Kate Summerscale: Mr. Whichers Mistanker

Mr. Whichers Mistanker eller Mordet i Road Hill House konkluderer mitt februarkrimprosjekt, og for en avslutning. Dette er en bok jeg ikke angrer på at jeg leste. Etter å ha pløyd gjennom ørten Agatha Christie- og P.D. James-bøker var det forfriskende med litt variasjon. Beskrivelsen på baksiden av boken er som følger:

"Det er en vakker sommernatt i 1860 i Road Hill House, et flott, frittliggende herskapshus i Wiltshire i England. Alt er stille og rolig. Hele den store familien Kent ligger og sover. Like etter midnatt bjeffer en hund. Neste morgen gjør familien en forferdelig oppdagelse. Et helt uforståelig og grotesk mord på familiens tre år gamle sønn har skjedd midt blant dem. Alle i huset er skrekkslagne, for det er fra første øyeblikk klart at morderen er en av dem."

Mordgåten i Road Hill House er blant hendelsene som virkelig skjøt fart i detektivsjangeren og folks interesse for det groteske og mørke i viktoriatiden. Det inspirerte blant annet noen av Charles Dickens sine fortellinger (han var faktisk en venn av Mr. Whicher, som ledet etterforskningen) og folk tok en vanvittig interesse for dette mordet.

Mr. Whichers Mistanker kan enten ses på som en roman med fagprosatrekk, eller fagprosa med romantrekk (offisielt er det fagprosa). Hvordan man enn ser den, er det en bok som er utelukkende basert på det som er dokumentert i rapporter, brev og avisartikler. Dette gjør at det tar noen sider før man fullt ut venner seg til stilen. Det tok likevel ikke lang tid før alle tanker om skrivestil og sjanger var borte fra hodet mitt, for dette var virkelig spennende.

Boken gir også et spennende innblikk i viktoriatidens hverdagsverden. Ikke bare deres berømte bluferdighet, men konsekvensene av denne. For å si det slik, den gjorde det ikke særlig lett for etterforskningen. Den gir også innblikk i politivesenet på den tiden, hvor nådeløs pressen kunne være, hvor subjektiv en etterforskning kunne være og hvor mange måter det går an å stikke kjepper i hjulene for rettferdigheten selv om man bare har de beste hensikter. Jeg fikk bokstavelig talt vondt av Mr. Whicher utover i boken.

Alt i alt er kanskje dette den ene boken jeg angrer minst på at jeg leste denne måneden. Jeg leste mesteparten i løpet av en dag, og kan godt tenke meg å lese den om igjen snart for å få med meg alle detaljer. Det er en del av dem. På grunn av at boken er basert på virkelige hendelser går plottet litt hit og dit, men jeg synes forfatteren har gjort en god jobb med å få god flyt i det likevel. De siste kapitlene går tregt, men er nødvendige. Det virker som om forfatteren har gjort seg flid med ikke å sette fokus på seg selv, men å la hendelsene og kildene tale for seg. Det fungerer. Anbefales på det sterkeste!