Denne helgen har jeg vært syk, og da har jeg endelig fått lest litt. Denne gangen har det vært historiebøker som sto på programmet - to om middelalderen og en om antikken. Jeg tenkte derfor å ha en samleomtale av dem, siden jeg ikke har så fryktelig mye å si om alle.
Det er veldig tydelig at forfatteren vet hva han driver med. Han har doktorgrad innen historie, og har fått flere priser for arbeidet sitt. Ikke bare har han orden i sysakene, han vet også hvordan han skal formidle kunnskapen han sitter med, noe som er mer enn veldig mange andre geniale historikere. Det sier kanskje sitt at en annen bok han har skrevet i samme serie visstnok har blitt eller skal bli TV-serie.
Jeg føler jeg burde være litt kritisk til boken, men jeg har ikke funnet noe å kritisere. Den er ikke nedlatende mot tenke- og væremåtene på den tiden, men den forherliger dem heller ikke. Den har med fakta om både menn og kvinner, både krig, reiser og hjemmeliv. Den beskriver klær, fritidsaktiviteter, loven, status, religion... Det er ikke noe jeg egentlig følte han burde beskrevet mer.
Det som uansett gjorde at jeg forelsket meg helt i boken var at jeg endte opp med å lese den som en roman. Jeg leste ikke bare for å lese, eller for å bli ferdig med den, jeg leste fordi jeg bare måtte lese videre. Det er første gang jeg har opplevd det i en faktabok, og det var utrolig fascinerende. Definitivt en bok jeg skal lese igjen!
Dette er kanskje den boken jeg ble minst imponert over av de tre. Det er tydelig at forfatteren prøver hardt å være kul og interessant samtidig som fakta kommer på bordet, men det funker ikke helt. For meg ble den kjedelig og uengasjerende selv om den prøvde på det motsatte.
Det som kanskje irriterte meg mest var at den for det meste bare gikk overfladisk inn på temaene. Nå er den nok heller beregnet på noen som ikke leser fullt så mye om middelalderen som jeg har gjort, og som kanskje ikke leser så mye i utgangspunktet.
Jeg liker konseptet, og jeg må innrømme at jeg lærte en del, men jeg er kanskje ikke helt i målgruppen. (Selv om det var fascinerende å lære at pseudonymet som hovedpersonen tar i filmen A Knight's Tale, Ulrich von Lichtenstein, faktisk eksisterte og var en ganske legendarisk ridder - som likte å gå med kvinneklær. Alt man lærer, sier jeg bare...)
Denne boken handler om antikken, og de forskjellige jobbene man kunne finne i oldtidens Roma eller Hellas. Jeg må si det var mye fascinerende og nytt å lese om - visste dere forresten at det i Roma var folk som hadde en jobb som gikk ut på å nappe hårene i folks armhuler når de gikk til badene? Eller at det fantes begravelsesklovner?
Om jeg skulle kritisere noe i boken er det at forfatteren prøver veldig hardt å være kul. Språket er til tider veldig uformelt (ikke at det nødvendigvis er noen ulempe, men det kommer veldig an på), og selv om de humoristiske bildetekstene og kommentarene var morsomme i starten, ble jeg lei etter hvert. Samtidig sier boken veldig mye om hvordan samfunnet var på den tiden, på godt og vondt, og man plukker opp mange småting om andre emner underveis.
Selv om det ikke var alt jeg var begeistret for, var boken lærerik og underholdende (jeg leste den da på under et døgn, det sier kanskje sitt), og jeg kommer definitivt til å lese de andre bøkene til forfatteren når jeg får råd til å skaffe meg dem. Hun har blant annet skrevet flere bøker om kvinners status og hverdagsliv i forskjellige epoker, eller kanskje helst kvinner som ikke fulgte datidens normer (Uppity Women-serien). Jeg tror de kan være veldig interessante.
Innlegg
