I år har jeg, som tidligere år, vært med på NaNoWriMo, som går ut på å skrive en roman på minst 50 000 ord i løpet av en måned. Det har vært en merkelig måned, først og fremst fordi jeg har hatt så mye annet å stå i med, men også fordi opplevelsen har vært en helt annen enn tidligere.
For det første. Bergensgjengen. De som har vært på møtene, både på Outland og Studentsenteret, har vært en fantastisk gjeng. Jeg føler alle har heiet på hverandre og backet hverandre opp. I dag var det aller siste skrivemøtet (selv om vi skal ha TGIO i morgen) og det var både kjempegøy og litt trist. I hvert fall var det en gruppe veldig slitne og overtrøtte mennesker som satt der.
For det andre er jeg for en gangs skyld fornøyd med historien. Man skulle tro jeg fikk prestasjonsangst når jeg endelig skulle prøve å skrive historien jeg har tenkt på (og gjort diverse forsøk på å skrive) siden førsteklasse på videregående. Det er faktisk snart 12 år siden (det er 12 år siden på bursdagen min) nå. Men for første gang, faktisk for noen fortelling, er jeg fornøyd med plottet, karakterene er slik jeg liker dem og det er lite som skjer bare fordi det må skje for å få plottet til å gå opp.
Jeg er fortsatt langt fra ferdig, til tross for mine vel 90k ord, og kommer til å fortsette et stykke ut i desember. Man vet man er inne på noen år man etter å ha skrevet 12k på én dag sitter og endrer slutten og bare klør i fingrene etter å skrive videre. Jeg er som sagt fornøyd med det meste av plottet, men føler at slutten ikke har ytt opptakten rettferdighet. I kveld har jeg plottet den om igjen, og jeg føler den er mye mer "riktig" nå.
Samtidig som jeg har hatt et ganske bra plott å støtte meg på (har de viktigste punktene og årsakene til at ting skjer) har historien også overrasket meg etter hvert. De siste dagene har det skjedd en del uforutsette twister og vendinger som jeg overhodet ikke har planlagt, men som passer historien veldig godt.
For det tredje har jeg lagt min elsk på programmet Write or Die av Dr. Wicked. Det går ut på at man setter seg et mål på antall ord, samt hvor lang tid man vil bruke. Så skriver man så fort man klarer og får advarsler hvis det går for lang tid uten at du skriver. Veldig genialt for ordkriger, for eksempel. Det er også veldig fint hvis man står halvveis fast og bare MÅ komme seg videre, for å komme seg gjennom det. Jeg har brukt Write or Die veldig mye. Man føler liksom ikke at man kan stoppe å skrive når man skriver på tid, noe som er fantastisk for konsentrasjonen.
For det fjerde har jeg egentlig ikke hatt tid til å skrive denne måneden, men på en eller annen måte har jeg fått det til likevel. Jeg skjønner ikke helt hvordan det skjedde. Men jeg liker det :) Med 90k er jeg milevis over målet jeg egentlig hadde satt meg også, så jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Eller jo, kanskje om boken faktisk var ferdig. Men den krever litt mer enn 90k, for å si det sånn... ;)
Noen andre som har vært med på NaNoWriMo? Hvordan gikk det?
Nå er det lesing som står for tur. Jeg har bare 6 bøker igjen på Goodreads sin leseutfordring (mitt mål var 100 bøker), og jeg har en rekke supre bøker som venter i bokhyllen. I julen skal jeg også prøve å få skrevet omtaler av de bøkene jeg har lest.
Quote of the Day
for én dag siden
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar