Gleder meg, gleder meg, gleder meeeg

I dag var jeg innom nanowrimo.org. NaNoWriMo begynner ikke før 1. november, men ca en måned før blir nettsiden "ny" igjen. Det vil si at alt innholdet fra året før blir slettet, det vil si, forumposter, wordcount, peptalks og diverse, for å gjøre plass til hordene som inntar nettsiden hvert øyeblikk.

Det å glede seg til noe er merkelig. Jeg tenker ikke så mye på NaNoWriMo til vanlig, men når jeg nå så at siden blir "wiped" innen slutten av uken begynte sommerfuglene å flakse rundt i magen, og hvis det går an å hoppe opp og ned på stolen mens man fremdeles sitter, så var det akkurat det jeg gjorde.

I fjor ble NaNoWriMo en suksess, med litt over 70 000 ord totalt, og målet på 50 000 nådd innen en uke. Men det hadde faktisk ikke så mye med saken å gjøre. Bare det med å sitte og jobbe med å realisere drømmen sin, samtidig som man skriver bare for gøy (når man skriver for ordtallets del blir det ikke så fryktelig bra, nødvendigvis). Jeg satt kanskje alene i leiligheten min, men jeg følte meg aldri alene - på nettsiden var det fullt av folk som drev med akkurat det samme som meg, og som trådte støttende til når det gikk tungt, og jublet sammen med meg når jeg ble ferdig.

Nettsamfunnet på NaNoWriMo er noe helt spesielt. Så godt som dødt resten av året våkner det til liv i oktober. Gamle venner finner hverandre, og man begynner planleggingen. Over hele verden sitter det mennesker, samtidig med en selv, og gjør på akkurat det samme - skriver en roman. I motsetning til andre "kreative" nettsider som jeg er medlem av er det utrolig oppbyggende å være der. I stedet for å dytte hverandre ned (alle vinner jo så sant de klarer å fullføre 50 000 ord) bygger man hverandre opp. Overalt i forumet finner man trøstende, støttende innlegg, folk som pusher på hverandre og hjelper hverandre, folk som ler med hverandre og ikke av hverandre, og folk som har det helt fantastisk, med en internhumor uten sidestykke.

Mitt håp nå er at jeg klarer å jobbe nok med oppgaven til å kunne ta meg tid til NaNoWriMo med god samvittighet. Ellers blir det NaNoWriMo med dårlig samvittighet. Ingen NaNoWriMo er ikke noe alternativ. Vi får se hvordan det går. Nå skal jeg jobbe litt, og glede meg litt, før jeg skriver litt oppgave, og så er det filmkveld og taco med L. Jeg gleder meg jammen til det også. Og så gleder jeg meg til å lese de nye bøkene mine, til å komme hjem til en ryddig leilighet, til å ha fri i helgen og til å dra på Ikea en gang snart. Ja, jeg gleder meg faktisk til Ikea, merkelig nok.