå på, ja...

Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde en litt kulere hobby enn dette. Joda, jeg skriver fortellinger, og det er jo kult - men det er dette med verdens- og språkbygging som kanskje ligger mitt hjerte aller nærmest (det er jo en form for historiefortelling, det også). Og joda, jeg har andre hobbyer, av særdeles varierende kulhetsgrad (uten at jeg akkurat velgerhobbyer ut fra slike hensyn) - men av og til skulle jeg ønske at jeg kom ut av bokhandelen med litt mer... vanlige bøker. Om trening, eller matlaging, eller hekling/strikking/quilting/andre hobbysysler - slike ting. Ting som andre jeg kjenner er interessert i. Så langt vet jeg om to andre norske som driver med conlanging, som det heter, selv om det sikkert er flere. Det er et litt typisk dilemma - de jeg kjenner som synes sånt er kult, er ikke lingvister og kan ikke så mye om akkurat den delen av språk, mens de som kan nok om språk, altså de jeg kjenner på universitetet, ikke akkurat synes at conlanging er kult. Ikke at jeg er en sånn ekspert på alt som har med språk å gjøre, men jeg har da studert lingvistikk i... sju år, blir det vel, hvis jeg regner med forsinkelsene i masteren. Men men - da er det bra å ha internett og gode bøker ;)

Det som ikke er fullt så gøy, er noe jeg innså mens jeg leste introen til The Planet Construction Kit. For selv om jeg har skrevet flere romanutkast fra verdenen min, er jeg ikke fornøyd med den. Jeg føler ikke jeg har utviklet den nok til å kunne skrive ordentlig fra den. Det gjelder kanskje spesielt steds- og personnavn, men også det som kommer opp av historie og politikk. Selvsagt kommer jeg på en del ting mens jeg skriver, men mesteparten har faktisk dukket opp mens jeg har laget språk eller kart. Nå liker jeg å lage språk og kart og kulturer, misforstå meg rett, men jeg hadde tenkt at dette skulle være det store "skrive ferdig ørten førsteutkast"-året mitt. Året da Rogue Sorcerers endelig skulle bli til et ferdig andreutkast, og alle historiene som har stått på vent i hvert fall skulle rykke frem i køen.

Jeg har innsett at jeg må ta det første først. Selvsagt kan jeg ikke "bli ferdig" før jeg skriver videre; det er ingenting som heter å bli ferdig når det gjelder slike ting. Men jeg må ha nok til at jeg føler at jeg kan putte karakterene inn i en sammenhengende verden, der ting henger sammen. Jeg må vite. Jeg må vite hvorfor hovedpersonen kan snakke sammen med personer på andre siden av kontinentet - ikke uten problemer, men i hvert fall slik at de kan forstå hverandre noenlunde. Hvordan kan et slikt kontinent - øde og ekstremt spredt bebodd - ha et lingua franca fortsatt når det er så liten kontakt? Er det handelsmessige grunner, eller andre grunner? Hvis det ikke er et lingua franca, hvorfor kan hun da kommunisere med dem og hvordan reagerer de? Hvordan er settingen sånn egentlig?

Det aller viktigste er kanskje at fortellingene i dag er satt i en verden som er veldig lik europeisk middelalder. Jeg er slett ikke sikker på at det er det jeg har lyst til, men da må jeg ta meg tid til å planlegge, på å justere det jeg har og finne ut hvordan jeg kan gjøre det til noe som er mitt eget. Joda, det er småting som er ulikt noe jeg har lest før, i alle fall, men er det nok? Kan hende overtenker jeg det, men jeg føler det er bakvendt å gjøre ferdig fortellingen først og SÅ oppdage at det er ørten ting med settingen som må forandres. Det er slett ikke slik at jeg har tenkt å overlesse leseren med detaljer og info, men jeg vil at det leseren ser skal være sammenhengende, logisk, realistisk men likevel fantasifullt. Jeg vil at det skal være mer enn bare småting som skiller den fra Tolkiens Midgard eller hvilken som helst av de gode gamle fantasysettingene.

Nuvel. Forhåpentligvis blir det en del skriving også. Jeg har allerede skrevet mer enn jeg har gjort noe annet år på denne tiden, så jeg kan ikke klage på det feltet. Men kanskje skal jeg bruke resten av vårhalvåret til å fokusere på å utvikle settingen og språkene og persongalleriet, og så heller vente med å absolutt få ferdig neste utkast til høsten. Worldbuilding og alt det relaterte blir liksom alltid dyttet foran meg, så kanskje det jeg har godt av å få jobbet videre med det. Gøy blir det i alle fall!

Fra det ene til det andre

Den siste måneden har jammen vært... interessant. Jeg har etter hvert klart å innse at jeg ikke er typen til å holde på med samme tingen i måneder om gangen. Selv om jeg stadig har planer om å gjøre litt av flere forskjellige ting hver dag, blir det til at det er én ting om gangen som fanger oppmerksomheten min og holder den fast til den ber om nåde. Så etter 29 år har jeg endelig klart å innse at kanskje jeg burde spille på lag med oppmerksomheten i stedet for å krangle med den. For med såpass mange forskjellige interesser er det jo faktisk umulig å gjøre alt, alltid.

De siste ukene har derfor vært en øvelse i å gjøre det jeg har lyst til med god samvittighet, til jeg blir lei. Det innebærer at jeg faktisk har fått lest litt - Reaper Man av Terry Pratchett, og The Time Traveller's Guide to Medieval England av Ian Mortimer (som er fantastisk bra og engasjerende - ære være den som kom på at man kunne gjøre faktabøker gøy å lese) - og jeg har kost meg med det jeg har lest. Jeg hadde en uke der jeg skrev mye, siden det var Camp NaNoWriMo (ble ingenting etter første uka, men det er en annen sak), fulgt av en uke der jeg tegnet mye. Så har jeg fokusert på dansingen og turgåing, og tidligere denne uken ble det en del sårt trengt rydding og organisering i heimen, samt noen dager hvor jeg ikke gjorde noe som helst fornuftig. Herlig å kunne gjøre det også av og til, med god samvittighet.

Nå har jeg for første gang siden jeg ble ferdig med masteroppgaven (med unntak av da jeg var på Island, selvsagt) funnet tilbake til lingvistikken. På en måte. Da jeg først begynte å skrive "på ordentlig" begynte jeg også å lage et eget alvisk språk - hadde jo nettopp lest Tolkien, og kombinasjonen fantasy OG språk virket uimotståelig. Det var før jeg begynte å studere språk, og jeg oppdaget fort at jeg overhodet ikke hadde peiling. Grammatikken var norsk, bortsett fra at jeg hadde de engelske artiklene, og selve ordene var helt tilfeldig konstruert, uten tanke på noen sammenheng eller derivasjoner eller språkregler eller fonologi eller noe som helst. Da jeg begynte å studere lingvistikk skjønte jeg fort at dette med språk var MYE mer komplekst enn jeg i det hele tatt hadde vært i stand til å forestille meg tidligere, og etter hvert ga jeg opp hele greia.

Men i dag fant jeg tilbake til conlanging. For de som ikke vet, er "conlang" en forkortelse for "constructed language", altså språk som bevisst er konstruert, gjerne av én person eller en håndfull personer, i motsetning til naturlige språk som på en måte har vokst frem etter hvert. Det finnes språk som er i bruk og som senere har begynt å utvikle seg på samme måte som naturlige språk, som tegnspråk og for så vidt også esperanto. De fleste jeg har sett har imidlertid vært språk som er laget bare for gøy, eller til bruk i filmer/bøker/tegneserier etc. etc. Tolkiens språk er ett eksempel, Klingon fra Star Trek et annet.

Jeg har vært litt bekymret for at jeg kanskje ikke egner meg til det med språk, eller kanskje jeg ikke er interessert nok. Jeg sluttet delvis med det i dag, etter å ha sittet og lest om grammatiske kategorier i tre-fre timer i strekk... Man må vel være over gjennomsnittet interessert for å synes noe sånt er gøy... (men seriøst: Grammatikk er MYE gøyere når man slipper å pugge bøyingsskjema, og heller ser på det som ligger bak. Hva er det språkene prøver å uttrykke? Hva er fellestrekkene og forskjellene? Hvorfor uttrykker noen språk bestemthet, mens andre ikke gjør det? Det er så uendelig mye mer enn bøyningsmønster og -endelser.) (Språknerd, jeg?)

Det fine er at jeg faktisk føler at jeg er i stand til å konstruere et språk nå. Jeg har grunnlaget, jeg må bare friske opp kunnskapen litt. Etter så lang tid med masteroppgave ble plutselig lingvistikkunnskapen min veeeldig spesifikk og snever... Det viktigste er egentlig å skjønne hvor forskjellige språk kan være, tror jeg, resten kan man lære seg.

Jeg hadde egentlig tenkt å lage ferdig verdenen fortellingene mine foregår i først, slik at jeg har tenkemåter og en setting å basere språket på, men for å være realistisk tror jeg at jeg har nok. Det kan jo være at det å lage språket hjelper meg til å komme videre med verdenen. Eller det hjørnet av verden som disse språkbrukerne bor i. Eller bodde i. For etter hvert som årene gikk skjønte jeg at jeg ikke kom til å bli fornøyd med å bare lage "alvisk". For alvene har jo spredd seg, og bor på vidt forskjellige steder med vidt forskjellige levesett. Så det ble plutselig til gammelalvisk med tre forskjellige datterspråk eller eventuelt ett datterspråk med tre hoveddialekter, for mørkalvene, nomadene og husbyggerne.

Har ikke helt bestemt meg for hvor forskjellige de skal være, det kommer jo an på hvor mye kontakt de har hatt med hverandre og hvor lenge det er siden de skilte lag, men tror nok at i hvert fall mørkalvenes dialekt/språk kommer til å skille seg kraftig ut, separatister som de er. Nomadene reiser jo mye rundt, så for dem er jeg usikker - på den ene siden har de lite pågående kontakt med en og samme språkgruppe, så de kan fort være mye mer konservative enn de andre alvedialektene - også fordi de nok ofte må bruke et annet språk enn sitt eget - men på den andre siden kan de av samme grunn også tenkes å heller ha et språk som er mer utypisk alvisk enn de andre, og heller ha mange lånord fra mange språk, i tillegg til lånte, grammatiske konstruksjoner. Det kommer helt an på hvor mye og hva slags kontakt de har med omverdenen... Husbyggernes språk må være litt pretensiøst, tror jeg. De er i en slags rar posisjon med det at de både ser på seg selv som mer utviklet enn de andre alverasene, samtidig som de tror de er mer "typisk" alvisk. På en eller annen måte skal språket reflektere dette. Ikke at jeg aner hvordan...

Men det kan vente. Nå må jeg først friske opp det jeg må kunne, og så skal gammelalvisk lages. Hadde vært litt bakvendt (for meg i hvert fall) å lage datterspråkene først og så resonnere seg frem til moderspråket - dessuten er det bedre å starte med ett.

Begynner allerede å få ideer til hvordan jeg vil ha det. Noen ideer har jeg hatt siden jeg tok særspråk første året på lingvistikk - det var vel egentlig det eneste jeg fikk ut av å lære litt maori, for selve språket har jeg glemt. For eksempel skal alvisk ha dualis (totall) i tillegg til entall og flertall, og så har jeg noen ideer til hvilket kasussystem det skal ha. Maori er et aktivt-statisk språk, og det hadde vært fristende å teste det ut på gammelalvisk. Må se litt hva jeg synes blir mest ideelt i den settingen det skal brukes.

Så får vi se da, hvor lenge jeg holder på med dette. Får øve meg i å dokumentere det jeg har funnet ut, slik at jeg lett kan ta opp tråden igjen senere, tror jeg. Men akkurat nå var det å lage språk ufattelig gøy! I morgen kveld skal jeg finne frem den gamle språktypologiboken min og lese litt, tror jeg.