Rekordenes år

For de som ikke vet det betyr november at det er NaNoWriMo. Dette er en internasjonal utfordring som går ut på å skrive en roman (eller rettere sagt førsteutkastet til en roman) på minst 50 000 ord i løpet av november. Jeg er med på dette hvert år, og elsker det. I utgangspunktet skulle jeg ta det pent og rolig i år, på grunn av at jeg har vært så stresset i høst, men plutselig hadde jeg smadret alle personlige rekorder. Jeg pleier å skylde på at det har kommet et nytt forum på NaNo-siden for de av oss som satser på å skrive mer enn 50 000 ord. Det er utrolig smittende.

Tall og fakta

Jeg må jo nesten ta en liten gjennomgang når jeg først har sagt at jeg smadret alle de personlige rekordene mine. For før NaNoWriMo begynte i år var rekordene mine:

Antall dager på å nå 50k: 8 dager (fra det første året jeg vant)
Totalt antall ord: 90k (jeg mener å huske jeg bikket 100k et år, men finner ingen data som backer det opp)
Totalt antall ord på én dag: 13k

Mål

Det var en del snakk på Beyond 50k-forumet om hvilke mål man hadde. Da jeg startet var målene mine som følger:
Minimumsmål: 50k
Siktemål: 100k
Overoptimistisk mål: 150k

Klare 50k på en helg, altså 3 dager

Klare minst 25k på én dag

Hvordan har det gått så langt?

Jeg glemmer delvis at NaNoWriMo ikke er ferdig ennå, for jeg har jo kommet så langt. Men jeg har klart følgende rekorder:
Antall dager på å nå 50k:
Brukte 9 dager på de første 50k, 5 dager på de neste, og... 3 dager på de siste. Dermed klarte jeg også endelig en 50k-helg, som innebærer å skrive 50 000 ord i løpet av bare en helg. Og det var attpåtil en rådsmøte-helg der jeg skrev langt mindre enn det jeg trodde jeg måtte skrive for å klare det.
Totalt antall ord:
150 000 ord på dag 17. Prøver meg nå på 200 000
Totalt antall ord på én dag:
Først slo jeg den gamle rekorden min med 15047 ord den niende, deretter med 19393 ord den tiende. Og i dag... hadde jeg 27093. Det er altså per dag. Det er altså 14 000 mer enn den gamle rekorden. Det er gøy det!

Hva har jeg skrevet?

Før NaNoWriMo plottet jeg om førsteboka i fantasyserien min, som heter Rogue Sorcery. Jeg følte jeg burde gjøre det for å vite hva jeg faktisk skulle fortsette på, og det viste seg å være lurt.
Fra 1-10.11 skrev jeg Forgotten Sorcery, som er bok 2. Den endte på 75k. Fra 11.11 til og med i dag har jeg skrevet Natural Sorcery (arbeidstittel, naturligvis) som også endte på 75k.
Ble veldig fornøyd med Forgotten Sorcery spesielt. Man skulle tro at kvaliteten ble ganske dårlig når man skriver fort, men jeg merker veldig at jeg får færre store ting å rette på. Plottet henger bedre sammen og det blir mer flyt, rett og slett. Språket er jo en smal sak å rette på.
Ikke så fornøyd med Natural Sorcery, men det kommer seg. Jeg hadde jo ingen idé om hva den skulle handle om, men den ble en ganske naturlig konklusjon på trilogien.

Opprinnelig hadde jeg planlagt de første 2-3 kapitlene av Forgotten Sorcery, og hadde en vag idé om hva som skulle skje. Jeg var litt skeptisk før jeg begynte, for det forrige forsøket på å skrive den gikk ikke så bra, men jeg fikk så mange ideer til hva som kunne skje, at jeg tror det ble en ganske gøy historie. Fordelen med å skrive fort er jo også (for min del, vel å merke) at jeg merker når spenningen bør stige, og denne gangen har jeg fått ideer deretter. Natural history har ikke så god flyt, men det kommer seg.

Hva nå?

"Hva nå" er det store spørsmålet. I år har det vært utrolig gøy å skrive, og jeg tviler på at jeg gir meg før november er ferdig. Samtidig merker jeg at jeg er ferdig med en trilogi - det er liksom ingen naturlig fortsettelse. På den andre siden har jeg jo tenkt å skrive flere romaner fra den verdenen, så det er kanskje ikke så dumt å begynne på en av dem. Den blir veldig forskjellig fra Sorcery-trilogien, men sånt er jo gøy.
Jeg føler jeg burde roe ned nå, slappe av og få litt orden i heimen, men samtidig er det lenge siden jeg har hatt så mye energy og vært så lite stresset. Litt ironisk, siden jeg har gått rundt med for lite søvn og har skrevet mesteparten av dagen.
Selv om det er veldig motiverende å ha et håndfast ordtalls-mål, vurderer jeg å bare la være å sette meg et nytt mål, og heller bare skrive og se hvor langt jeg kommer. Så langt i november har jeg hatt et snitt på 8000 ord per dag, og da er to skrivefrie dager regnet med, så jeg hadde kanskje hatt godt av å roe litt ned.
Selv om 200 000 hadde vært fryktelig gøy, da. Det er jo hele 13 dager igjen å skrive på, og jeg har flere togreiser foran meg. Noe må man da gjøre!

En smakebit på søndag: The Casebook of Newbury & Hobbes av George Mann

En smakebit på Søndag er en ukentlig spalte hos Mari hos Flukten fra Virkeligheten. Den går ut på å dele noe fra en bok man holder på med. Bli med da vel!

Denne ukens bok er The Casebook of Newbury & Hobbes av George Mann. Jeg har skrevet om Manns bøker på bloggen tidligere - Newbury & Hobbes er en steampunk/detektiv-serie som begynner med The Affinity Bridge, og hvor den femte boka kom ut nå i høst. The Casebook... er en samling kortere historier fra samme univers. Det er mye jeg kunne ha valgt ut som smakebit denne gangen. Jeg var fristet til å hente en fra historien "The Case of the Night Crawler", hvor selveste Dr. Watson (ja, han fra Sherlock Holmes) er en av karakterene. Jeg var fryktelig skeptisk til den, men det føltes virkelig som den samme Watson vi kjenner fra Doyle's bøker.

Til slutt endte jeg med de første linjene i boken. De introduserer en tidligere medarbeider til Sir Maurice Newbury, Templeton Black. Jeg elsket denne historien, da den er mer overnaturlig enn de andre, og forholdet mellom Newbury og assistent er helt annerledes enn med miss Hobbes.

"I make a point of only smoking Guinea Gold cigarettes and drinking French brandy, Benson. I fear nothing else will do." Templeton Black exhaled slowly, smoke pluming from his nostrils. His cigarette drooped languidly from his bottom lip.
"Then you, sir," replied Benson, striking the billiard ball with the tip of his cue, "are nothing but a frightful bore."

Jeg fant denne lista på Stjernekast, og måtte bare fylle den ut selv. Jeg er veldig glad i sånne ting når jeg ikke helt får samlet tankene til å faktisk skrive om bøkene jeg har lest...

Sist kjøpte innbundne bok:

Det mener jeg ganske sikkert må være Broken Homes av Ben Aaronovitch. Den kommer definitivt i kategorien "må ha - NÅ", og dermed ble det innbundet. Ellers kjøper jeg sjelden innbundne bøker - pocket er billigere, og da har jeg råd til å kjøpe flere.

Sist kjøpte pocketbok:

Republic of Thieves av Scott Lynch. Dette er også en ventepåbok - kanskje mer enn noen andre, siden den har blitt utsatt så lenge. Siden de hadde denne i pocket i bokhandelen og jeg har resten av serien i pocket ble det det denne gangen også.


Favorittsjanger: Definitivt fantasy. Det kommer vel ikke som noen overraskelse på noen. Jeg er også veldig glad i krim, og er spesielt glad i bøker som blander disse to sjangrene, gjerne i et steampunk-univers. 

Favorittbokhandel: Favoritten over alle favoritter befinner seg i London - det gjør også bokhandelen som er på en veldig god andreplass, Waterstone's på Piccadilly. Favoritten er Forbidden Planet - på mange måter tilsvarende Outland her til lands, bare større. Mye større. Vi fant fort ut at det er umulig bare å bruke noen få minutter der inne.

Her til lands er favoritten Outland. Siden jeg leser så mye fantasy er det som regel de som har størst sjanse for å ha det jeg ser etter. Norli på Torgallmenningen har også en del bra. Handler jeg på nett er det Book Depository som gjelder, siden de har gratis frakt og godt utvalg.

Favorittbibliotek: Jeg er ikke så flink til å bruke bibliotek, jeg. Jeg er en samler og liker å eie bøkene jeg leser. Kanskje når stabelen med uleste bøker er litt mindre... Åkke som er jeg veldig glad i Hovedbiblioteket i Bergen - det er så veldig "bibliotekete".

Favorittleseplass hjemme: Senga. Sitter ofte også foran PCen, men skal jeg sette meg ned for virkelig å nyte en bok er det senga som gjelder.

Favorittleseplass utenfor hjemmet: Leser ofte på bussen, spesielt de helgene jeg reiser hjem til foreldrene mine. Tre og en halv time med uforstyrret lesetid :) Ellers sitter jeg ofte på kafé før mandagstreningene mine, for da har jeg over en time å slå i hjel. Så da slår jeg meg ned på Godt Brød med en cappuccino, et rundstykke og en god bok. Herlig!

Fem forfattere du alltid kjøper i innbundet format: Foretrekker helst pocket, så hos meg er innbundne bøker begrenset til bøker jeg får i presang, eller bøker jeg har ventet på i en evighet og som jeg bare ikke orker å vente enda lenger på. Jim Butcher, Ben Aaronovitch og Peter V. Brett er vel de det gjelder nå for tiden - ellers kommer mange av yndlingsbøkene mine ut i pocket omtrent samtidig med de innbundne.

Beste lesesnacks: Chips, tror jeg. Burde vel egentlig ikke spise så mye når jeg leser, men men.

Beste lesedrikke: Brus, helst Pepsi Max. Eller kaffe.

Beste bakgrunnsstøy: Regn. Spesielt hvis jeg er i campingvogna til foreldrene mine - å sitte og lese til lyden av regn på taket er kos og nostalgi til tusen.

Når på døgnet leser du helst: Om kvelden, men det varierer veldig. Har jeg fri elsker jeg å sitte i senga og lese etter at jeg har våknet, før jeg egentlig har stått opp.

Beste bakfyll-lesing: Er aldri bakfull (eller aldri full i utgangspunktet), så det aner jeg ikke. Men antar at noe lett og underholdende er tingen.

Beste kollektivtrafikklesestoff: Hva som helst jeg holder på med akkurat da. Jeg har gjerne en bussbok i veska - ofte bruker jeg bussreisene til og fra jobb til å komme meg gjennom bøker det går litt trått med.

Hva med deg?

Dagens skisse

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et annet innlegg i dag, men så plutselig kom tegnelysten tilbake. Etter å ha drevet en stund og tegnet kartet over verdenen jeg skriver fra inn i Photoshop, måtte jeg bare tegne noe annet.

Det vil si, det er litt misvisende å si at jeg tegnet dette nå (jeg tegnet egentlig noe annet, men jeg ble lei før jeg var halvferdig). Når jeg har vært borte fra tegningen en stund liker jeg å plukke opp gamle eller uferdige bilder og så tegne videre på dem. Denne skissen fant jeg i mappen over uferdige skisser, fra en gang jeg hadde begynt å tegne om et helt fantastisk dårlig bilde fra den gang jeg ikke hadde tegnet så lenge.

(Klikk bildet for større versjon)

Egentlig skulle den bli et sånt superdetaljert og gjennomarbeidet bilde. Men... jeg liker det egentlig best sånn som det er. Noen bilder egner seg best som ferdige bilder, andre som skisser. Spesielt når jeg tegner folk fra fortellingene mine er målet like mye å få akkurat den karakteren ned på papiret, ikke at det skal være verdens beste bilde. Med dette bildet kjente jeg at dette var tiden for å stoppe.

Skissen er av Dai (husker ikke det fulle navnet hennes), som er alv. Hun er... ikke en person som har det godt med seg selv. Eller noen andre, med god grunn. Det er lenge siden jeg har skrevet om henne nå - ikke siden et veldig tidlig utkast av fortellingen jeg skriver nå. Nesten ti år siden er det vel snart. Fortellingen har endret seg drastisk både før og etter, så da ble det dessverre ikke plass til henne denne gangen. Eller i neste. Eller den etter der. Men det er grenser for hvor lenge jeg vil vente; hun er en utrolig morsom karakter å skrive om. Det er noe med folk som sier ting som de er, enten det nå er lurt eller ikke.

Plutselig var det veldig mange ord bare for å poste et lite bilde, men men.

Bare som en liten ettertanke poster jeg også det originale bildet, fra lenge siden. Herlig å se forbedring (dette bildet slet jeg lenge med, husker jeg!) - ganske drastisk sådan.

It's Monday! What are you reading?

Jeg har visst et plukk-og-miks forhold til utfordrings- og oppsummeringsinnlegg for tiden. Men av og til er det veldig greit, sånn som i dag. Eller vent - kanskje spesielt i dag, siden jeg faktisk fikk lest en del i helgen.

Har forøvrig begynt med en ny leseutfordring, siden fullstendig bokkjøpestopp til jeg har lest ut alt jeg allerede har, ikke funker. Den går ganske enkelt ut på at jeg må ha lest fem bøker i bokhylla før jeg får lov til å anskaffe meg en ny bok. Så langt har det funket fint.

Dette leste jeg sist uke:

Jonathan Stroud: The Amulet of Samarkand 

Janet Evanovich & Lee Goldberg: The Heist 

John O. Ericsson: Robin Hood

John O. Ericsson: Robin Hood kommer igjen

John O. Ericsson: Robin Hood og bror Tuck

Uka har vært preget av lett underholdning og store doser nostalgi. Robin Hood-bøkene til John O. Ericsson ble flittig lest da jeg var liten, og det var utrolig hyggelig å lese dem om igjen. Jeg skjønner plutselig hvorfor jeg en gang i tiden kunne lese ut en bok på et par timer - bøkene er verken lange eller tunge - men det gjør liksom ikke noe. Janet Evanovich, ellers kjent for sin Stephanie Plum-serie, er ute med en ny serie, som begynner med The Heist. Var ikke begeistret for begynnelsen, men du verden som den tok seg opp etter hvert. Dessverre kan jeg ikke si det samme om Amulet of Samarkand, som begynte OK og ble stadig mindre engasjerende. 

Bøker som ble anmeldt sist uke:

Ingen, dessverre. Blogglysten var litt skral - brukte tiden på NaNoWriMo-forumet og på å plotte roman i stedet for. Siden jeg nå begynner å virkelig like plottet mitt synes jeg prioriteringen var god, men forhåpentligvis blir det noe denne uken. 

Bøker som leses nå/planlegges neste uke:

Jeg har ikke fått begynt på noen ny bok ennå, siden jeg leste ut forrige på vei til jobb i dag. I løpet av uken regner jeg med å få lest ut resten av de Robin Hood-bøkene jeg har, siden jeg tydeligvis er i det humøret for tiden. Planen er også å få begynt på en av bøkene som har støvet ned i bokhyllen veldig, veldig lenge. Akkurat nå heller jeg mot Edgar Allan Poes samlede verker, eller Glen Cook's Chronicles of the Black Company. 

Jeg også en stabel med bøker jeg har ventet intenst på og kjøpt på utgivelsesdato, men som jeg ikke har klart å begynne på siden forventningene har vært ekstremt høye. Det er ille å ha prestasjonsangst for å lese en bok, omtrent, men hva om den ikke lever opp til forventningene? Samtidig har jeg vært gjennom dette før med de fleste av disse forfatterne. De har ikke skuffet meg før, hvorfor skal de gjøre det nå? Jeg skal ha ferie andre uken i november; tenker nok at denne stabelen skal minke litt da. (Hvem prøver jeg egentlig å lure? Den er jo midt i NaNoWriMo...)

Nei, jeg tror leseplanene mine skal få være i det blå denne uken. Jeg har en bok å plotte ferdig, så det må være førsteprioritet.

Små barn, store gleder

Den siste uka har vært full av små, overentusiastiske øyeblikk. Det skal ikke alltid så veldig mye til før både dagen og uka er reddet, og godt er det. Jeg tror det er viktig å kunne glede seg over små ting. Store også, selvsagt. Og små øyeblikk som man kanskje må være litt nerdete for å sette pris på. I løpet av den siste uka har jeg:

- Oppdaget at sisteboka til Scott Lynch, Republic of Thieves, faktisk definitivt er på vei. En del av meg tør ikke helt å tro på at den faktisk endelig kommer ut før jeg står med den i hånden, men jeg har hørt at flere har fått ARC-eksemplarer, redaktøren har uttalt seg om den ferdige boken, og en bokblogger jeg følger har allerede lest den. Bare noen dager igjen nå, så får vi se.

- Endelig fått plottet til Rogue Sorcerers sånn cirka på plass. Føler jeg har sagt det før, men det er bare et eller annet som føles veldig rett med denne versjonen. Ting henger litt mer sammen, er litt mer logiske (men forhåpentligvis ikke nødvendigvis mer forutsigbare), og ikke minst har følelsen av at et eller annet er galt med det, forsvunnet. Foreløpig. Nå skal jeg bruke helgen på å renskrive plottet, så får vi se hva som skjer. Når det er sagt, så har jeg også:

- Oppdaget at Aeon Timeline ENDELIG har kommet med Windows-versjon. Foreløpig bare beta, men den ordentlige kommer i midten av måneden, om ikke noe annet skjer. Jeg har hørt veldig mye bra om dette programmet, så nå får vi endelig se om det lever opp til alt skrytet. Synes det er fryktelig vanskelig å finne god programvare for å holde styr på hva som skjer når, så det skal kanskje ikke så mye til. Nå gleder jeg meg som en unge til å få installert og prøvd det.

- Jeg holder på med koreansk i kveld, og fikk et lite aha-øyeblikk. Det har vært mange av dem i kveld, men dette synes jeg (og sikkert bare jeg) var litt kult. Det har seg nemlig slik at ordet for hals er 목 (mog), ordet for lyd er 소리 (sori) - og ordet for stemme er 목소리 (moksori), altså "halslyd" - er ikke det egentlig litt genialt? *ehem*

- Det fascinerer meg også stadig hvor vanskelig det er å skrive på norsk etter å ha øvd på koreansk en del. Det koreanske tastaturet har nemlig lydene på helt forskjellige steder enn det norske/engelske, siden de bruker et helt annet alfabet. Da jeg drev og lærte meg japansk (ga opp lenge før halvveien, forøvrig) hadde jeg ikke det problemet, siden lydene bak tegnene likevel "hørte til" på samme tasten som det norske. Men nå tar jeg meg stadig i å hoppe til de tastene der lydene ville vært på koreansk når jeg skriver norsk, så det blir til tider ganske mange sære ord og litt vel mye tenking. Skal jeg for eksempel skrive "ganske" er det fort gjort at det blir "rksmtro" (간스개 - ganseugae, sånn cirka det nærmeste man kommer.) Jeg er veldig spent på hvordan det blir midt under NaNo, når det vanligvis blir mange nok skrivefeil fra før.

- Et av yndlingsbandene mine, som var i fare for å forsvinne fra jordens overflate pga plateselskapproblemer og et litt uheldig intervju som gjorde at de ertet på seg hele Thailand, har endelig gitt ut ny musikk, og de har klart å toppe den av de tidligere sangene sine som jeg ikke trodde det var mulig å toppe. Gjett om det var verdt ventetiden!

- Under en måned igjen til NaNoWriMo! Var litt bekymret for at motivasjonen ikke skulle komme i år, men en tur innom NaNo-forumet, så kom den i bøtter og spann. Bare den ikke tar slutt nå!

- Etter å ha holdt meg våken halve natt til i går, da jeg egentlig var syk men MÅTTE på jobb dagen etter, har endelig radiatoren min sluttet å lage skvulpelyder. Vet ikke om det var luftinga som hjalp (det hjalp i hvert fall ikke med en gang) men nå bare nyter jeg å kunne legge meg i stillhet. Så nær stillhet man kommer i en by, i en blokk rett ved en nokså trafikkert vei, på en torsdagskveld.

Jeg hadde noe mer jeg skulle skrive også, mener jeg, men det har jeg visstnok glemt. Det er sikkert ikke akkurat det mest interessante innlegget jeg har skrevet, men noen ting må bare ut.

Septemberoppsummering

Om jeg skal summere opp lesemåneden september i ett eneste ord, må det ordet være "laber". Jeg har riktignok ingen store lesemål verken for måneden eller året, men jeg kom liksom aldri ordentlig i gang med noen bok.

Nå skal det også sies at september har vært en merkelig måned på mange måter. Jeg har fokusert på å komme meg på beina igjen etter å ha møtt veggen, og det medfører blant annet å være beinhard på det å ikke skulle så mye. Jeg er ikke så flink ennå, men det går da framover, og overskuddet blir større. Plutselig hadde skrivelysten kommet tilbake, så leselysten, så bloggelysten.

Dette har jeg lest:

Rob Thurman: Death Wish

Alexey Pehov: Shadow Prowler

Mike Carey: The Devil You Know

Dette leser jeg nå:

Robin Sloan: Mr. Penumbra's 24-hour bookstore (så langt innfrir den dessverre ikke forventningene helt)

Dette har kommet i postkassen/handlekurven:

Robin Sloan: Mr. Penumbra's 24-hour bookstore

George Mann: The Casebook of Newbury & Hobbes (steampunk-novellesamling fra en av mine yndlingsserier)

Berlitz Korean Compact Dictionary

Collins Pocket Korean Dictionary (for det holder visst ikke med bare én...)

Tatt i betraktning at to av bøkene teknisk sett var bestilt for to måneder siden (de kom bare ikke ut før nå) synes jeg at jeg har vært ganske flink til å begrense bokkjøpingen min. Haugen med uleste bøker har blitt gigantisk, så jeg prøver å kjøpe minst mulig bøker til den kommer ned på et litt med levelig nivå - med unntak for noen få forfattere. Er det ille at jeg er fornøyd med at det er hele to uker siden sist jeg kjøpte bøker?

Dette har jeg omtalt:

Alexey Pehov: Shadow Prowler 

Dette har jeg skrevet:

Skrivemessig har september vært bra. Det har vært måneden da skrivelysten kom tilbake, og jeg har skrevet på flere fortellinger. Jeg har ikke tekstene her, men det er sånn ca. 7000 ord eller deromkring. Mesteparten ble skrevet på en fortelling som har arbeidstittelen Noirinu Athiar, etter navnet på hovedpersonen. Han er en alvisk eventyrer som snubler over noe han ikke helt burde ha snublet over - jeg har ikke plottet helt klart for meg ennå, men jeg liker den så langt. Resten ble skrevet på en fortelling jeg bare skriver for gøy - ikke at de andre ikke er for gøy, men noen skrives for å leses, andre ikke. Denne er i sistnevnte kategori.

Ellers har jeg endelig gjort fremskritt på plottet jeg skrev om i forrige innlegg. Det skulle ikke så mye til - fjerne noen personer, legge handlingen på et mindre geografisk område, deriblant flytte deler av den til samme sted, og bytte litt om på rekkefølgen.

Oktobermål:

- Lese minst 5 bøker (med mindre jeg ikke har overskudd til å fullføre)

- Ikke kjøpe noen nye bøker 

- Plotte ferdig Rogue Sorcerers - nå som jeg tror jeg har klart å fikse de store problemene med plottet må jeg bare få skrevet det ned i noenlunde rekkefølge og litt mer detaljert enn jeg har det nå, slik at jeg har kontroll når jeg skal begynne på andreutkastet i desember. 

Når det gjelder hva jeg skal lese har jeg ikke tenkt å ha noen mål, annet enn at det skal være bøker som allerede står i bokhyllen. 

Ha en god oktober, folkens!