Vårtegn og sykehus

mandag 23. april 2012

Plutselig var gresset mye grønnere, det har begynt å komme løv på trærne og på bakken bak blokken der jeg bor er det både påskeliljer og hvitveis, og gule blomster på buskene. Ikke bare synes jeg det er utrolig pent, men våren er den herligste årstiden jeg vet om. Da begynner verden å våkne til liv, fargene kommer frem og alt blir annerledes. Jeg elsker høsten også, men det er noe spesielt ved våren.

Vanligvis ville jeg ha brukt helgen på å dokumentere ørten små vårtegn med kameraet, men det har jeg altså ikke gjort nå. Grunnen er at jeg har brukt helgen på å være på sykehus, og er nå veldig glad for å være hjemme. Jeg ble syk onsdag, og skjønner fortsatt ikke hvorfor jeg ikke ringte brodern pronto når magesmertene begynte, for de var virkelig ille. Neida, det var Ibux og Dulcolax, for det var sikkert bare forstoppelse igjen, og så sitte pal i sengen (ligge var IKKE noe alternativ) de neste dagene. I det minste fikk jeg lest mye!

Fredag fikk min fornuftige mor endelig overtalt meg til å dra til legevakten, og min supre bror E. kjørte meg ned. Etter blodprøven ble jeg sendt rett til Haukeland og lagt inn, så min mor hadde nok rett. Igjen. Infeksjonsnivået i blodet var veldig høyt (mitt var på rett under 300, det skal helst være under 10, så... ja.), i tillegg til de andre symptomene, så de satte meg rett på intravenøs antibiotika.

Det har vært en helg med mange nye opplevelser, og mange som virker nye - jeg har jo ikke vært på sykehus siden jeg var seks og et halvt. Det skumleste var nok i dag, da ultralyd/gynekolog-mannen måtte gå inn og fysisk tappe ut puss og gammelt blod fra en blødende cyste ved livmoren min. Yay. Heldigvis var det både mye mindre vondt og mye mindre skummelt enn det hørtes ut på forhånd, og spesialisten var veldig koselig. Alle var egentlig koselige der, selv om jeg ikke helt syntes det når ny dose antibiotika skulle gis og årene mine begynte å koagulere (antibiotika er ikke så hensynsfullt mot årene visst), fortere og fortere hver gang. Når så resten av blodårene mine enten var gjemt pga opphovning eller det at jeg ikke var bra, nettopp hadde vært brukt av forrige veneflon og dermed var både opphovnet og ubrukelige, eller trengtes til blodprøver - så var det ikke helt enkelt. Men all ære til sykepleierne på Kvinneklinikken, de var helt supre.

Nei, det var dagens syting og TMI. Nå er jeg hjemme, sykmeldt, og skal pleie helsa i noen dager med antibiotikakur og gode bøker ;)

Hvordan har deres helg vært?

9 kommentarer:

Pinne sa...

Hjelpe meg! Ihvertfall bedre enn din! Glad å høre at du er bedre, og håper du blir helt frisk til neste skrivemøte, men jeg vil her få offisielt si ifra at du ikke får lov å komme i morra! Ta vare på deg selv og bli frisk snart!

Skriblerinnen sa...

Huff og huff for en helg du har hatt! Bra at du fikk god hjelp. God bedring til deg!

Ciuva sa...

Det blir jeg nok :) Hadde ikke klart å komme meg på skrivemøte uansett i dag, men det går stadig bedre :)

Ciuva sa...

Takk :)

Stine sa...

Det hørtes virkelig ikke bra ut! Bra at moren din fikk overtalt deg til å gå til legen. God bedring! Nå får du lest masse mer i hvertfall :)

Cicilie sa...

Uff. God bedring. Les masse og bli slapp av. Masse!!!

astridterese sa...

Riktig god bedring! Det hørtes ut som en tøff tur på sykehus, og jeg er glad du er hjemme igjen!
Håper du kan bruke tiden til du blir helt bra til å lese og kose deg!

Ciuva sa...

Takk :) Det gjør jeg, har fått lest ut flere bøker allerede!

Ciuva sa...

Takk! Selve sykehusturen var egentlig ikke så ille, det var verre før jeg kom dit, men var selvsagt veldig deilig å komme hjem :)

Legg inn en kommentar

Blog contents © Bokorm med skrivekløe 2010. Blogger Theme by Nymphont.