Det er utrolig hvor mye mat man kan stappe innpå når man er godtesyk. Ikke for det, jeg har stappet innpå en hel, stor plate med Helnøtt også. Så mye var de forsettene verdt, gitt... Uansett, når kjøleskapet er fullt av grønnsaker og man er nødt til å spise eller kaste alt innen mandag formiddag, er det vanskelig å få dårlig samvittighet også.

Jeg har nettopp hatt min andre middag i dag. Jeg hadde liksom ikke tenkt at dette skulle bli noen matblogg, men jeg vil jo gjerne dele oppdagelsene mine. Jeg, som egentlig "ikke likte" å lage mat, har jo oppdaget hvor gøy det er å stå på kjøkkenet og finne opp mye middagsretter. Etter at jeg begynte å skulle leve litt sunnere skjøt det virkelig fart, spesielt etter at jeg merket hvor mye energi jeg fikk av å spise riktig mat.

I dag bestemte jeg meg for endelig å prøve asparges. Bortsett fra på Escalon, en tapasrestaurant som er en av de absolutte favorittrestaurantene mine, har jeg egentlig aldri spist asparges. Men som jeg leste på nettet nettopp er det faktisk en av de sunneste grønnsakene man kan spise, så det er jo på tide. Denne gangen ble det kyllingfilet skåret i strimler, stekte grønnsaker (gulrøtter, squash, sopp og løk) og dampet asparges. Nam!

Litt morsomt å tenke på at dette er samme person som var vegetarianer i flere år som liten (jeg likte ikke kjøtt) og som stort sett levde på poteter og saus til middag. Etter det spiste jeg omtrent bare kjøtt. Kanskje ikke så rart jeg egentlig ikke liker poteter, i hvert fall ikke kokte poteter, nå for tiden?

Nei, nå skal jeg slutte å mase så mye om mat. Det trenger jo ikke gå ut over dere at jeg knapt klarer å tenke på noe annet... ;)

Våren er her

I følge temperaturmåleren min er det over 13 grader ute, og solen har kikket litt inn vinduet mitt i løpet av dagen. Deilig :) Enda deiligere skal det bli når jeg kan glede meg over at sommeren er på vei, etter at jeg har levert masteroppgave og følgelig ikke kan bli stresset over innleveringsfristen, som er i midten av mai.

Jeg skulle ønske jeg kunne skrive at jeg har vært kjempeflink og skrevet mye, men det kan jeg dessverre ikke. Jeg skrev mye på mandag, men etter det har det blitt så som så... Jaja. Dagen er ikke omme ennå, og jeg begynte ikke å skrive før på denne tiden på mandag heller. Og så er det ørten ting som må finnes og granskes på alle bauger og kanter før jeg kan skrive noe særlig mer. Jeg tør ikke helt å tenke på hvor mange timer jeg har brukt på å slå opp og søke i både korpus og ordbøker det siste året!

Men-men, over til noe annet. Jeg laget en utrolig god middag i dag. Ovnsbakt laksefilet med stekte poteter, løk, squash og dampet gulrot til. Nam! Ikke for det, jeg har prøvd det før, men med litt andre ingredienser. Litt rart å tenke på at dette er samme person som i mange år levde på mat som kunne tilberedes på under ti minutter, helst som kom i ferdige pakker... Deilig fiskemiddag tar faktisk bare ca 20 minutter å lage. Ikke er det så dyrt heller. Rundt en hundrings for alt sammen, og for en person er det jo altfor mye til bare én middag, så en femtilapp per middag. Ikke verst det!

Om tre dager setter jeg kurs hjem til Førde. I år har jeg faktisk ordentlig påskeferie, så det blir nesten en hel uke hjemme. Det blir deilig! Greit nok, det blir oppgaveskriving for alle penga, men forhåpentligvis blir det tid til litt andre ting også. Kanskje puslespillet som har ligget fremme siden før jul endelig blir ferdig... Vi får se. Jeg har planer om å ha så få planer som mulig.

Nei, det får være nok bloggskriving for denne gangen. Jeg får ta meg på tak og begynne og skrive oppgave igjen. Forhåpentligvis kommer det noen mer interessante innlegg når jeg blir ferdig! Bare litt over en og en halv måned igjen. :)

Oppgaven og sånt

I dag har jeg endelig fått jobbet med masteroppgaven min. Det ble ikke mer enn en side, men når jeg faktisk får puttet inn alle eksempelsetningene som skal inn der, og får fylt ut med kildehenvisninger og sitat og whatnot, så blir det faktisk en god del mer.

I tillegg er en del av det kommentarer til meg selv av typen "skriv om tema X her" eller "slå opp og skriv mer detaljert om dette." Det betyr jo at grunnlaget er lagt for en god del flere sider når jeg bare får slått opp. I tillegg fant jeg en powerpoint-presentasjon veilederen min sendte meg, som hadde en del punkter i stikkordsform som hjalp meg veldig til å finne ut hva jeg må ha med.

Før i dag holdt jeg på å begynne å stresse fordi det var en særdeles viktig artikkel som jeg bare har på data. Jeg kunne ha skrevet den ut, men det er noe feil med blekkpatronen min, så den vil ikke skrive ut, og da må jeg kjøpe ny først. Men så bestemte jeg meg for å gå gjennom de artiklene jeg faktisk har, siden jeg jo har vært på en forelesning med artikkelforfatteren, og der var den jo, innimellom papers om kartvelsk, vedisk, georgisk, latin og alt mulig annet jeg har hatt om på workshopene jeg har vært med på. Nok et eksempel på at det ikke er vits i å stresse før man i hvert fall vet helt sikkert at man har et problem.

Jeg har en følelse av at jeg ikke skriver helt sammenhengende i dag. Jeg har fått mye å tenke på i dag, både i formiddag og mens jeg jobbet med oppgaven, og da blir det sånn. Nå skal jeg lese gjennom den artikkelen jeg fant ut at jeg hadde likevel, og så skal jeg kanskje begynne på kildelisten, og så får vi se. Det blir antageligvis sengen etter det.

Sånn ellers har jeg vært utrolig sliten i dag. Jeg tror ikke jeg har drukket nok, noe som gjør at jeg er tung i hodet, og jeg har hatt mye å tenke på. Men først og fremst er det kroppen som er sliten, og det er både tungt og deilig på samme tid. I går trente jeg en time på formiddagen, og så var det dansing om kvelden. Gjett hvem som hadde problemer med å komme seg ut av sengen i dag tidlig, da... Kanskje jeg bør lære meg å ikke overdrive. :P

Trening og sånt

Det må være noe som er i luften for tiden. Både den ene og den andre er i ferd med å begynne å trene og leve et nytt og bedre liv, og for all del: Bra er det. Men jeg hadde ikke trodd at jeg skulle være en av dem. Nå er det sikkert noen av de som har kjent meg en stund (trengs ikke å ha kjent meg så lenge egentlig...) som rister litt på hodet og husker alle de gangene jeg har gjort nettopp det. Men for første gang ser det faktisk ut til å gå riktig vei.

Jeg har alltid begynt stort, men ikke vært så veldig motivert. Grunnene mine har nesten alltid vært motivert i vekten, og ikke noe galt i det, men det har ikke egentlig funket. Ikke for meg, i hvert fall. For hvis jeg har klart å leve med noen ekstra kilo til nå, hvorfor skulle jeg ikke kunne fortsette med det?

Denne gangen... OK, jeg har lenge tenkt på å begynne å trene igjen, og jeg har faktisk trent en del nå etter jul. Men det var vanskelig å holde det gående, og det ble bare et par dager om gangen før jeg ga opp. Men så snublet jeg over noen treningsvideoer på nettet, som jeg prøvde nå og da, og etter å ha fulgt den ene "related videos"-linken etter den andre på Youtube endte jeg til slutt opp med en som het Hip Hop Abs. Og ja, den er akkurat like cheesy som den høres ut.

Etter hvert bestilte jeg like godt DVD-settet fra USA (4 treningsprogram, 2 femminutters treningsprogram og 3 dansekoreografier). Etter akkurat å ha begynt på det ble jeg syk, selvfølgelig, og det ble ikke gjort noe mer. Men så, for nesten to uker siden, begynte jeg på månedsprogrammet som fulgte med. Trening seks av syv dager i uken (riktignok ikke like hardt hver gang).

Jeg hadde ikke særlig tro på at jeg kom til å fortsette (og ja, jeg kommer snart til poenget), men sånn ca midt inne i den første uken gikk det opp for meg - dette var jo faktisk fantastisk gøy. Etter nesten to uker synes jeg faktisk det er enda gøyere, enda jeg kan de to treningsprogrammene som har vært i månedsprogrammet så langt veldig godt. Nå synes jeg det er gøy å trene, i hvert fall så lenge treningen er variert. I stedet for å finne på unnskyldninger for ikke å trene gjør jeg det motsatte, jeg finner på unnskyldninger for å faktisk trene og får stort sett alltid satt av tid til det. Og tiden flyr mens jeg holder på; en time er plutselig borte.

Jeg føler at jeg høres ut som de på reklamevideoene på nettet, men jeg har faktisk fått et nytt og bedre liv. Jeg klarer faktisk nesten ikke å kjenne meg selv igjen. Hele denne uken har jeg knapt vært i dårlig humør, og jeg tar meg selv i å smile hele tiden. Jeg har muskler overalt, og kroppen kjennes ut som om den faktisk fungerer. Jeg har så mye energi at jeg ikke alltid vet hvor jeg skal gjøre av meg, så av og til blir det faktisk mer trening enn månedsprogrammet tilsier. Ryggen plager meg nesten ikke lenger, og heller ikke knærne. Jeg har ikke hatt vondt i nakken engang på lenge, og jeg pleide jo å ha vondt i den temmelig ofte. I tillegg har jeg mistet centimetre rundt lår, armer og mage (sistnevnte får jeg nok på meg igjen etter en helg med MYE snop), og det er jo absolutt ikke å forakte.

Alt dette tatt i betraktning så håper jeg virkelig at dette varer. Og så håper jeg at jeg lærer meg å fatte meg i korthet snart, men hvis jeg skal dømme ut fra dette blogginnlegget kommer jeg ikke i nærheten av det målet med det første...

Da nærmer våren seg

Nå har det vært varmegrader en stund, og det drypper titt og ofte fra tak og takrenner. For en gangs skyld er regnet velkommen her i Bergen; det er jo ikke sånn at vi pleier å mangle regn for å si det mildt.

Her på hotellet begynner vi å merke vårtegn også, om enn av en annen type. I hele vinter har det vært altfor stille her, vi har hatt lange perioder uten mer enn én gjest, men nå begynner hotellet å våkne til liv. Takk og lov for det. Det er ikke noe gøy når ting går galt, men jammen har mye gått galt nå også. Dessuten er det gøy med sånne hektiske dager der hotellet fylles opp, selv om jeg knapt har tid til en pust i bakken, langt mindre å spise, og er dønn utslitt når jeg går hjem fra jobb.

Det aller beste vårtegnet når det gjelder hotellet er imidlertid at det ikke er så ufyselig kaldt her. Det hender at jeg har vært så kald på fingrene at det har gjort vondt, men nå tar det kortere og kortere tid før det blir levelig her hver morgen. Jeg gleder meg til vi ikke trenger å ha på ovnen i det hele tatt.

I tillegg har jeg hørt Brannsangen (den der "heia brann heia brann, blo' e tjukkare enn vann, heia brann, vi e' lagets tolvte mann, våre hjerter står i brann" osv) mange nok ganger til å kunne mesteparten av den utenat; dette til tross for at jeg overhodet ikke er interessert i verken fotball eller Brann. Det er pyton når de vinner, det er pyton når de taper og jeg kan ikke fordra at jeg må ta samme buss hjem fra jobb som de som skal på Brannkamp. Men et vårtegn - det er det.

-------

Jeg lagde forresten en utrolig god middag i går. Det var andre forsøk på en oppskrift som fulgte med en av treningsdvdene mine, men de første forsøket var temmelig mislykket. Men i går gikk det over all forventning. Laksefilet i folie og oppskårne poteter stekt i ovn, spinat og gulrøtter som er dampet (har egen rist til å dampe grønnsaker i riskokeren min) og stekt sopp og løk. Nydelig!

I følge oppskriften skulle det også puttes tomater, sopp og løk sammen med fisken, men det ble ikke noe godt. I tillegg hadde jeg i for mye vann sammen med fisken (skulle bare en bitteliten dæsj til), så alt ble utvannet og smakløst. Tomatene får heller bli tilbehør til kylling i dag, tenker jeg. Sunne middager er faktisk ganske gode! :) (Nei, det burde ikke være noen overraskelse...)

Det går da fremover

Det er alltid den første siden, eller de første 500 ordene, som er de vanskeligste i en oppgave. Det er kanskje litt av grunnen til at det tok så innmari lang tid før jeg klarte å begynne å skrive, ikke vet jeg. Men NÅ er det gjort. Ikke bare én side, men to tettskrevne. Pluss en disposisjon som, til tross for at en del av rekkefølgen skal byttes om, inneholder det meste av det som skal være med. Oppgaven virker plutselig ikke så umulig, og det er nesten så jeg gleder meg til å ta fatt på den igjen i morgen.

Ikke bare har jeg skrevet to sider, men de to sidene inneholder akkurat det jeg har slitt mest med å skrive, den teorien som jeg ikke har vært sikker på om jeg forsto godt nok til å skrive om den. Greit nok at jeg må redigere dem noe innmari, og fylle inn kildehenvisninger og sånt, men nå har jeg i hvert fall noe å redigere. Og ikke bare det, men jeg har bevisst stoppet rett før den delen som kommer til å være lett å skrive, sånn at det skal være lett å plukke opp tråden i morgen.

I natt kommer jeg til å sove godt.

Nå skal jeg ha to dager til med intens oppgaveskriving og jobbing, og så kommer søndagen. Den dagen er holdt av til sushi og kino med Å. (en uslåelig kombinasjon), og på formiddagen skal jeg trene og gjøre noe jeg ikke må. Kanskje jeg skal finne en av yndlingsbøkene mine og lese den om igjen. Jeg vet akkurat hvilken, men det er da en overhengende fare for at jeg glemmer tiden fullstendig og ikke kommer meg ut døren i det hele tatt. Ja, den er så bra.

Da tror jeg heller jeg skal satse på å sove lenge, så trene og så se på en eller annen godfilm. Eller kanskje jeg skal ta frem gitaren min for en gangs skyld og friske opp gamle kunster. Det er lenge siden jeg har spilt på den - det er nesten vanskelig å tro at dette er samme person som ikke klarte å gå en eneste dag uten å spille på videregående... Jeg skal definitivt begynne å spille mer. Man blir så glad av det :)

Forøvrig har jeg det egentlig veldig bra for tiden, til tross for oppgaveskrivingen. Selv den er jo gøy når jeg først har kommet meg i gang. Jeg går rundt her i min kaotiske leilighet og nynner og føler meg egentlig veldig optimistisk. Vi har begynt å lære en ny dans på dansingen, og det er alltid gøy. I tillegg går det bra på jobb, og jeg har klart å slutte med brus igjen. Med unntak av trettheten som følger av et plutselig mye mindre koffeininntak går det faktisk utrolig bra.

Nei, nå må jeg gå og legge meg. Jeg ser snart dobbelt :)

Nå bryter jeg visst min egen regel om bare ett innlegg om dagen igjen, men det får så være.

Jeg har akkurat gjort meg ferdig med å skrive om magisystemet i verdenen fortellingene mine er satt i. Det ble over 3700 ord. Over 6 tettskrevne sider. Jeg klarer visst ikke å fatte meg i korthet. Det som er det greie er at jeg også kan telle dette med i WriYe, så plutselig har jeg begynt å ta igjen det tapte.

Nå skal jeg bare skrive et lite sammendrag så jeg finner frem i hele greia, og så er det pause med den type skriving til neste helg... Nesten så jeg gleder meg til helgen kommer, men jeg må jo få gjort skolearbeid også.

Det er bare fem dager med skolearbeid, og så kan jeg planlegge videre. Neste helg er det klima og geografi som står på dagsordenen, og kanskje litt biologi. Worldbuilding er gøy!

Prosjektoppdatering og worldbuilding

Da sitter jeg her igjen, på jobb i en stille resepsjon. Ovenpå er tre toaletter tette, og vaktmesteren, som bare snakker kinesisk og som jeg følgelig ikke kan snakke med (han kan 3-4 ord på engelsk, bare) har gått forbi og ristet på hodet, på vei til å fikse toalettet i en annen bygning. Tror jeg. Det er litt vanskelig å vite når jeg ikke kan snakke med ham.

Jeg har gjort unna mesteparten av det jeg skal gjøre i dag, og har kunnet konsentrere meg om bokprosjektene mine i stedet for. Jeg tar meg fri fra skolearbeidet i helgene, for ikke å bli gal, og for å få gjort litt andre ting også. Den som trodde jeg tok meg fri tar feil!

For øyeblikket har jeg tre-fire fortellinger jeg holder på med. Egentlig var det de jeg skulle jobbe med, men så har det seg slik at de alle er satt i samme verden, og bruker ganske mye av den verdenens mytologi, historie og geografi. Jeg begynte å lage verdenen for omtrent ti år siden nå, men har aldri egentlig blitt ferdig, og har begynt om igjen flere ganger enn jeg kan telle. For å kunne skrive en historie som baserer seg på historien til et sted må jo først stedet ha en historie, og selv om det kanskje mest blir hintet til og kanskje ikke utgreid så mye i fortellingen, er jo jeg nødt til å ha kontroll på det.

Så nå har jeg begynt med worldbuilding igjen. Enda et av de ordene som bare ikke... høres bra ut på norsk. Verdensbygging - det betyr jo det samme, men føles ikke som det samme. Samme som sjangertittelen "fantasy" - fantasi høres bare rart ut. Eller hva med science fiction: vitenskapsfiksjon?

For å komme tilbake fra den lille digresjonen så har jeg altså begynt med worldbuilding igjen. For den som synes det høres kjedelig ut, så kan jeg bare si at det synes IKKE jeg. Worldbuilding er utrolig gøy - tenk å lage en hel verden man kan utforme som man vil? Å dikte opp hele kulturer er ganske gøy.

På den andre siden er det langt fra lettvint. Noen kan komme unna med å lage ensidige verdener som bare såvidt henger sammen, men det spørs veldig på hvilken type historie man skriver. De fleste kan ikke komme unna med det. Utfordringene man da står ovenfor er å få alt til å henge sammen, være logisk og likevel fantastisk (hvis det er det man går for). Man må vite hvor man kan leve av hva i forhold til klima, hva folk jobber som, man må vite en del om både klima, geografi, hvor hva vokser, hva det går an å leve av hvor, hvordan byer har fungert gjennom historien, styresett, psykologi, politikk og andre sider som har med samfunnsvitenskap å gjøre, religion og trossystem, flora og fauna, og egentlig alle sider av et samfunn som det kan tenkes at man kan få bruk for. Og ikke minst språk.

Hvis man vil skrive om en verden som faktisk kunne eksistere, og vil at den skal fungere på en realistisk måte.

Og det vil jeg jo.

Jeg har oppdaget hvor utrolig mange flere kilder har dukket opp på nettet siden sist jeg holdt på med dette. Det er både gøy og slitsomt, for jeg må jo plutselig lete mer. Nå har jeg holdt på med å lese om yrker og titler i middelalderen; det var jo mange yrker da som ikke finnes nå lenger. Vet noen for eksempel hva en lighterman er for noe? Eller hvilket yrke etternavnet Cooper opprinnelig betegnet?

Nå får jeg gi meg for denne gangen. Jeg har et magisystem å få orden på. ;)

Hjeeeelp...

Som jeg har nevnt en del ganger før, holder jeg på med WriYe (Writing Year) i år, men har ikke skrevet på lenge. I det hele tatt har jeg siden januar fortrengt at jeg har holdt på med det. I korte drag skal jeg skrive 1 million ord i løpet av året, noe som blir ca 2740 ord per dag. Heldigvis teller oppgaven også.

I dag åpnet jeg for første gang på langt over en måned filen hvor jeg registrerer hvor mye jeg har skrevet. Hva kan jeg si, annet enn at jeg fikk bakoversveis?

Jeg er nå 126639 ord på etterskudd, noe som betyr 3161 ord per dag resten av året.

Når jeg faktisk skriver det ned ser jeg at det ikke er så ille, selv om jeg hater å være på etterskudd. Etter mai kan jeg bruke all fritiden min til å skrive om jeg vil, siden oppgaven leveres i mai. I januar lå jeg på et gjennomsnitt på ca 4-5000 de dagene jeg skrev, og da skrev jeg ikke hele dagen. Bare nesten.

Planen er å ha helgene fri for skolearbeid, og da kan jeg jo bruke dem på å skrive. Men fytti grisen, 126000 er mye. For å si det sånn, 23000 ord er 44 sider (riktignok med en del dialog og sideskift ved hvert nye kapittel, men likevel). Det vil si at 126000 ord blir ca 237 sider. A4-sider.

Nei, ikke mer klaging nå. Jeg har vært flink og gjort litt skolearbeid i dag, og nå skal jeg skrive. Eller spille data. Eller bare sløve.

Anbefalinger, 3 i 1

Patrick Rothfuss – The Name of the Wind

Denne boken er den første jeg skal lese om igjen når jeg har tid. Jeg leste den litt nå og da, med litt for store pauser innimellom, så jeg kom ikke så godt inni boken som jeg liker å gjøre. Boken er debutromanen til Patrick Rothfuss, og er den første boken i en trilogi. Bok nummer to holder på å bli redigert nå, ifølge forfatterens blogg, som også er å anbefale. I mellomtiden er det vel verdt å lese denne boken om igjen.

Boken er fantastisk.

Jeg vet egentlig ikke hva mer jeg kan si. Det merkes at forfatteren har redigert boken igjen og igjen, og sluttproduktet bærer preg av at overflødige beskrivelser og unyttige deler har blitt polert bort. Misforstå meg rett, den er ikke minimalistisk. Den har et rikholdig og variert persongalleri, og er 660 sider med mye handling og lite tomt fyll, og bemerkelsesverdig få klisjéer. Resultatet er absolutt å anbefale.

Boken er i førsteperson, og følger Kvothe, som har endt opp som en av de mest notoriske trollmennene i landet. I stedet for å beskrive legenden følger boken baksiden av medaljen, og hvordan selve mannen bak legenden var. Den første boken omhandler første del av ”reisen”, for å si det slik, og jeg skal ikke gå noe særlig inn på hva som skjer. Min beskrivelse av handlingen yter den ikke på noen måte rettferdighet, og den må egentlig bare leses... og nytes.


Scott Lynch – The Gentlemen Bastard Sequence

Bøkene som foreløpig har kommet ut i denne serien er The Lies of Locke Lamora og Red Seas Under Red Skies. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal beskrive denne serien. Jeg har vekslet mellom å elske den og å mislike den, og har vel egentlig endt med å elske den. Da jeg leste de siste 200 sidene av bok nummer to klarte jeg overhodet ikke å legge den fra meg. Jeg leste den mens jeg sto opp, på badet, under frokosten, foran Pcen, på busstoppet, på bussen og på vei til legen – det var bare såvidt jeg ikke tok den med meg inn i dusjen.

Bøkene foregår i en oppdiktet verden (surprise, surprise) som selv om den bærer preg av å være inspirert av europeisk middelalder er mer renessansens Italia enn det mest middelalderske England. Med forbehold om at jeg roter med tidsepokene, selvfølgelig. I stedet for riddere til hest, herregårder og borger og store trolldomskriger finner du kanaler og gondoler, organiserte tyver, korrupte og mildt sagt ufordragelige trollmenn, sjørøvere og sarkastisk og vittig dialog. Renessanse-Italia møter Fagins gjeng fra Oliver Twist, samt gjengen fra Ocean’s Eleven. Bare at det er bedre enn det høres ut.

Scott Lynch har fått kritikk for at det er unødvendig mange banneord i dem. Jeg la ikke merke til noe da jeg leste bøkene selv om jeg visste om det på forhånd. Skriver man fra de nedre samfunnslag, om tyver og mordere, kan man ikke gi dem uttrykk som ”søren” og ”bevares”. Det er bare ikke realistisk. Jeg synes i hvert fall han har fått til en fin balansegang. Det er ikke språket som er det mest ubehagelige, for å si det slik.

Noen ganger blir det kanskje litt mye beskrivelse. Noen steder virker det som om Scott Lynch så gjerne vil dele så mye som mulig av verdenen sin med oss – nesten litt for mye. Andre steder er det bare nødt til å være mye beskrivelse og forklaringer for at vi skal skjønne handlingen. Men stort sett klarer han å holde det på en bra nivå.

Persongalleriet er variert og dekadent, og det å lese en fantasyroman fra kjeltringens perspektiv er forfriskende. Jeg er aldri helt sikker på om jeg virkelig liker Locke Lamora, men ender opp med å heie på ham likevel. Og på den andre siden. Og på den tredje siden. Man er aldri helt sikker på hvem man vil skal vinne, og det er både realistisk og egentlig litt genialt.

Å forklare handlingen er... som å bestige Mount Everest ved å gå på hendene. Det går ikke. Ikke uten å røpe altfor mye. Så jeg lar bare være, ellers blir dette blogginnlegget så langt at dere bruker en hel dag på å lese det.

Anbefales!


Anya Seton – Elizabeth

Dette var lenge en bok jeg elsket å hate. Så ble det en bok jeg hatet å elske. Nå som jeg er ferdig med den har jeg endt opp et sted midt i mellom. Den grep meg til slutt, men det tok omtrent halve boken, og det er ikke den beste boken jeg har lest.

Boken følger Katherine, som begynte som ingenting for så å ende opp som stammor til the Tudors og en av de viktigste kvinnene i England på den tiden. Det er lenge siden jeg har lest noe særlig historie, så jeg er ikke sikker på hvor historisk riktig den er, og det er selvfølgelig begrenset hvor mange detaljer man vet om en slik person, men det virker sannsynlig, i hvert fall. Liker du historie, monarki, adel og storslått kjærlighet kommer du til å like denne. Handlingen er god, de fleste personene er noenlunde realistiske, men når det er sagt...

Den har en del problemer. Spesielt i begynnelsen av boken er det en del skifter i synsvinkel som er forvirrende og uventede, og det føles som om forfatteren ikke helt vet hva hun vil. Det kommer seg for så vidt utover i historien. Samtidig er det en del veldig viktige utviklinger i hovedpersonens tanker og væremåte som vi overhodet ikke får noen del i. Man går ikke fra å være en kysk og dydig klosterjente til å bli en stormforelsket elskerinne som har gått fra de fleste prinsippene hun holdt så fast før sånn helt uten videre. Forfatteren har i stedet for tatt den enkle veien ut og hoppet noen år fremover i tid. Det blir for vanskelig å tro på at dette er den samme hovedpersonen.

Likevel kommer boken likevel ut i pluss, og jeg vil anbefale den. Men ikke forvent dere et mesterverk, for det er den ikke. Men det er ikke bortkastet tid å lese den.

Vel, det var det

Jeg er bittelitt stolt akkurat nå. For første gang på evigheter har jeg ingen bøker jeg ikke har lest i bokhyllen min. Mens jeg har vært syk og ikke har hatt energi og konsentrasjon til å jobbe med oppgaven, har jeg lest. Å si at jeg har lest føles egentlig som en underdrivelse; jeg har sittet med nesen i en bok stort sett hvert ledige minutt, og vi snakker om en del tusen sider. Helst i sengen med pute i ryggen, dyne pakket tett rundt meg, bok i fanget og sjokolade, halsdrops og papirlommetørkler lett tilgjengelig i nærheten. (Anmeldelser og anbefalinger kommer i neste innlegg!)

OK, jeg har noen bøker som er litt på grensen. Blant annet har jeg Oliver Twist i engelsk utgave, mens jeg bare har lest den norske tidligere. Den har jeg heller ikke lest. I tillegg har jeg jo noen ordbøker, grammatikkbøker for japansk og en guidebok, men det er jo ikke sånt man leser fra perm til perm.

Det jeg ville frem til med dette er at jeg nå har én ting mindre å tenke på, én ting mindre som jeg føler jeg må få gjort. Jeg hater å eie bøker jeg ikke har lest, det føles som om jeg går ut fra at de er dårlige. Jeg vil helst begynne å lese dem med det samme jeg kommer ut fra bokhandelen.

Men det som egentlig gjør meg mest lettet, er at jeg nå er kvitt distraksjon nummer én for masteroppgaven min. Jeg har liksom ikke klart å konsentrere meg når jeg visste at det lå fem-seks uleste bøker og ventet på meg, og er det én ting jeg setter over det meste annet er det bøker. Selv over masteroppgaven. Nå har jeg faktisk ingen flere store unnskyldninger å bruke, så nå er det faktisk bare å sette i gang. Jeg tror kanskje jeg trenger litt pustepause før jeg begynner, så det blir nok ikke noe jobbing i dag. Likevel så har jo erfaringen vist at det er de dagene hvor jeg egentlig ikke har tenkt å jobbe, at jeg får gjort mest.

Uansett: Det er deilig å ha gått gjennom hele bokhyllen min nå. Stressnivået mitt har faktisk sunket. Jeg skal ikke kjøpe flere bøker før etter at jeg er ferdig med oppgaven, så jeg ser frem til å bruke noen helger (som jeg har bestemt meg for at jeg skal ha fri) på å lese noen bøker om igjen. Først og fremst Good Omens, Jacqueline Careys bøker, The Name of the Wind, kanskje Septimus Heap-serien... og så skal jeg skrive.

Men først og fremst oppgave.

----

Forresten, jeg oppdaget nettopp at jeg akkurat har bikket 300 visninger på bloggen! *jubler litt* Det er jo ikke mye i forhold til enkelte andre blogger, men jeg er veldig glad for at dere stikker innom. :)

For det andre, er det mulig å bli så glad bare fordi man har lest ut alle bøkene sine? Det er nesten sprøtt, men jeg er kjempeglad i dag. Stort sett frisk er jeg også, bortsett fra en kondis som ikke ligner grisen, og en nese som fortsatt er tett. Det eneste som mangler er litt vår!