Det er ingen hemmelighet at jeg har vært litt "både og" når det gjelder First Law-trilogien av Joe Abercrombie. Jeg har gått og sett på bøkene i bokhandelen veldig lenge, men ble litt skuffet på begynnelsen av første bok, og omtalen min av The Blade Itself var ikke akkurat overbegeistret.
Men dette er andreboka. Vi kjenner karakterene bedre, vi kjenner settingen og skrivestilen til Abercrombie, vi vet at ting ikke nødvendigvis er rosenrødt. Og fremfor alt - det er ikke debutboka. Den burde være bra.
Ikke for det. Jeg endte opp med å like The Blade Itself ganske godt, men det var på tross av en del ting og ikke på grunn av dem.
I Before They Are Hanged må Glokta finne ut hvem som har fått den forrige Superior i Dagoska til å forsvinne, og det skal ikke vise seg å bli lett. Bayaz, First of the Magi, leder en gruppe som ikke kommer overens innad for å finne et mektig våpen. I the Union er nordlenderne en stadig større trussel, men det viser seg at med en mildt sagt inkompetent kronprins på lasset er nordlenderne en større trussel enn noensinne.
Det tok en stund før jeg kom ordentlig inn i boken. Det er lenge siden jeg leste The Blade Itself og jeg husket ikke alt. Og plutselig hadde jeg nesten ikke tid til å lese, og måtte ta opp tråden igjen veldig mange ganger. I tillegg er jeg i utgangspunktet skeptisk til "reisebøker", som en del av boken jo er.
Men.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd. Jeg synes samspillet mellom karakterene er realistisk, og jeg liker at de vokser og utvikler seg. Det var på mange måter en lettelse for meg å finne karakterer jeg "heiet" på, som jeg brydde meg om, til tross for deres dårlige sider. Spesielt var jeg begeistret for Luthars utvikling. Jeg kunne ikke fordra ham i bok 1, syntes han var mest en karikatur, men etter hvert i bok 2 blir han mer levende og mer utviklet etter hvert som han opplever ting. Jeg synes også at forholdet mellom Logen og Ferro var bra skrevet.
Dessuten er det imponerende at forfatteren klarer å få handlingen i denne delen av plottet, som jo stort sett består i å komme seg fra A til B, spennende. Det var ikke kjedelig, selv om forfatteren tydelig klarte å få frem det monotone i selve reisingen. Dette gjelder dels det som skjer i nord også.
Jeg syntes også at nordlenderne, altså ikke de the Union kjemper mot, men Dogman, Threetrees og så videre, var en genial gruppe karakterer jeg virkelig likte å lese om.
Jeg er litt nølende når det gjelder bok 3, som står ulest i bokhyllen min, etter å ha lest noen omtaler av den, men samtidig kjenner jeg at meg MÅ vite hvordan det går. Det tok sin tid, men jeg synes bøkene til Abercrombie har noe for seg likevel.
Quote of the Day
for én dag siden
4 kommentarer:
Jøss, du er den andre jeg kjenner som anbefaler Abercrombie. Får kanskje snuse litt på han, sjøl om det sies å være litt deprimerende.
Ellers har jeg vært litt inaktiv i bloggosfæra i det siste og konsentrert meg mer om Facebook. Men nå har jeg tenkt å snu litt på det. Har også fått meg en ny blogg, forhundrearsidaidag.blogspot.com, som jeg har tenkt å legge litt arbeid i. Får se hvor lenge jeg holder ut, men foreløpig er det iallfall ganske moro.
Ja, han er ikke den mest oppmuntrende forfatteren som finnes. Jeg skal til å begynne på treeren nå, men har hørt at det er i den det virkelig begynner å bli deprimerende, så jeg utsetter det stadig.
Spennende! Jeg har sett postene dine på Facebook, og det er definitivt interessant. Skal sjekke ut bloggen din!
Det er ikke så lett å holde på entusiasmen når man har holdt på en stund med bloggingen(jeg er faktisk ganske overrasket over at jeg fortsatt holder på med bokbloggingen), nei.
Nei, du har jo mange. Og alt er prega av en viss kvalitet. Man må vel ha litt tru på seg sjøl for å kunne legge slik kvalitet inn i arbeidet. Det har jeg slitt litt med i det siste. Men det hjelper å kunne sette seg ned og holde på med disse små historiene ei stund. Glemme seg sjøl med alle sine svakheter og mangler og være et helt annet sted og i ei anna tid. Hvis jeg kunne få noen lesere også nå, så...
Iallfall var det prima brød jeg nettopp fikk ut av ovnen ;-)
Jeg kan ikke egentlig si at jeg har så veldig tro på meg selv, men det er jo ting jeg virkelig liker å holde på med, så jeg tror det er der det ligger for min del. Men det tar tid å få lesere, i hvert fall for meg som ikke er flink til å kommentere på andres blogger.
Misunner deg litt bakeferdighetene dine. Jeg er heldig hvis jeg får et noenlunde spiselig brød ut av ovnen... ;)
Legg inn en kommentar