(Se nederst for spørsmålet mitt)
I dag har vært en sånn dag der jeg ikke hadde lyst til noen ting. Jeg jobbet med en oversettelse hele formiddagen, og så var plutselig resten av dagen tom. Men det var ingen god dag, og jeg merket at jeg måtte gjøre noe hvis jeg ikke skulle begynne/fortsette med å tenke på ting jeg ikke burde. Men hva gjør man når man ikke orker å gå ut?
De som har kjent meg lenge, mer enn åtte år, vet at jeg pleide å spille veldig mye gitar og skrive egne sanger. På videregående, da jeg gikk på internatskole, sang jeg sangene mine på møter og satt gjerne og spilte og sang sammen med vennene mine om kveldene. Merkelig hvordan selvtilliten forandrer seg - jeg tror ikke noen av de vennene jeg har nå, bortsett fra L som jeg ble kjent med på videregående, har hørt meg spille eller synge noensinne. Men slike ting er jo litt mer lett oppdagelige på internatskole.
Etter at jeg kom til Bergen ble det så-som-så med gitarspillingen, og enda mindre sangskriving. Faktisk tror jeg at jeg må si at jeg så godt som sluttet helt. Og, i fare for å være veldig personlig, når depresjonen min var på det verste sluttet jeg med alt som het musikk. Klarte bare ikke. Hadde ikke lyst, hadde ikke kreativitet, hadde ikke selvtillit. Det var ikke bare det heller, i en lang periode klarte jeg ikke å skrive heller.
Skrivingen har kommet tilbake, men musikken... Jeg synger hver eneste dag (i den grad at jeg er overrasket over at ingen naboer har klagd så langt), men å faktisk ta frem gitaren, og ikke minst finne kreativiteten til å lage musikk, har sittet litt lenger inne. Men i dag virket det som det rette å gjøre. Og det fungerte. Den dårlige dagen dette egentlig var er faktisk ikke så verst lenger. Jeg skulle egentlig bare spille noen av de gamle sangene mine, men fant et akkord-"flowchart", og da var det gjort.
Men.
Jeg husket ikke at det var så vanskelig å skrive sangtekster. Riktignok var jeg aldri fornøyd med de jeg skrev før, men det er én ting å skrive sanger til møter (de følger jo gjerne samme tema, og kom gjerne litt på sparket for min del), noe helt annet å skrive sanger for deres egen del. I likhet med de andre tingene jeg skrev var sangtekstene forholdsvis ensidige og uoriginale. Jeg merker faktisk at sangtekstene mine er bedre nå som jeg er bedre til å plotte.
Problemet nå er å få sangtekstene og melodien til å passe overens rent stilmessig, om jeg ikke ender opp med at kontrasten mellom tekst og melodi får være en del av hele dealen. Spillestilen min er litt uskyldig og passer egentlig best til tekster om forelskelse og sånt, men det er jo ikke det jeg liker å skrive. For å illustrere med sangen jeg holder på med nå: Melodien er lett og søt, og teksten begynner riktignok ganske uskyldig og klisjéfylt med at vinden synger en sang fra fortiden og bla bla bla, før den i refrenget ender opp med å beskrive hvordan det er skummel heks som bruker vinden til å lokke deg til seg, gjøre deg gal, spise sjelen din og deretter drepe deg, for dermed å unngå å eldes og dø. Veldig søtt, ikke sant? (Nå visste jeg jo ikke at det var det teksten kom til å være da jeg lagde melodien, da, men likevel)
Over til en kreativ syssel jeg har hatt lenge: Jeg har endelig funnet plott til Galskapens Helg, som er neste helg, og er ganske lettet. Det vil si, jeg har ikke hele plottet, og tror faktisk jeg skal være så impulsiv at jeg ikke planlegger mer enn høyst nødvendig. Jeg må ha litt mer om i hvert fall to av karakterene, hovedproblemet som skal løses, og litt om den politiske situasjonen.
Apropos det siste punktet, siden jeg vet det er folk som leser denne bloggen som har peiling på sånt: Jeg har to land, la oss kalle dem A og B. De skal etter hvert gå til krig mot hverandre, men jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Noen idéer?
For å fylle ut litt mer: Bildet under er en veldig kjapp og feildimensjonert beskrivelse av hvordan det ser ut. Land A kontrollerer innløpet til elven og dermed handelen. (C er mest ødemark og ellers lite befolket, så de kan ikke regnes med, selv om det hadde vært en interessant twist) B er større enn de ser ut, siden det fortsetter utenfor bildet. De kan ikke handle over land, fordi ødemarken forbi dem er ufarbar (og det bor drager der). Ellers har B mest ressurser og er egentlig den sterkeste part av de to.
Problemet nå er bare: Hvorfor går de til krig? Skip til B har en tendens til enten å ikke komme frem eller å ha mindre last enn ventet, men jeg føler det bør være noe mer. A har klart å provosere B på grunn av at de har en ganske idiotisk dronning, og jeg tror de har vært ett land en gang i tiden, men jeg er ikke sikker.
Hadde satt veldig pris på om noen har forslag!
This week's New York Times Bestsellers (October 27th)
for én dag siden
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar