Da er det (snart) over for denne gang

I dag er det slutt på den mest hektiske delen av høysesongen her på hotellet. Etter to uker hvor det har vært stappfullt hver eneste dag, noe som er litt av en prestasjon for dette hotellet, begynner det endelig å roe seg ned. Stort sett har det vært en bråte med turister, spesielt fra Frankrike og Italia, men siden onsdag har det stort sett vært stappfullt med konsert- og festivalgjengere. I dag er begge deler over, og stort sett hele hotellet sjekker ut. Takk og lov. Eller?

Første gangen jeg jobbet under Hole in the Sky (en metalfestival som for i hvert fall deler av tiden foregår på Garage, i samme bygg som hotellet) var jeg litt skeptisk til hordene av svartkledde, langhårede mannfolk som inntok hotellet. I hovedsak var dette farget av det faktum at en god del av dem brøt reglene hele tiden og måtte enten bøtelegges eller kastes ut, og jeg fikk timevis med overtid.

I fjor var det ingen av dem som bodde hos oss, forståelig nok, og vi hadde hotellet fullt av vennlige, høflige, forståelsesfulle folk. Ikke akkurat det man tror når man ser dem, ikke sant? Men det er utrolig hyggelig når nesten alle gjestene på hele hotellet kjenner hverandre, er kjempeglade for å være på Hole in the Sky og storfornøyde med å få bo så nært. De prater og spøker med meg når de går forbi, og er stort sett de aller blideste gjestene vi har i løpet av året.

Det samme gjentok seg i år. Hele rørsystemet i femte etasje brøt sammen, og hadde hotellet vært fullt av vanlige turister hadde krisen fort vært snudd til fullstendig katastrofe, fordi jeg da i tillegg til å løse floken og vente på vaktmester måtte ha meglet med illsinte gjester. Men neida, de var like blide, og hadde ikke noen problem med å akseptere at jeg måtte vente på vaktmester før noe kunne bli gjort.

Dette tatt i betraktning var det litt komisk å se reaksjonen til den gamle damen som var innom for å bestille rom til en senere anledning. Hun skulle bare ha visst! OK, så de ser litt skumle ut, og de er muligens litt høylytte (men vi har ikke fått klager fra andre gjester, så så veldig ille kan det ikke ha vært), men jeg vil MYE heller ha hotellet fullt med dem enn et halvfullt hotell med kule karer med sleik og rosa, oppbrettet skjortekrager. De er stort sett aaaltfor "kule" til å nedverdige seg til å være høflige mot den som skal sjekke dem inn, og har liten toleranse for stort sett alt, i tillegg til at de både fester og ødelegger, begge deler i mye større skala enn metalfolket.

Det har ikke noe i det hele tatt med å gjøre at jeg digger menn med langt hår, neida... ;) Overraskende mange kjekkaser blant metalfolket (eller "Black mental folk" som min sjef kaller dem. Jeg har ikke helt hatt hjerte til å rette på henne), det må jeg si. Selv om det er noe surreelt over å ha mannlige gjester som spør etter hårføner. Nå hadde han (en dødskjekk gjest som bodde hos oss hele uken) riktignok hår som jeg kunne gitt veldig, veldig, veldig mye for å ha...

Men nå er det som sagt over for denne gang. 95% av gjestene på hotellet sjekker ut i dag, og jeg er sjeleglad for at jeg ikke er av dem som skal vaske alle disse rommene. Det er litt deilig å ikke ha fullt hotell lenger, bare fordi da er det ikke fullstendig krise om det er noe galt med et rom. Det skal bli spennende hvor mange nøkler jeg må jakte etter i dag...

Ellers er det stort sett jobbing det går i for tiden, for å få bankkontoen litt på rett kjøl. I tillegg til at jeg fortsatt ikke vet om jeg får studielån har jeg også hatt tre temmelig dyre tannlegebesøk den siste uken. Riktignok ble de betalt av mamma, men det må jo betales tilbake til henne... Vi får se hvordan det går. Jeg gleder meg i hvert fall til tennene mine roer seg litt ned igjen etter all boringen.

Blogg-messig kommer det snart noen bok-innlegg; jeg må bare bli helt ferdig med bøkene først. Men jeg kan si med en gang at jeg har blitt positivt overrasket IGJEN - hva er det med meg og å gå ut fra at en bok er dårlig etter tre sider? Definitivt noe å jobbe med.

Ellers leker jeg med tanken om å lage en liste over alle bøker jeg har lest i år. Jeg elsker jo å lage lister. Men først og fremst går jeg rundt og tror at jeg ikke leser så mye for tiden - men jeg mistenker at jeg tar feil. Hvis jeg bare kan huske de bøkene jeg har lest som ikke er mine, og de som jeg har lest om igjen.

Jaja. Det er nok et prosjekt for den dagen ting roer seg litt ned og stressnivået mitt er lavere (dvs når Lånekassen har gitt lyd fra seg). Nå får jeg vel jobbe litt - vente på nøkler med andre ord...

Litt av hvert

Jeg følte liksom jeg måtte skrive et innlegg nå, men jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive om. Jeg har mye å tenke på, men vil egentlig ikke skrive om dem i detalj. Da setter jeg bare fokus på dem, og det er ikke særlig lurt. Jeg trenger all fokus og styrke og konstruktiv tankegang jeg overhodet klarer å samle i løpet av den neste måneden.

I tillegg til å jobbe maks med oppgaven må jeg jobbe fire-fem dager i uken, siden jeg sannsynligvis ikke vet om jeg får studielån før i slutten av måneden. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å distrahere meg selv fra negative og nedbrytende tanker, prestasjonsangst og tanker om at det er for mye eller at jeg ikke orker. Det har jeg prøvd, nå nylig i denne uken, og det går ikke bra.

Så nå skal jeg trene mye, danse mye, spille mye, og ikke minst skrive mye, og øve meg på å GJØRE og ikke bare tenke at jeg skal. Månedens utfordring!

Over og ut. For nå.

Begeret er snart nådd...

...for å sitere en Øystein Sunde-sang.

Kjære, kjære hotellgjester, hva skal jeg si? Dere gjør meg gal av og til.

1. Vi har ingenting ledig... Og når jeg sier ingenting ledig, mener jeg INGENTING ledig. Så nei, vi har ikke enkeltrom, ikke dobbeltrom, ikke trippelrom, ikke familierom, ikke leilighet, ikke et lite bøttekott engang. Det hjelper ikke hvor mange ganger du spør og hvor mange måter du spør på, VI ER FULLT! Tror dere virkelig jeg hadde latt sjansen til å selge et trippelrom til to personer, eller enkeltrom med ekstraseng, gå fra meg? Vi er her faktisk for å tjene penger.

2. Når jeg sier du ikke kan forlenge oppholdet ditt fordi vi ikke har noe ledig, da betyr det AT DU MÅ SJEKKE UT. Hvor mange måter skal jeg måtte forklare dette på, når de fleste skjønner det når jeg sier vi er fullt i natt?

3. Når jeg sier prisen, sier prisen en gang til, spør om du skal betale med kort eller kontant, sier prisen igjen, legger kortterminalen megetsigende på resepsjonsdisken og ørten andre måter, ja, da betyr det faktisk at du skal betale ved innsjekk. Tenke seg til! Hvorfor TROR du jeg spurte så innmari mye? Til samme person, så burde det holde at jeg sier at vi har betaling ved innsjekk én gang, ikke tre, før du skjønner poenget.

4. Ja, romnøkkelen passer til inngangsdøren. Ser du nøkkelhullet under dørhåndtaket, på samme sted som de aller fleste nøkkelhull på de aller fleste dører? Det er ikke noe vanskeligere konsept enn å åpne døren til huset ditt, så hvorfor er det så vanskelig å forstå? Sett inn nøkkelen. Vri den rundt. Dytt opp døren. Ta ut nøkkelen. Er det noe jeg har gått glipp av som gjør at jeg ikke forstår hele denne problematikken med en helt vanlig nøkkel i en helt vanlig lås? (Og hva er så forbasket vanskelig å forstå med at en nøkkel kan passe til inngangsdøren OG romdøren, UTEN å passe til noen andre rom? De har jo slike system i alle blokker, tross alt...)

5. Hvis du ikke bestiller på forhånd, kan jeg ikke garantere at rommet som var ledig da jeg sjekket i går, fortsatt er ledig i dag. Seriøst. Tror du virkelig at rom forblir ledige i august, som er høysesongen over alle høysesonger i hotellbransjen (hele europa har ferie, pluss at forretningsreisende og studenter også har inntatt bergen)? Spesielt når det er kun ett rom igjen da du spurte meg i går?

Ja, jeg er litt frustrert. Det kommer garantert mer...

22.08:
6. Ja, jeg skjønner at du ikke kan fordra dette hotellet. Ja, jeg skjønner at du synes at layouten på badet og størrelsen og standarden og alt er helt bedritent. Jeg er ikke nødvendigvis enig i alt du klager på, men whatever. Men hvorfor må du absolutt stå og lekse opp for meg i det vide og brede? Hva forventer du egentlig at jeg kan gjøre? Magisk endre på rommene? Jeg har allerede sagt at jeg ikke kan gjøre noe, jeg har ikke lov til å gi deg tilbake penger, og da er det ikke noe jeg kan gjøre. Så hvorfor står du fortsatt og kjefter? Bare legg det ut på Tripadvisor du, for all del. Bare la meg fortsette med jobben min. Jeg har en dårlig nok dag som det er.

The game is ON.

I sommer skulle jeg være flink og skrive oppgave. Skrive MYE oppgave. Ble det slik? Åneida. Hva kan man egentlig vente når man er bortreist halve juli, jobber seks dager i uken resten av måneden og fem dager i uken hele august? Og nå er det bare ca to uker til jeg skal møte veilederen min igjen, grøss og gru...

Men nå er det alvor. Skal jeg virkelig bruke enda et år på oppgaven, skal det satses, og det gjør jeg herved. Nå er det slutt på unnskyldningene om at siden jeg har jobbet, er jeg for sliten til å jobbe med oppgaven. Det går da alltids an å gjøre litt.

I tillegg har jeg søkt om lesesalsplass. Egen plass, noe som innebærer at jeg må møte opp og bruke den minst tre ganger i uken. Jeg, som kan telle på én hånd de gangene jeg i det hele tatt har vært på en lesesal, og flesteparten av disse er fra gruppearbeid på videregående, da vi brukte lesesalen til å jobbe med prosjektarbeid. I løpet av min syv-årige høyskole- og universitetskarriere har jeg vært på lesesalen én gang.

Gode studierutiner? Hva er det?

Uansett. Alle unnskyldninger jeg har brukt for å utsette å jobbe med oppgaven, skal bort. Jeg kan skrive oppgave selv på dager jeg er på jobb. Jeg kan ikke vente til jeg har fått svar fra Lånekassen på om jeg får lån eller ikke - klart, det er tungt å vente, men skal jeg vente på dem, tar det jo en evighet. Lånekassen er jo ikke akkurat kjent for å være raske... Nå kan jeg ikke skylde på distraksjoner heller, siden jeg må sørge for å være på lesesalen ofte nok til å kunne beholde plassen min. Det passer jo egentlig veldig fint - da kan jeg gå til lesesalen enten før eller etter jobb, og spise i kantinen.

Jeg har nettopp hatt en alvorsprat med mamma, min hovedmotivator. Hun har funnet på tidenes gulrot: ny sykkel. Jeg har ikke hatt sykkel på fem år, etter at sykkelen min ble smadret en natt der jeg bodde før. Men jeg elsker å sykle, og har savnet det å ha en. Da kan jeg jo sykle til jobb hver dag, for eksempel. Men det avhenger selvfølgelig av at jeg blir ferdig med oppgaven i tide.

Nei, nå er det jobbing, og så er det skriving :)