Snart sommer

Jeg hadde tenkt å kalle innlegget "snart ferie" siden det allerede er sommer, men når jeg ser ut vinduet i inngangsdøren her på jobb, ser det jammen ikke ut som sommer. Jeg håper at sommeren kommer med ferien! Det blir uansett deilig med ferie, enten det blir fint eller stygt vær. Det gikk akkurat opp for meg at når denne arbeidsdagen er over, har jeg bare to arbeidsdager igjen før ferien - i morgen og tirsdag. Gleder meg!

I forgårs dristet jeg meg faktisk til å se en episode av Paradise Hotel på nett-tv. Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal si om det, annet enn at jeg tror jeg mistet en hel del hjerneceller i de ti minuttene jeg orket å se. Jeg er ingen anti-fan av reality-tv, men det der må da være noe av det aller kjedeligste jeg har sett på noensinne. Det fleste annet kan man i det minste lære noe av, men det eneste jeg lærte var at jeg aldri skal se på det mer. Hadde de i det minste pratet om noe interessant!

Jeg er faktisk i uforskammet godt humør i dag, og det er bare utrolig herlig :) Jeg har hatt en litt tøff periode i det siste, men jeg har brukt alt jeg har lært både her og der, og det hjelper. Det som kanskje hjelper enda mer er at jeg har fått mange gode tilbakemeldinger fra gjester på jobb. Jeg har gjort mitt ytterste for å være hyggelig og imøtekommende i det siste - kanskje er det derfor jeg har hatt så få vanskelige gjester? Og jeg har faket utadvendt så mye at det nesten kommer naturlig nå, i hvert fall på jobb. Uansett er det hyggelig når man får høre at man gjør en god jobb, og når gjester faktisk takker meg for god service. Da er jeg fornøyd!

Jeg har faktisk noen bøker å snakke om denne gangen også. Eller, rettere sagt, én bok. Jeg har alltid trodd at Camilla Läckbergs bøker var overvurderte - et produkt av et velsmurt PR-apparat i stedet for ren kvalitet - men min kjære mor har faktisk motbevist det. Jeg fikk faktisk en av hennes bøker i en bokklubb jeg var med i, men sendte den tilbake uten å ha lest den. Sist jeg var hjemme ble jeg tom for bøker, og mamma anbefalte å lese den første boken i serien, Isprinsessen. Det er veldig fascinerende å lese en roman fra et så lite sted når man kommer fra et forholdsvis lite sted selv. Man kjenner igjen tanke- og handlingsmønstre, og spesielt det med at "ingen må få vite at det er noe galt."

Persongalleriet, som er fylt av normale mennesker med den store variasjonen det faktisk innebærer, er kanskje det jeg liker aller best med boken, og selv om jeg ble overrasket over slutten, satt jeg overhodet ikke igjen med en følelse av å bli "lurt". Jeg skal ikke si for mye, annet enn at jeg anbefaler boken. Det kommer garantert et innlegg til om disse bøkene om et par uker, når jeg har lest flere. Mamma har alle bøkene utenom den aller siste i serien, og de skal jeg ta med på ferie.

Ellers har jeg en forholdsvis lang leseliste i sommer, så det kommer garantert opptil flere bokanmeldelser/anbefalinger her i løpet av de nærmeste ukene. Det er i hvert fall én bok jeg venter på som akkurat har blitt utgitt, pluss at det nok blir opptil flere spontane bokkjøp på Sørlandssenteret og i Kristiansand i sommer. Over og ut for i dag!