Bokkjøp og oversettelser

Etter å ha truffet en venninne i sentrum i dag gjorde jeg den "feilen" å gå innom Norli. Jeg hadde lov av meg selv til å kjøpe én bok... som ble fire. Nesten fem, men jeg klarte å holde meg i nakken. Som jeg sa til min venninne, selvkontroll er visst for andre mennesker.

Jeg endte opp med disse:
Gail Carriger: Changeless (Parasol Protectorate #2)
Gail Carriger: Blameless (Parasol Protectorate #3)
Gail Carriger: Heartless (Parasol Protectorate #4)
Terry Pratchett: Pyramids

Ja, jeg tar opp igjen Terry Pratchett-utfordringen min, selv om sommeren strengt tatt er slutt. Det går an å få overdose på Pratchett (det var slik jeg fikk Douglas Adams helt opp i halsen), men nå har jeg lest nok seriøse bøker til at jeg takler litt mer galskap.

Mens jeg var på Norli så jeg forresten den norske oversettelsen av Justin Cronins The Passage, eller Overgangen som den heter på norsk. Jeg er litt skeptisk, bare fordi Cronins språk og formuleringer er så geniale, men samtidig er jeg veldig glad for at det endelig blir oversatt litt bra fantasy. Eller horror, eller science fiction, eller hva du vil kalle den (jeg stemmer for litt av alt - den har trekk fra veldig mange sjangre).

Jeg må innrømme at jeg mistet litt troen på de bøkene som faktisk blir oversatt til norsk etter at jeg så Left Hand of God i bokhandelen. Ja, Hoffman er skrytt opp i skyene. Ja, jeg hatet boken. Jeg digget første fjerdedel av boken, men resten føles som en helt annen bok, og karakterene var veldig langt fra å være troverdige. For å nevne bare noen få ting. Ellers virker det som om bare store serier, helst for ungdom (Twilight, HP, Percy Jackson, osv osv) blir oversatt, men veldig lite voksen-fantasy med ordentlig kvalitet. Game of Thrones er selvsagt et unntak, men siden det måtte bli en suksessfull TV-serie først er den mer unntaket som bekrefter regelen.

Ja, jeg skjærer nok ganske mye over en kam her. Men: Da jeg begynte å lese fantasy fant jeg en god del på norsk. Elizabeth Moons bøker leste jeg for eksempel først på norsk, det samme med Katharine Kerr. Det virker som om det var en satsing på fantasy på den tiden (Tiden forlag hadde egen fantasy-katalog, husker jeg, og ga ut Tolkien, Eddings, de forutnevnte seriene, Robert Jordan, Feist, Bull-Hansen og noen til) men så virket det liksom ikke som om det ble til noe. Det førte til at jeg oppdaget fantasy på engelsk, og siden den gang har jeg knapt viet norske fantasy-bøker en tanke. Bortsett fra de som blir utgitt nå for tiden og som, ut fra teksten bakpå, ikke akkurat virker som noe jeg ville likt, vet jeg faktisk ikke om noen.

Et bokkilden-søk viser at det er såre lite nytt som har skjedd innen norskspråklig fantasy siden jeg gikk på videregående, med unntak av et par serier. Det er ti år siden, folkens. I resten av verden er fantasy-utviklingen på høygir, og det blir skrevet originale, kreative bøker. De fleste som blir gitt ut her til lands gir meg inntrykk av å være skrevet litt ovenfra og ned, klisjéfylte greier av noen som ikke har giddet å sette seg ordentlig inn i sjangeren.

Har jeg gått glipp av noe? Hva er det med fantasy på norsk som får det til å virke så kjedelig og kjipt (oversettelser ikke medregnet)?

Jeg er fristet til å begynne på enda et nytt prosjekt. Norsk fantasy. Mest mulig i løpet av de neste månedene, så ser jeg om de mange fordommene mine blir oppfylt eller motbevist. Og se om det finnes noe annet enn Bull-Hansens bøker som faktisk ikke er skrevet for ungdom eller barn...

Jeg vet jeg er fordomsfull og sannsynligvis ikke yter noe som helst rettferdighet i dette innlegget, men jeg har gått og irritert meg over dette i mange år nå. Kanskje på tide å faktisk finne ut en gang for alle om jeg har rett eller ikke. Noen som er med?