M. D. Lachlan: Wolfsangel

Jeg kjøpte boken på impuls i London, og angret så fort jeg kom hjem. Jeg kan ikke si at den ikke svarte til forventningene, for det gjorde den nemlig til fulle - det var bare det at forventningene ikke akkurat var skyhøye. Jeg er litt skeptisk når utlendinger skriver om norrøn mytologi, og dessverre hadde jeg grunn til det denne gangen.

The Viking King Athun leads his men on a raid against an Anglo-Saxon village. Men and women are killed indiscriminately but Athun demands that no child be touched. He is acting on prophecy. A prophecy that tells him that the Saxons have stolen a child from the Gods. If Athun, in turn, takes the child and raises him as an heir, the child will lead his people to glory. But Athun discovers not one child, but twin baby boys. Ensuring that his faithful warriors, witness to what has happened, die during the raid Athun takes the children and their mother home, back to the witches who live on the troll wall. And he places his destiny in their hands.

And so begins a stunning multi-volume fantasy epic that will take a werewolf from his beginnings as the heir to a brutal viking king, down through the ages. It is a journey that will see him hunt for his lost love through centuries and lives, and see the endless battle between the wolf, Odin and Loki - the eternal trickster - spill over into countless bloody conflicts from our history, and over into our lives.

OK, jeg skal innrømme at noe ikke var så ille. Forfatteren - som egentlig er journalist - har gjort god research, og det er få ting ved kulturen som direkte ikke stemmer - annet enn at enkelte ting føles mer som en middelalderroman enn en vikingroman. Mye fellestrekk men også mye ulikt. Jeg likte også hvordan mytologien ble mikset inn i romanen. Men det var alt.


Fortellingen var uengasjerende, persongalleriet var ikke troverdig eller realistisk og ganske klisjéfylt, og skjebnens store viktighet gjorde alt veldig lite spennende. Greit nok at skjebnen ofte spilte en stor rolle tidligere, men det fungerer bare ikke i en roman. I hvert fall ikke på denne måten. 


Handlingene er umotiverte, vi blir forklart grunnen til at hovedpersonen gjør som han gjør i begynnelsen, men handlingene hans er like fullt ikke helt forståelige. Jeg skumleste mesteparten av boken, og det var bare såvidt jeg kom meg gjennom den da også. Ikke så mye som virkelig irriterte meg, annet enn et par ting, men veldig mye som ikke engasjerte meg.


Liker du vikinger og historiebasert fantasy, les heller noe annet, for dette er ikke verdt pengene.