Isaac Asimov: The Last Question (novelle)

fredag 4. mars 2011

Novellen kan leses her.

The Last Question var den første og så langt eneste science fiction-novellen jeg har lest. Tidligere har jeg ikke vært noen fan av noveller, siden jeg blir ferdig så fort. Men jeg hørte at denne var fantastisk, begynte å lese og klarte ikke å slutte. Dette var for noen år siden, og nå kom jeg plutselig på den igjen.

Jorden begynner å bli gammel, man er på utkikk etter alternative energikilder og Multivac, en hyperintelligent super-datamaskin, har funnet ut hvordan man kan utnytte solens energi direkte og dermed slutte med forurensende energikilder. To arbeidere står og diskuterer nyvinningen, og ender opp med å stille Multivac et spørsmål om hva som kommer til å skje når solen en gang dør, om det finnes en måte å få den tilbake. Svaret? "INSUFFICIENT DATA FOR MEANINGFUL ANSWER."

Etter hvert som Multivac begynner å bli utdatert skaper den sin arvtager, bedre og mer effektiv og intelligent enn den selv. Gjennom tidene, etter hvert som menneskeheten tar over større og større deler av universet, fortsetter de å stille den tilsvarende spørsmål. Hva når alt tar slutt, når stjernene slukner og universet er fullt eller dødt? Er det noen måte å reversere utviklingen på? Men maskinen har fortsatt en utilstrekkelig mengde data, og svaret lar vente på seg.

Noveller foregår vanligvis i en begrenset tidsperiode - noen dager er det som er anbefalt i skrivekurs og artikler. The Last Question foregår over en periode på millioner av år. Så er det ikke historien til enkeltmennesker vi leser, det er historien til menneskeheten og hele universet. På en måte føles den ikke helt som en novelle når man leser den. Den engelske betegnelsen - short story - virker mye mer treffende i så måte.

Det er vanskelig å skrive noe bestemt om noe slikt som en novelle uten å røpe for mye. Jeg synes den er genial, mye mer genial enn den virker helt i begynnelsen. Men å si hvorfor vil ødelegge hele fortellingen for dere.

Noe som er fascinerende er Asimovs beskrivelser av datamaskinene. For oss som er vant med datamaskiner er det vanskelig å forestille seg noe som faktisk er selv-reparerende og som ikke går ad undas ved første forsøk på dette, men novellen er jo faktisk skrevet i 1956. Jeg synes det er ganske bra påkommet.

Jeg har ikke så mye mer å skrive, annet enn å anbefale alle å lese den. Jeg har ikke lest noe annet av Asimov (det er på listen for science fiction-måneden min) men denne var både dyp og litt urovekkende, og voldsomt fascinerende.

4 kommentarer:

Lars Finsen sa...

Denne hadde eg faktisk ikkje lese, endå eg har lese mykje av Asimov, men mest romanar. Det er jo eit skikkjeleg stort spørsmål han tek for seg her, ikkje noko småtteri. Det med at entropien har det med å stadig skru seg oppover er noko vi må leva med i verda vår, og som bestemmer mykje om korleis ho artar seg. Men det er kanskje sant at om vi ein gang klarer å snu han, vil det bli eit nytt big bang.

Unknown sa...

Ja, det er unektelig et stort og interessant spørsmål... Overhodet ikke det jeg ventet meg da jeg leste den første gangen. Jeg har faktisk ikke lest noen av Asimovs romaner ennå, selv om jeg har hatt lyst til det lenge. Hvilke synes du er best?

Lars Finsen sa...

Hoh, då har du litt å velje mellom. Eg veit ikkje riktig om eg har nokre favorittar, det er lengje sidan eg leste dei. Men Foundation-serien er jo noko du må få med deg. Eg likte den. Har lest alle unntatt Forward the Foundation, som eg ikkje visste om før no. Av robot-serien meiner eg at The Naked Sun var best, men alle er gode. Asimov er jamnare enn dei fleste, og eg har aldri blitt skuffa av han, som av mange andre. (Sant å si har eg aldri blitt overbegeistra heller.)

Det er mykje livsfjernt ved vitskapen. Men entropien er eit viktig knutepunkt mellom vitskapen og livet. Det er i stort mon det livet handlar om, å kjempe mot han. Skape noko ut av kaos.

Unknown sa...

Hehe, hadde en mistanke om det. Tror kanskje jeg ender opp med å ta meg en tur på Norli og plukke en på måfå.

Ja, du har et godt poeng der. Spesielt hvis man tenker over alt i samfunnet som faktisk dreier seg om å forlenge livet og bekjempe aldring og sykdom... Litt tankevekkende.

Legg inn en kommentar

Blog contents © Bokorm med skrivekløe 2010. Blogger Theme by Nymphont.