Det går da fremover

Det er alltid den første siden, eller de første 500 ordene, som er de vanskeligste i en oppgave. Det er kanskje litt av grunnen til at det tok så innmari lang tid før jeg klarte å begynne å skrive, ikke vet jeg. Men NÅ er det gjort. Ikke bare én side, men to tettskrevne. Pluss en disposisjon som, til tross for at en del av rekkefølgen skal byttes om, inneholder det meste av det som skal være med. Oppgaven virker plutselig ikke så umulig, og det er nesten så jeg gleder meg til å ta fatt på den igjen i morgen.

Ikke bare har jeg skrevet to sider, men de to sidene inneholder akkurat det jeg har slitt mest med å skrive, den teorien som jeg ikke har vært sikker på om jeg forsto godt nok til å skrive om den. Greit nok at jeg må redigere dem noe innmari, og fylle inn kildehenvisninger og sånt, men nå har jeg i hvert fall noe å redigere. Og ikke bare det, men jeg har bevisst stoppet rett før den delen som kommer til å være lett å skrive, sånn at det skal være lett å plukke opp tråden i morgen.

I natt kommer jeg til å sove godt.

Nå skal jeg ha to dager til med intens oppgaveskriving og jobbing, og så kommer søndagen. Den dagen er holdt av til sushi og kino med Å. (en uslåelig kombinasjon), og på formiddagen skal jeg trene og gjøre noe jeg ikke må. Kanskje jeg skal finne en av yndlingsbøkene mine og lese den om igjen. Jeg vet akkurat hvilken, men det er da en overhengende fare for at jeg glemmer tiden fullstendig og ikke kommer meg ut døren i det hele tatt. Ja, den er så bra.

Da tror jeg heller jeg skal satse på å sove lenge, så trene og så se på en eller annen godfilm. Eller kanskje jeg skal ta frem gitaren min for en gangs skyld og friske opp gamle kunster. Det er lenge siden jeg har spilt på den - det er nesten vanskelig å tro at dette er samme person som ikke klarte å gå en eneste dag uten å spille på videregående... Jeg skal definitivt begynne å spille mer. Man blir så glad av det :)

Forøvrig har jeg det egentlig veldig bra for tiden, til tross for oppgaveskrivingen. Selv den er jo gøy når jeg først har kommet meg i gang. Jeg går rundt her i min kaotiske leilighet og nynner og føler meg egentlig veldig optimistisk. Vi har begynt å lære en ny dans på dansingen, og det er alltid gøy. I tillegg går det bra på jobb, og jeg har klart å slutte med brus igjen. Med unntak av trettheten som følger av et plutselig mye mindre koffeininntak går det faktisk utrolig bra.

Nei, nå må jeg gå og legge meg. Jeg ser snart dobbelt :)