Qiu Xiaolong: Mandarinkjolen

Jeg har hatt lyst til å lese Qiu Xiaolong siden jeg så bøkene hans på Mammutsalg et år. Til slutt måtte jeg bare kjøpe en av dem, og valget falt på Mandarinkjolen. Det var et avbrekk fra all fantasyen jeg har lest i det siste, og det er alltid spennende å prøve noe nytt. Kinesisk krim, tenkte jeg, alt må prøves.

Chief Inspector Chen Cao of the Shanghai Police Department is often put in charge of  politically sensitive cases. Having recently ruffled more than a few official feathers, when he is asked to look into a sensitive corruption case he takes immediate action - he goes on leave from work. But while on vacation, the body of a murdered young woman is found in a highly trafficked area and the only notable aspect is that she was redressed in a red mandarin dress. When a second body appears, this time in the People's Park, also in precisely the same kind of red mandarin dress, the newspapers start screaming that Shanghai is being stalked by its first sexual serial killer. With the Party anxious to resolve the murders quickly, Chen finds himself in the midst of his most potentially dangerous and sensitive case to date.

(Utdraget er på engelsk, fordi det er hentet fra Goodreads, men jeg leste den på norsk.) 


Til å skulle være en thriller var den særdeles lite spennende. Det kan hende andre liker den, men jeg? Ikke søren. Ting skjer sakte, så sakte at du lurer på om noe noensinne kommer til å skje. Hovedfokuset i begynnelsen av boken er Chens avbrekk for å studere litteratur, og en oppgave han holder på å skrive som etterforskningen hjelper ham med.


Har jeg noensinne sagt at jeg hater bøker som maser om og om igjen om hvor fantastisk "litteraturen" (som om det er en egen, abstrakt entitet med eget liv) er og hvor betydningsfull den er. Vel, nå har jeg sagt det. Jeg vet det. Det er derfor jeg leser! Men jeg kan ikke fordra å bli pådyttet en mening, hvor mye den enn samsvarer med min egen.


Litteratur er særdeles viktig, litteratur og handlinger begått i tidligere tider. Det er selvfølgelig interessant å lese om noe så fjernt som Kina, både geografisk og kulturelt, og beskrivelsene var fascinerende. Jeg må si jeg holdt på å legge fra meg boken ved noen av beskrivelsene av måltidene (som blir beskrevet i detalj) - levende reker? Eugh. 


Samtidig virker det som om forfatteren prøver veldig hardt å beskrive Kina for oss utenforstående, noe som får ting til å virke litt oppstyltet og kunstig. Og hva er det med all siteringen av Konfucius og kinesiske dikt? Akkurat som om en vanlig kineser går rundt og sier slikt? Enda bedre, dørvakter og horer? Virkelig? Går folk her rundt og siterer Håvamål, kanskje? 


Til å være en thriller eller i hvert fall krim var den håpløst lite spennende. Den var kjedelig. Jeg likte den stort sett bare på grunn av insikten i kinesisk kultur og hverdagsliv, lite annet.