Omtale: Alchemist of Souls av Anne Lyle

Tittel: The Alchemist of Souls
Forfatter: Anne Lyle
Språk: Engelsk
Sidetall: 518
ISBN: 9780857662149

"When Tudor explorers returned from the New World, they brought back a name out of half-forgotten Viking legend: Skraylings. Red-sailed ships followed in the explorers' wake, bringing Native American goods - and a skrayling ambassador - to London. But what do these seemingly magical beings really want in Elizabeth I's capital?

Mal Catlyn, a down-at-heel swordsman, is appointed to the ambassador's bodyguard, but assassination attempts are the least of his problems. What he learns about the skraylings and their unholy powers could cost England her new ally - and Mal his soul."

Av og til (eller ganske ofte hvis jeg skal være ærlig) kjøper jeg bøker basert på hvor kule omslagene er. Når jeg en sjelden gang snubler over en bok som både har et kult omslag og som er anbefalt av noen jeg i mange tilfeller deler boksmaken til MÅ jeg bare ha den.

La meg si det med en gang: Jeg er overlykkelig over at jeg falt for fristelsen til å kjøpe denne boken, selv om jeg strengt tatt ikke hadde tenkt å kjøpe flere bøker akkurat da. Det har jeg sagt før, for å si det sånn.

Handlingen foregår i Tudor-tidens England. Jeg har ikke lest noen bøker fra epoken tidligere, men jeg har vært flere turer innom The Globe i London der jeg har lært om teater på den tiden. Praktisk, for det er nettopp den settingen boken foregår i. Det blir nemlig satt opp en teaterkonkurranse til ære for den nye skrayling-ambassadøren, og en av hovedpersonene, en nederlandsk jente som later som om hun er gutt, jobber på et av teatrene. Jeg kan ikke påstå at jeg er noen ekspert på emnet, men jeg fant ingen faktafeil i hvert fall. Anne Lyle har gjort grundig research, og det merkes at hun har en sterk interesse både for epoken og emnet.

Jeg prøver alltid å finne både positive og negative ting når jeg en sjelden gang husker å skrive omtale, men denne gangen ble det veldig vanskelig å være nyansert. For jeg husker ikke noe jeg ikke likte, og det er ikke selve boken som har gjort at jeg har brukt mye tid på den. Jeg skal ikke si at det er den mest fantastiske boken jeg har lest, for det er det ikke, men det er liksom ikke noe som er dårlig.

Plottet er et sånt plott som plutselig gir mening helt på slutten. Da samles alle trådene du ikke engang visste eksisterte. Jeg synes det var genialt, og hadde ikke forutsett halvparten av det som skjedde. Historien gikk overhodet ikke dit jeg hadde forestilt meg.

Det jeg riktignok liker aller best er at ting ikke er uten konsekvenser. Skuespillerne i teatret - som jo er gutter som spiller kvinner, siden kvinner ikke kunne være skuespillere - blir sett ned på. Skuespill var ikke akkurat noe respektert yrke, og det reflekteres også i boken. Og når to av mennene i boken viser seg å være elskere - noe som var direkte ulovlig - er de gjennom hele boken nødt til å skjule dette for omverdenen, for i det hele tatt å beholde livet. Mange hadde nok vært fristet til å gjøre det litt mer stuerent i den perioden, og jeg liker at forfatteren har valgt å beholde den realismen og si at nei, de kunne faktisk ikke det. Det samme gjelder Coby, jenta som later som om hun er gutt. Det er såpass store straffer for å late som om man er mann at hun rett og slett ikke kan ta sjansen på å bli avslørt, og jeg liker at hun faktisk er nødt til å forholde seg til det.

Og Mal. Jeg pleier ofte å bli mer begeistret for bipersonene enn hovedpersonen, men Mal var genial. Han er ikke feilfri, og ikke alltid like likandes, men man heier på ham likevel. Jeg elsker også hvordan forfatteren beskrev skrayling-ene, hvordan de virker bare litt forskjellige til å begynne med, og så kommer mer og mer til syne. De er akkurat passe menneskelige og akkurat passe forskjellige etter min mening.

Jeg skulle til å skrive at det eneste som trekker ned er språket, men etter å ha åpnet boken igjen er jeg faktisk ikke så sikker. Det er ikke fantastisk språk, men jeg vil likevel si at det er bra. Noen småting føles som om de er tatt med bare fordi det er kult, men hvorfor i alle dager ikke? Det er veldig lite som ikke på en eller annen måte bidrar enten til å drive historien fremover eller til å vise hvordan karakterene er.

Alt i alt er følelsen jeg sitter igjen med en av undring over at dette faktisk er en debutroman. Det føles ikke slik i det hele tatt! Og det beste er at bok nummer to i serien, Merchant of Dreams, ikke er så veldig langt unna...

---

Som dere skjønner får jeg faktisk lest en del for tiden. Jeg tilbrakte fredagen og dagen i dag på Haukeland - fredagen for å få orientering fra lege, og i dag møtte jeg opp klokka sju for å bli operert. Og ventet. Og ventet. Det endte med at jeg ble sendt hjem i totiden, fordi jeg hadde blitt strøket fra listene, etter at jeg hadde blitt gjort klar og fått smertestillende og hele pakka - det eneste som gjensto var å bli kjørt ned på operasjonsstua. Jippi. Jeg skal heldigvis tilbake tidlig i morgen, og sykepleierne skal prøve alt de kan å få meg inn tidlig på dagen. Vi får se da, jeg tar i hvert fall med meg rikelig med lesestoff og tror det ikke før jeg ser det. Men: Ikke så galt at det ikke er godt for noe - jeg har fått lest ganske så mye, og mer blir det når jeg er sykmeldt.