Jeg fant et innlegg på en av bloggene jeg følger, Floor to Ceiling Books, om positiviteten ved lesing. Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det hun skriver, så jeg tenkte jeg måtte dele det med dere. Den beskriver akkurat den følelsen jeg har når jeg står der i bokhandelen med en bok i hånden, når jeg leser om en bok på nettet eller når jeg setter meg ned og åpner den for å begynne å lese den for aller første gang. Eller tredje.
For øyeblikket holder jeg på å lese Buddenbrooks til labbens lesesirkel, som jeg skal anmelde på søndag. Den er ikke så voldsomt engasjerende for øyeblikket, selv om den ikke var så ille som jeg fryktet, så jeg kommer meg vel gjennom den til da.
Ellers går det for det meste i oppgave og oversettelse for tiden. Det går forholdsvis trått med oppgaven, siden jeg nå må begynne å tenke ordentlig i stedet for bare å rette på det jeg har skrevet før. Nå må jeg nemlig skrive alle delene jeg har manglet i tidligere utkast... Jeg kjenner jeg er fryktelig lei for øyeblikket, men det er ikke så lenge til utkastet skal leveres, så jeg må jo bare sette meg ned og tvinge meg selv til å skrive. Forøvrig burde det ikke være lov å være så inspirert til å skrive andre ting nå som jeg må fokusere på oppgaven... Jeg holder på å øve meg på å skrive noveller, og de engasjerer meg litt mer enn de burde for øyeblikket. Jeg er sikker på at så fort jeg er ferdig med oppgaven kommer jeg ikke til å ha det minste lyst til å skrive.
Innlegg
More inexpensive ebook goodies!
for 3 timer siden
2 kommentarer:
Jeg syns heller ikke Buddenbrooks er særlig engasjerende, og har allerede skrevet ned et par stikkord om hvorfor (forberedelser til bokanmeldelsen). Jeg trodde virkelig jeg skulle like den bedre enn jeg gjør. Nå har jeg ikke kommet lenger enn halvveis, men jeg tviler på at boken kommer til å fenge i stor grad.
Jeg misliker den ikke, det går helt greit å lese den. Men jeg er usikker på om jeg hadde lest mer enn de første 50 sidene uten lesesirkelen. Håper lesesirkelbok nr. 2 faller i smak i større grad enn denne.
Nei, jeg er egentlig litt overrasket over den. Jeg hadde forventet at den enten var engasjerende eller, på motsatt ende av skalaen, irriterende og/eller vanskelig (det er stort sett de ytterpunktene jeg pleier å være borti når det gjelder klassikere). Men så er den liksom ikke noen av delene.
Legg inn en kommentar