Skrivehjørnet: Hvorfor det å skaffe seg oversikt ikke alltid lønner seg

For en ukes tid siden hadde jeg et knippe bokidéer, inkludert noen jeg allerede har skrevet førsteutkast til, og var veldig fornøyd med det. Det er bare en måned til NaNoWriMo. For en gangs skyld hadde jeg håndfaste idéer å velge mellom, og det sto mellom et par romaner.

Til jeg bestemte meg for å skrive ned de historiene jeg visste jeg ville skrive. I stedet for et knippe romaner hadde jeg nå ti, og det var etter at jeg hadde kombinert tre idéer til én fortelling. Jaja, tenkte jeg, det står likevel mellom de samme to, og det var jo bare bra å ha oversikt over hvilke fortellinger jeg har tenkt på å skrive.

Men.

I dag kom jeg på at jeg jo hadde glemt en hel del fortellinger. For hva med den post-apokalyptiske fortellingen jeg begynte på under Script Frenzy i fjor? Eller NaNoen fra året før, som jo var ganske lovende?

Nitten.

Nitten fortellinger som jeg har veldig lyst til å gjøre til bok. Det er til å bli overveldet av mindre - men i det minste kommer jeg ikke til å gå tom for idéer med det første. Som om det ikke kommer to nye for hver idé jeg forkaster.

OK, den ene fortellingen som egentlig bare er en innledning har jeg egentlig ødelagt for. Den handler nemlig om det samme som NaNo-fortellingen fra i fjor (Rogue Sorcerers) - men jeg vet ikke hvordan bok 2 blir, så det kan hende jeg får bruk for den.

En annen er bare et par avsnitt, men jeg har virkelig lyst til å skrive den historien. Ikke på en stund ennå, riktignok, for jeg vet ikke hva den skal handle om, jeg har bare den ene karakteren. Det er mulig at den kan kombineres med noe annet.

En tredje var opprinnelig en del av det som mye senere ble til Rogue Sorcerers, men den passer ikke inn nå. Innledningen ble skrevet da jeg var i York i 2004, så den er noen år, men jeg har virkelig lyst til å skrive om Ianathar, som han foreløpig heter. Han er herlig å skrive om. Muligens kan jeg kombinere den også med en annen fortelling.

Det er mye tenking og mye som kan kombineres til noe annet. Kanskje er ikke én idé nok til en roman på egenhånd, men kombinerer man flere idéer har man plutselig noe med litt mer substans, noe som faktisk kan brukes. Jeg har fortsatt håp for fortellingen jeg skrev til den første NaNoWriMo jeg vant, for eksempel. Så har man kanskje endt opp med flere idéer som i bunn og grunn er den samme fortellingen, bare i forskjellige settinger, og da er det egentlig bare om å gjøre å finne hvilken setting man liker best - å plukke litt fra hver fortelling til det blir en bra en.


Av og til tror jeg at jeg tenker for mye... Egentlig gjelder det jo bare å begynne et sted. Problemet mitt er at jeg elsker å organisere og systematisere og alt det der. Jeg trodde det skulle endre seg litt nå som jeg får organisere og systematisere på jobb, men det har faktisk gått motsatt vei.

Uansett har jeg tenkt å bruke helgen på å finne ut litt hva jeg vil - hvilke fortellinger jeg må innse det uunngåelige, hvilke som skal kombineres, og hvilke jeg har lyst til å satse på. For det er jo ikke slik at alt man går og ruger på bør bli bok (om man er så heldig å få gitt det ut). Men av og til må man bare "bli ferdig" med fortellingen, og for meg innebærer det ofte at jeg må skrive den ferdig. Det virker kanskje som bortkastet arbeid, men det er jo gøy, da.