En Smakebit på Søndag: The Alchemist of Souls

Søndag allerede? Merkelig hvor fort tiden flyr. Søndag er som kjent tid for En Smakebit på Søndag hos Mari fra Flukten fra Virkeligheten, og jeg har ombestemt meg flere ganger for hvilken smakebit jeg vil dele. På den ene siden er jeg nettopp ferdig med Moving Pictures av Terry Pratchett, og er det en bok som egner seg for sitering er det vel den. På den andre siden holder jeg på med The Last Argument of Kings av Joe Abercrombie, men jeg liker den på en måte ikke godt nok til å dele smakebit fra den. Sist men ikke minst holder jeg på med Alchemist of Souls av Anne Lyle, som veldig få vet om. Jeg liker det når jeg har sjansen til å dele bøker andre kanskje ikke vet om.

Dessuten skrev Anne Lyle førsteutkastet til boken under NaNoWriMo, og siden det nå er Camp NaNoWriMo virket det veldig passende.

Handlingen foregår i Tudor London, en periode jeg ikke er altfor kjent med. Bonuspoeng! (Ikke at jeg sier nei til enda en fra viktoriatiden...)

Oppdagelsesreisende har vært i den nye verden, og med seg tilbake har de noe som kalles Skraylings, som vikingene oppdaget men som nå er glemt. Etter hvert dukker en Skrayling-ambassadør opp i London, og de har et eget område hvor de bor. At de er magiske merker de fleste, men hva vil de egentlig? Det virker ikke som om det er så mange som innser at de ikke er en ekte versjon av alvene fra litteraturen, men at de kanskje har mørkere hensikter.

Bortsett fra Mal. Uheldigvis blir han beordret til å være livvakt for Skrayling-ambassadøren, og det han kommer til å lære kommer til å ikke bare true England, men hans egen sjel.

Visstnok. Jeg har ikke kommet så langt ennå. Boken får en oppfølger etter hvert, den skal hete Merchant of Dreams.

Smakebiten jeg vil dele er fra begynnelsen av boken, bokstavelig talt. Den beskriver hvordan Mal og hans venn Ned møter en Skrayling, eller rettere sagt hva som skjer etterpå. De er ikke helt enige om hva skraylingene er, for å si det sånn.

"What was all that about?" Ned asked as the crowds closed behind the skraylings.
"Nothing," Mal lied.
"They're not demons, you know, whatever the Puritans say."
"You think they're wondrous faery folk of the New World?"
Ned shrugged. "Why not? You've seen their camp; tell me that's not magic."
Mal had no answer to that. He well remembered his first glimpse of the skraylings' stockade at night, lit by lamps of cold blue, violet and yellow that never flickered despite the gusts of icy wind blowing in off the Essex marshes.
"You should be grateful to 'em," Ned said as they set off again. "Since they set a bounty on rats, there's been scarcely a hint of plague in the city."
"You think killing rats made the difference?"
"Something did. Why else would they be paying a penny a tail?"
Because they want everyone to forget that skraylings don't get the plague? He added aloud, "Perhaps they're fond of rat-tail soup."