Skriblerier og litt syting

Litt syting

Åh, nå er jeg lei. Den ene foten min har skapt seg i hele dag, og jeg som trodde den faktisk var så godt som bra igjen. Ikke at den har vært så vond, egentlig, men den gir etter hele tiden. I dag tidlig på jobb skulle jeg reise meg og gå inn på kopirommet, men havnet plutselig nesten på gulvet bare fordi den ikke ville funke. Det er ikke sånn at jeg kjenner at nå, nå gir den etter heller - neida, den har et halvt sekunds forsinkelse, akkurat nok til at jeg tror den holder. Ondskapsfull, er den. Etter såpass mange måneder med en variert samling av plager i den samme foten burde jeg kanskje kommet meg til legen snart, men etter det siste året sitter det langt inne å ringe om enda en ting.

Litt mer syting

Sånn når jeg først er i gang med å ønske at ting fikser seg selv kunne jeg gjerne også fått litt energi. Jeg har vært hjemme fra ferie i snart en uke, og har så langt bare orket å tømme kofferten for klær, og det var det eneste jeg orket i hele går. Resten av tingene ligger fint spredt utover. Hurra... Det er jo ikke akkurat sånn at jeg har tid til å være ute for telling nå, men deri ligger vel problemet. Vanligvis funker det å ta en joggetur når hodet slår seg vrangt og innbiller meg at jeg er dødssliten, men med den idiotiske foten funker jo ikke det. Men men. Jeg får hjelp for det når bare ferietidene er over, så det er bare å smøre seg med tålmodighet (jeg som er så flink til det...).

Enda litt mer... neida. Skriblerier!

Juli er Camp NaNoWriMo-måned, og jeg gjør et nytt forsøk siden det ikke ble noe av i juni. Denne gangen har jeg moderert meg litt, alt tatt i betraktning, og skal bare skrive 20 000 ord. Det blir 1539 ord per dag, tatt i betraktning at jeg ikke begynte før i dag, så får vi se hvordan det går.

Egentlig hadde jeg tenkt å bruke juli på å skrive den rimelig episke bakgrunnshistorien til en av hovedpersonene, men jeg gikk lei for en stund siden. I stedet blir det en historie jeg skrev under NaNoWriMo for noen år siden, som jeg aldri gjorde ferdig. Det er ikke en historie jeg egentlig hadde tenkt å gjøre noe utav, men så fikk jeg en idé jeg ikke klarte å legge fra meg. Hovedpersonen heter fortsatt det samme, og noe av det samme kommer til å skje, bortsett fra at årsakene er forskjellige og karakterene er helt ulike. For eksempel er hovedpersonen alv i stedet for menneske, han er mye mindre prektig enn han var, og han har litt mer realistiske grunner til å gjøre det han gjør.

Det fine nå er at dette er en ypperlig anledning til å få litt mer klarhet i hvordan alvene egentlig er og hvordan samfunnene deres funker, samt å få litt mer system på religionen. Det blir nok ingen fortelling jeg kommer til å gjøre noe utav denne gangen heller, men jeg kommer til å dra nytte av den i andre fortellinger.

Imidlertid merkes det at jeg kanskje er litt vel trøtt til å skrive noe fornuftig. I løpet av 1300 ord har jeg skiftet synsvinkel (fra første til tredje person og omvendt) tre ganger, jeg har ombestemt meg for hva hovedpersonen skal og vil et par ganger, og har i tillegg veldig lite peiling på hvor veien skal gå. Det blir nok en morsom skrivemåned!